De verlosser uit Hvidovre van Kasper Colling Nielsen, ook wel de Deense Houellebecq genoemd, is een hoogst actuele roman over een samenleving die niet langer in staat is haar problemen op te lossen.
Europa verkeert in een noodtoestand. Financiële crises, pandemieën en klimaatverandering woeden, en net wanneer het erop lijkt dat het niet erger kan, barst de Vesuvius uit. Als gevolg daarvan omhult een gigantische aswolk het continent in totale duisternis.
In deze cruciale tijd voor de mensheid blijkt uit verschillende onafhankelijke analyses dat één man de wereld kan redden. Deze man blijkt de achtenveertigjarige mislukte dichter Allan Thornbum te zijn, die met zijn vijftienjarige kat Felix in een souterrain in Hvidovre woont. Allan telt het verkeer voor de kost en besteedt zijn vrije tijd aan het becommentariëren van gedichten die hij uit de bibliotheek leent. Op een dag klopt de sociaaldemocratische premier Bianca Didriksen op zijn deur en smeekt om zijn hulp. Ze legt uit dat experts van het ministerie van Financiën hebben berekend dat als Allan een gedicht schrijft, slechts één gedicht, hij de problemen van de hele wereld kan oplossen. Het enige is dat het Allan niets kan schelen.
Met een stijl die wordt gekenmerkt door fantasierijke en tragikomische verhalen over de existentiële omstandigheden en dilemma’s van het leven, wordt Kaspar Colling Nielsen (1974) dikwijls vergeleken met Michel Houellebecq, die over hem zei: ‘Er is nog iets waar hij goed in is, waar ik zelf ook behoorlijk bedreven in ben. Het is nogal subtiel: om echte feiten, zeer waarschijnlijke feiten en feiten die veel minder waarschijnlijk zijn, op hetzelfde niveau te plaatsen.’
Kaspar C. Nielsen, født 1974, har læst filosofi på SDU og er Cand. Merc. fil. fra CBS.
Kaspar C. Nielsen debuterede som forfatter med MOUNT KØBENHAVN i 2011. I 2013 udkom opfølgeren, fremtidsfortællingen DEN DANSKE BORGERKRIG 2018-24. Begge værker befinder sig i grænselandet mellem roman og novellesamling, hvori det groteske, tragikomiske og samfundssatiriske sammenflettes i unik fortællekunst.
Actuele maatschappijkritische roman die uitmondt in regelrechte satire, zo zou ik deze titel kunnen typeren. Volgens de Deense krant Berlingske is 'Nielsen een van de meest unieke schrijvers en denkers en daarom altijd de moeite waard om te lezen', en n.a.v. dit boek hoop ik dat uitgeverij Oevers meer van hem zal uitgeven.
De verlosser is dichter Allan die enkele uren per week verkeersteller in Kopenhagen is en al lang geen gedicht meer geschreven heeft. Tijdens zijn werk laat hij zijn gedachten de vrije loop over bijvoorbeeld duiven (daarom voelen de eerste bladzijden in vergelijking met de rest iets langdradiger) en ter intellectuele compensatie becommentarieert hij dichtbundels. Op dat moment weet hij nog niet dat hij de belangrijkste mens op aarde is. De eerste coronagolf met economische en sociale gevolgen is geweest, de klimaatcrisis is in volle gang en dan barst ook nog de Vesuvius uit. Er hangen dikke aswolken boven Europa en de economie stort in. Waar het idee vandaan komt, blijft in het ongewisse, maar plotseling staan er mannen in pakken aan Allans deur die hem een royale vergoeding bieden voor een gedicht omdat dat alle misère oplost. Wanneer hij weigert, "Ik schrijf niet op bestelling", komt het op regeringsniveau tot spoedberaad ("hoe kunnen we hem ertoe bewegen zonder dwang") en achtervolgt een woedende menigte hem op straat. De staatssteuntrekker kan geen kant meer op en schrijft toch maar iets.
Dacht Allan ervanaf te zijn, gaat alles op de wereld als een zonnetje, maar volgt iedereen hem weer vanwege vermeende genezende kwaliteiten en krijgt hij een torenhoge belastingaanslag. "Ik heb niet één kroon gekregen voor dat gedicht." "Maar bekijk het van hun kant: het is moeilijk te geloven dat je er niets voor hebt gekregen [...] dus het is aannemelijk dat je geprofiteerd hebt van de kickstart van de economie."
Door hem trekken boze mensen over de hele wereld naar de belastingdienst en banken. De problemen worden nog groter en dat lijkt misschien too much voor een roman, maar welbeschouwd vergroot de auteur een aspecten van de moderne samenleving uit en draait de rollen om. Waar cultuur in het echt een paar jaar geleden op de laatste plaats kwam, kunnen politiek, media en instanties er hier niet omheen. En een dichter die alleen maar een beetje rust wil voor zijn creativiteit, wordt willens en wetens tot een zondebok gemaakt en opgejaagd.
Afijn, interessant verhaal, lees vooral zelf hoe het afloopt. Met dank aan Femke Muller die de vertaling verzorgde.
Interessante, frisse en vaak humoristische kijk op onze actuele samenleving. Af en toe ook lekker absurdistisch. Aan de ene kant soms om te janken hoe onze maatschappij werkt, maar gelukkig valt er ook het een en ander te lachen. ‘Het boek der vooroordelen’ voegde wat mij betreft niks toe.
Adskiller sig fra øvrige bøger ved at være en gennemgående historie + karakter, frem for den tidligere novelle-agtige opbygning.
Det fungerer fint, omend slutningen bliver lidt skæv. I novellerne fungerer det fint at have korte slutninger der spiralerer derudaf, men det virker lidt sværere i romanformen.
Og den stærkt kritiserede frelserens bog er enorm sjov at læse med andre.
Tijdens de coronapandemie verergert de klimaatcrisis en barst tot overmaat van ramp ook nog de Vesuvius uit: een groot deel van het noordelijk halfrond wordt jarenlang door een donkere sluier van as bedekt. Niets kan het einde der tijden nog stoppen – alleen een bepaalde Deense dichter kan de mensheid verlossen door het simpelweg dichten van een gedicht. Ik had toen ik met dit boek begon niet verwacht dat ik een vervolg op het Evangelie zou gaan lezen. De religieuze verwijzingen liggen er dik bovenop (Mulisch zou ervan gaan blozen), maar toch heb ik van deze Deense Ontdekking van de hemel genoten. Kon poëzie maar echt al onze problemen oplossen…
Een hilarische, absurdistische satire over de positie van de kunst, de literatuur, de poëzie in onze westerse neo-liberale wereld. Hoofdpersonage Allan Thornbum zou volgens de berekeningen van de Deense regering met het schrijven van één gedicht een coronapandemie, een financiële crisis en de aswolken van de Vesuvius boven Europa kunnen verlichten. Hij weigert en een vriend, dichter Auto-Kim, wordt door de regering opgepakt om Thornbum onder druk te zetten. "Jullie hebben nooit iets voor de kunsten gedaan en nu moeten wij opeens iedereen redden? Manipulatieve fascisten!" Boze mensenmenigten drommen voor het huis van Allan en later zwicht hij. Het werkt en hij wordt een held, mensenmenigten aanbidden hem. Later blijkt hij ook nog met handoplegging te kunnen genezen en worden dichters de guru's van de 21e eeuw. Een compleet krankzinnig, fantastisch verhaal - zoiets heb ik nog nooit gelezen! Als kers op de taart sluit het boek af met "Het Boek der Vooroordelen" van de fictieve schrijver Bent Jorgensen, waarin op oergeestige wijze academici, aziaten, bankmensen, boeren, conservatieven, feministen, Groenlanders, homo's, journalisten, kleine mannen, witte mannen, kunstenaars, lelijke vrouwen, rijke mensen, schrijvers, veganisten en nog veel meer, volkomen gefileerd worden. Heerlijk geschift allemaal!
Denne boka minner meg litt om Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin, jeg har kanskje for dårlig fantasi eller innlevingsevne til å henge med på den ene absurditeten etter den andre. Det er lissom bare tull hele greiene. Eneste som manglet var at den sluttet med «og så våknet vi og alt var en drøm». Det føles litt som stilen til Erlend Loe kombinert med vittighetene til Nina lykke, bare first price-versjonen av disse kombinert. Ikke noe for meg.
Ik heb dit boek op de kaft gekocht, had geen idee waar het over ging. Langzaam kwam het besef dat ik een absurdistisch satirisch boek aan het lezen was. Dat moment van besef is leuk: lees ik het nou goed? Een berg van 2000 m bij Kopenhagen? Een dichter die door het schrijven van een gedicht de wereld kan redden van Corona en andere bedreigingen?
De 4 uit 5 is voor de roman, de appendix 'Het Boek der Vooroordelen' door de fictieve auteur en personage Bent Jørgensen voegt niets meer toe aan de voorgaande heerlijke satire op maatschappij en religie en had dus gewoon geschrapt mogen worden.
Dystopisk underholdning for viderekomne, men hold op det er sjovt. Litterær oplevelse? Nja, men ødelagt af grin flere gange. Især det sidste om fordomme er forbløffende groft på en sand måde. Og tænk hvis det bare var ét digt, der skulle til at redde verden?
Maailmanloppu kolkuttelee ovella kaikenlaisten globaalien katastrofien muodossa. Vesuviuksen purkaus on sylkenyt taivaalle tuhkapilven, jonka aiheuttaman pimeyden uskotaan jatkuvan vuosia. Korona mutatoituu koko ajan tappavammiksi pandemioiksi. Talouskriisit koettelevat maailmantaloutta ennennäkemättömien lamojen muodossa. Ainoa joka voi pelastaa Tanskan ja koko maailman on Allan, kissansa kanssa kellarissa asuva erakoitunut ja eläköitynyt ug-runoilija joka haluaa ainoastaan olla rauhassa ja kommentoida ja korjailla muiden runoilijoiden tekstejä. Omia runoja hän ei ole kirjoittanut vuosiin, mutta kaikki tutkimustulokset viittaavat siihen, että maailma pelastuu heti ja paremmat ajat saapuvat jos vain Allan kirjoittaisi vielä yhden runon.
Harmi vaan, sankarimme on hyvin vastentahtoinen sellainen, ja tappelee sitä enemmän vastaan mitä enemmän häntä yritetään maailmanpelastajaksi pakottaa. Ei auta Tanskan pääministerin uhkailu, kiristys eikä lahjonta, ei valtavat rahalliset houkuttelut, ei pihalla partioivat ihmismassat. Ja tästä Allanin raadollinen, tuskallinen ja messiaanisia kierroksia ottava matka vasta alkaa.
Allanin välillä hymyilyttävää ja toisaalta paikoin hyvin surullista Via Dolorosaa seuraava Esikaupunkien vapahtaja on semistä äijäkirjamaisuudestaan huolimatta ihan hauska yhteiskunnallinen satiiri, jossa absurdius ja ajankohtaisuus lyövät iloisesti kättä. Messiasmyyttiä, joukkohysteriaa ja milloin minkäkin pelon lietsontaa niin somessa kun perinteisessä mediassa kuvataan ajankohtaisesti ja tunnistettavasti. Kyytiä saavat myös kaikenlainen tekopyhyys, laumasieluisuus ja ihmisten halu saada helppoja ratkaisuja vaikeisiin ongelmiin. Kirja sisältää myös Allanin kaverin Bengtin työstämän Ennakkoluulojen kirjan, jonka avulla lukija voi pohtia omia ennakkoluulojaan. Muiden ennakkoluulojen kauhistelu on helppoa, omien asenteiden myöntäminen ja kriittinen tarkastelu huomattavasti vaikeampaa.
Det står dårlig til i Europa. På toppen av stadige korona-mutasjoner slipper Vesuv seg løs igjen og asklegger store deler av Norden. Det ser egentlig ikke ut til at en finner veien ut av dette.
På en hybel nedenfor Mount København sitter eks-poet og bilteller Allan med katten sin Felix. Travelt opptatt med å kommentere dikt, ikke på internett, men til sitt eget kartotek. Hva som foregår utenfor angår egentlig ikke han.
Uheldigvis har regjeringen regnet seg frem til at akkurat et dikt fra Allan er det som skal til for å løse opp til flokene. Allan selv derimot er ikke spesielt interessert i å skrive et nytt dikt, selv om det skulle redde livet til hundretusener av mennesker. En er da ikke kreativ på kommando?
Og så eskalerer det da. Voldsomt.
Colling Nielsen virker ikke forholde seg til noen regler eller grenser for hva han tillater seg å skrive ned. Skrønene hans har så langt hentet inn både ikke-materiell bronse og sølvplakett fra undertegnedes årskavalkader og denne havner ikke nederst denne heller for å si det pent.
Jeg ruller fem av seks h*sjsigaretter for Collings siste absurdgalleri.
øh, den er lidt svær. den var sjov, ja. tankevækkende, også ja. sådan lidt en nutidig og absurd panduro-vibe, det kan man vel godt lide. så kom jeg til Fordommenes Bog, det vedlagte bilag til sidst.. altså, meget af det var slående og gennemtænkt og egentlig grineren. meget af det var også bare, hvad skal man sige, uoriginalt og lavtslående. om race, er det jeg primært tænker på. det kønnede og klasse-kritikken var egentlig fedt, men åh, det er bare aldrig sjovt at joke om jøder, er det det? og er det ikke lidt pinligt, i 2023? særligt i det nuværende klima? man burde kunne gøre bedre, som forfatter. men måske er jeg for pOliTiSk KoRRekT. men beskrivelsen af Bent var genial, humoren var god, plottet var originalt. ville gerne anbefale, ville måske endda læse igen. nogle af fordommene til sidst var simpelthen bare... kiksede
Præmissen for historien er tæt på genial. Verden er af lave. Corona lægger afstand mellem mennesker, Vesuv er gået i udbrud og askeskyen hænger tungt over Mount København og alle dens beboere. Heriblandt Allan Thurnbum som er digter, men som primært får tiden til at gå med at ryge en smule hash og lave rettelser med rød kuglepen i andres digte, som han kopierer på biblioteket. Men SÅ opdager politikerne, at hele verden kan reddes, hvis bare Allan vil skrive et nyt digt. Men det vil Allan naturligvis ikke. Uanset hvad de lover eller truer med. Og hele folkestemningen vendes imod ham.
Desværre overgår præmissen det færdige resultat. Det er sort og satirisk, men det bliver også en smule langt i spyttet. Jeg kom simpelthen til at kede mig. Desværre.
Derfor ender vi - på trods af en sjov og skæv hovedperson og et godt setup - på 2 stjerner.
Those who struggle with the notion of fiction and everyone who is perpetually offended might want to give this book a skip. Do it not only for your own sake but also for the people who are sick and tired of reading cringeworthy reviews about how this or that book or writer isn't a 120% politically correct.
I enjoyed it thorougly. Up to some degree for the storyline, but mainly because Allan is rude and the Book of Prejudices is the best thing that has been published in a long time. Some might say that the last chapter is redundant, I think it saved the book from becoming too soppy and losing its grit.
Allan vil bare gerne lades være alene. Han vil tælle biler, komentere digte og passe sig selv i sit lille kælderværelse i Hvidovre. Men verden vil noget andet…
“Frelseren fra Hvidovre” er en genial fortælling, der forgår i samme univers som “Mount København”. Vi møder gamle steder og som de fleste andre af Nielsens bøger møder vi det absurde og surrealistiske, det vidensfiktive, det humoristiske og satiriske ikke mindst det varslende, guddommelige og samfundskritiske i det jordnære og genkendelige.
Gelezen op aanraden van Houellebecq. Ik hou van Kaspar zijn schrijfstijl! Waar Houellebecq al goed is in trieste situaties veel te grappig maken, gaat Kaspar nog iets verder. Ik vond vooral de eerste helft heel goed, waarin er nog niet zo veel gebeurde en het voornamelijk een portret van de dichter is. Ook moest ik erg lachen om de discussies over hoe belangrijk het bestaan van een gedicht is voor de mensheid.
Ik hoop dat er nog meer Nederlandse vertalingen komen.
Jeg finder bogen overfladisk og lommefilosofisk. Dermed ikke sagt, at jeg ikke grinede her og der, men helt klart en bog, som virker meningsløs og uinteressant. Hvad er det forfatteren vil sige os? Hvad sjovt er der ved at en særling får Kristus egenskaber i en katastrofe tid med pandemi og så et mega udbrud på Vesuv. Hvilket vores hovedperson også lige ordner - uden at gide. Fjollet.
En dejlig skør historie om digteren Allan, som helst vil leve sit ensomme, fattige liv i det lejede kælderværelse sammen med katten Felix. Men verden er ved at bukke under for corona, klimakrise og mange andre forfærdeligheder og den eneste som redde verden fra under er Allan. Han skal bare skrive et digt. Allan er Frelseren, som kan helbrede. En skøn historie at læse som lydbog.
Jeg prøvede.. men den var bare så kedelig - måske blir den bedre, men jeg magter ikke at pine mig selv mere. Det er ikke fordi den er dårlig som sådan, det er bare sådan lidt helle helle agtigt, og slet ikke noget for mig.
Meget skuffende. Lever slet ikke op til Den Danske Borgerkrig og Europæisk Forår. Den er overfladisk og det hele føles alt for useriøst, som hele bogen er lidt en joke for Kasper Colling.