Университетският професор и изследовател на религиите Бьорн Соваж е жестоко убит, а на местопрестъплението е открита неговата студентка Фредрике - пияна и дрогирана, в безпаметно състояние, с окървавен нож в ръка. Тя е основният заподозрян, но скоро се появяват доказателства, които тласкат полицията в друга посока. Полицейският инспектор Уд Сингсакер поема разследването и разкрива мрежа от страсти - изневери, алчност, обсебеност от езически религиозни ритуали. Открити са доказателства и престъпникът попада в ръцете на закона. Случаят е разрешен.
Седем години по-късно обаче, отивайки на почивка в планината, Уд Сингсакер и съпругата му Фелиша Стоун откриват труп, който подлага на съмнение резултатите от разследването на убийството на проф. Соваж. Обратите следват един след друг...
Погледът на пропастта от майстора на скандинавския Йорген Бреке е заплетен криминален роман с няколко изненадващи финала, които го превръщат във виртуозен шедьовър.
О, колко добре звучи анотацията на романа. С такъв интерес я подхванах... Но въобще не бях подготвена за ритуални голи танци на вещици, култове, скинари, наркотици... зависимост да се гледа сам спящ човек. Въобще не се оказа моето, следващата книга моля!
Jørgen Brekkes kanskje mest helstøpte kriminalroman i form av et svært godt plott, karakterdrevet handling, og en komprimert story skrevet med en effektiv penn. Boka har så mange farger i paletten. Det er mystikk, okkultisme, lukkede rom, skjøre sinn og drapsmotiver strødd ut på hvert eneste trappetrinn. I tillegg så balanserer romanen lekkert i grenselandet mellom klassisk krim og psykologisk thriller. Boka trigger leseren hele veien til å tro, til å gjette og til å fundere. Det er skrivekunst.
Noe av det som gjør denne fortellingen ekstra pirrende er at deler av gåten, og for så vidt løsningen, ligger i etterforskernes glemte minner. Han fikk hjernesvulst i 2009, og etter operasjonen har mye av minnet fra den tiden forsvunnet. Når saken han jobbet med den gangen han ble syk dukker opp igjen syv år senere, så må han tolke sine egne notater fra en etterforskning han ikke kan huske å ha gjort.
Et annet moment som krydrer denne kriminalromanen er å få lov til å dukke ned i de religiøse tonene som heksene i wicca-bevegelsen spiller på. Det er litt guffent, litt spooky og litt pirrende fremmedartet. Som sagt, det trigger meg som leser å få lov til å vandre i myteomspunne miljøer som dette, med all mystikken som denne bevegelsen liker å spinne rundt sin trosretning. Brekke skildrer dette helt gnistrende.
Jørgen Brekke leker med språket, og lokker med karakterer som interesserer oss, engasjerer oss og gjør oss nysgjerrige. Når det i tillegg er sitrende spenning hele veien, ja da blir det ikke mange minuspoeng i boka mi.
Brekke vever sammen tre drap til en spennende historie. En jente forgifter sin alkoholiserte far i 1997, en professor blir brutalt knivdrept i sitt eget hjem i 2009 og en kvinne blir funnet hengt på en hytte i Femundsmarka i 2016. Det er Odd Singsaker og Felicia som finner sistnevte, og Singsaker finner en sammenheng med mordet i 2009. På samme måte som «Menneskets natur» befatter ikke denne boken seg med gamle manuskripter og historiske hendelser langt tilbake i tid. Et tema i boken er Wicca, moderne hekse-religion. Boken er spennende med overraskende vendinger. Brekke skriver korte kapitler og hopper med jevne mellomrom frem og tilbake i de ulike tidsperiodene, mens historiene flettes gradvis sammen. Dette er en fortellerstil som kler denne romanen godt. Det er kanskje litt lite fokus på kriminalgåten i 2016 og karakterene vi har blitt kjent med i tidligere Singsaker-bøker er lite involvert. Det er kriminalsaken i 2009 som vies mest oppmerksomhet. Er man på utkikk etter en lettlest medrivende kriminalroman passer denne midt i blinken.
С разледването се заема Сингсакер и успява да го отведе до логичен завършек и осъдителна присъда, но изпуска една от нишките заради свой тежък здравословен проблем – тази линия обаче бе разказана много набързо, а имаше доста повече потенциал, мисля си. Основното действие се развива седем години след тези събития, когато в усамотена планинска хижа полицаят открива друг труп, свързан със случая, и му се налага отново да преразгледа своите изводи. И всичко останало скрито тогава започва да излизат наяве.
Jeg er ikke noen stor tilhenger av krim. Formatet kjeder meg som regel. Denne boken er såpass velskrevet at jeg likevel lar meg rive med og fortsetter å lese side opp og side ned for å prøve å skjønne hvordan alt henger sammen.
Jeg må si at denne boken ble ødelagt for meg når jeg leste alle de forferdelige løgnene om Wicca. Forfatteren har plukket noen sannheter og diktet opp masse rart, som får hekser til å virke som syke forbrytere. Dette syns ikke jeg er greit. Tenk hvis det hadde vært om en annen, større religon? Da hadde det jo blitt kaos. Sender epost til forlaget om dette.
Selve fortellingen var vel ok. Lettlest, og mange overraskelser, spesielt mot slutten. Men kapitlene er kjempekorte, og vi hopper frem og tilbake i tid hele tiden, noe som var ganske forvirrende.