Pythagoras læresetning, fotosyntesen og verdens syv underverker - grunnskolepensumet skal jo helst sitte. Men gjør det nå egentlig det? De fleste av oss har vel kjent på følelsen av at ting man kunne på rams en gang tiden nå har gjemt seg bort i hukommelsens irrganger. Noe av det er direkte flaut ikke å ha kontroll på, og det hadde jo vært kult å slippe å google elementær kunnskap på jevnlig basis? Her kommer løsningen! I denne boken har quiz- og IQ-mester Anne Lene Johnsen samlet alt det som et voksent menneske bør være utrustet med av kunnskap om både norske og internasjonale forhold. Fordelt på de klassiske skolefagene norsk, geografi, historie, samfunnsfag, matematikk, KRLE og naturfag går hun gjennom grunnleggende allmennkunnskap. Så: hvor mange stortingsrepresentanter holder vi oss med her til lands? Når var renessansen? Og ikke minst - hvem skrev «Ja, vi elsker»? Svaret får du i Det kunne jeg jo før - den nyttigste boken du noen gang har hatt i bokhyllen.
Boken virker tilsynelatende grei. Hvert skolefag har fått sitt eget kapittel, og det er en del eksperter på de ulike områdene som har kommet med informasjon. Boken er lett å lese, men jeg synes noen av kapitlene blir litt i overkant lange. Slik jeg forstår boken, skal den kunne gi litt informasjon om noen av de viktige tingene en har lært på skolen (mest sannsynlig), men glemt en stund etterpå. Jeg føler at en del av det som står i denne boken, ikke er noe som er viktig å gå rundt å kunne eller huske på. Ja, kanskje er enkelte ting artige fakta å kunne, og noe er nok nødvendig for å forstå en del andre ting, men jeg føler selv det er en del her som ikke trenger å være i boka, hvis den "kun" skal vi oss lesere det viktigste fra skolen, som vi "mest sannsynlig har glemt". Blant annet er de mer naturfaglige kapitlene mye lengre enn de mer samfunnsfaglige kapitlene. Jeg tror ikke det er veldig viktig å kunne mye om f.eks. bergarter, da er det heller en del andre ting jeg heller burde ha husket.
Forfatteren kommer med en del morsomme kommentarer og måter å skrive på, her og der, som gjør boken lettere å lese, og den føles ikke like teoritung. Her er noen av mine favorittsitater fra boka:
"Kosmos: Det samme som universet. Kosmos er gresk og betyr "orden". Det motsatte er kaos, som også er gresk og betyr "uorden"."
"(Alle mennesker har bein også i nesa, selv om det ikke alltid virker sånn.)"
"Etter at vi var ferdige med å helleriste oss, sånn cirka år 200 e.Kr, begynte vi å skrive runer."