Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi.
Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord».
Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.
Jeg har gått forbi statuen av Cissi Klein i parken på Kalvskinnet i Trondheim mange ganger når jeg har vært på bytur. Men jeg har ikke visst så mye om historien hennes, annet enn at hun ble deportert og drept i Auschwitz. Derfor ble jeg veldig glad da jeg så at det har blitt skrevet en bok om Cissi og familien hennes.
Cissi Klein var 13 år og gikk i 7. klasse da hun ble hentet av politiet på skolen fordi jødene i Midt-Norge skulle sendes med toget fra Trondheim, slik at de kunne nå fram til Oslo for å bli deportert med skipet Donau. Slik ble det ikke, for av en eller annen grunn ble jødene fra Trondheim sendt med toget alt for sent til at de kunne nå fram før skipet gikk fra kai i Oslo 26. november 1942. Jødene fra Midt-Norge måtte vente på neste skip som gikk i februar 1943.
«Ingen skal få se at jeg gråter» er en hjerteskjærende og grusom historie om skjebnen til Cissi Klein, hennes familie og hennes omgangskrets. Denne boka er veldig viktig! Dessuten får vi også høre litt om Julius Paltiel som overlevde Auschwitz. Jeg har fått høre ham fortelle om hans opplevelser da vi var på besøk i synagogen i Trondheim da jeg gikk på ungdomsskolen.
Vi må aldri glemme! Neste gang du er i Trondheim bør du besøke statuen av Cissi Klein som sitter på benken og venter utenfor der hun bodde.
Denne er veldig god og veldig vond. Cissis livshistorie fortelles parallelt med antisemittismens historie i Europa, fra pogromene i Russland til holocaust. Hva som skjer i Norge og skrives i norske aviser er med. Det er litt mange navn å holde styr på og det går litt i surr av og til, uten at det trekker ned. Viktig bok! Anbefales absolutt.
Dette er et svært grundig arbeid med mange gode kilder (noe som er grunnen til så høy ranking), men språket er dårlig og flyten er litt så som så. Allikevel viktig å belyse denne delen av norsk historie og det er gjort veldig bra.
A good book about a sad page of our history. With detailed descriptions, Geir Svardahl brings to life Cissi, her family, the places they have lived and the world around them. The narrator's voice creates a closeness to history. I experience this closeness in a strong way as I live myself in the town where Cissi grew up. Geir Svardahl is journalist which influenced the writing approach. All facts are carefully documented. There is a tremendous research work behind this story. I was very moved. It is a powerful narrative.
Elendig. Umulig å lese med mange skrivefeil, og hver andre setning har forskjellige hendelser som skjer, det bare forvirrer personen som leser boka. Bra kilder og veldig meningsfull tema, med informasjon som er ikke tilgjengelig på nett, men det er nesten umulig å forstå det på måten den ble skrevet på.
Mye om deporteringen av de trønderske jødene under 2.verdenskrig og historien til familien Klein. Lite om selve Cissi. Lite nytt om du kjenner hovedtrekkene fra før.