Ory gifter seg bare 17 år gammel, og går rett fra barneværelset over til ektesengen om bord på skipet til ektemannen, 30 år gamle kaptein Riber. Ekteskapet er i utgangspunktet dømt til å mislykkes, og skipsreisene de legger ut på, fortoner seg i stadig større grad som levende mareritt for begge ektefellene. Boken er en roman om kvinners lange vei til frigjøring, og regnes som et svært sentralt verk innen naturalismen og den kvinnefrigjørende litteraturen.
Amalie Skram (22 August 1846 – 15 March 1905) was a Norwegian author and feminist who gave voice to a woman's point of view with her naturalist writing. She moved to Denmark in 1894 where she settled in Copenhagen with her husband, the Danish writer Erik Skram. She is considered the most important female writer of the Modern Breakthrough.
A 17-year old naïve girl from a small village in Norway is married off to a 30-year old Danish sea captain who has had “a girl in every port.” She will live in a tiny cabin on the ship. The young woman was not only entirely ignorant of the facts of life, she did not even know she was supposed to sleep in the same bed with her husband (her parents had separate beds). The result is disaster --- shades of Chesil Beach by Ian McEwan.
It’s not only sex that disgusts her. The newly-married couple spends time in London before they sail, He wants to please her so he takes her to plays, clubs and restaurants where she is shocked by the dress and manners of the women she encounters. On the ship she develops a prurient interest in her husband’s former sexual affairs and wants details which he reluctantly provides. To his dismay, she demands more and more details.
To deal with the terrible situation she finds herself in, she turns in exactly the wrong direction – the Bible. She reads it everyday and finds her fears confirmed --- even though her husband loves her and intends to be faithful to her, his “…whole life was an uninterrupted chain of utter depravity and sin.” This all comes to an end in tragedy.
The title is apt: she feels betrayed by her parents leaving her in ignorance and by her husband’s past actions. He feels betrayed by her: “Why did you marry me?”
Strong stuff for Norway in 1892 when the novel was published. To some extent, the story is autobiographical. The self-educated author (1846-1905) who never had any formal schooling, married a sea captain at age 17. We are told in the introduction that she became the first Norwegian author - male or female - to write about sexuality. Her work was not well-received; even her friends told her it was “obscene, gloomy and sordid.”
A good story translated into modern English prose; short – my edition was only 130 pages.
Jeg begynte på denne boka uten å vite noen om den, og ble raskt fanget av mine egne fordommer. Jeg antok at det skulle være en roman om ei stakkars jente som ble gifta vekk til en grusom kar - men ble raskt veldig usikker på mine verdier da jeg sympatiserte mindre og mindre med jenta. Det viser seg at begge partene var forrådte, og at det var systemet boka var kritisk mot. Flaks!
Skram beskriver en situasjon jeg aldri vil kjenne på kroppen, og som jeg har minimal forutsetning til å forstå. Til tross for dette så føles det som om jeg kjenner den igjen og tror på den, men bare delvis. Uten at jeg vil gå inn på bokas slutt, så synes jeg at bokas (velretta) kritikk blir påsmurt så tykt etterhvert at den mista en del av sin troverdighet som et realistisk portrett. Kanskje kunne det gå så langt som boka beskriver, men jeg nekter å tro at dette er et representativ eksempel på den fæle situasjonen mange par var i (men heller et overdrevent eksempel for å understreke problemet). Det sagt så liker jeg begge karakterene. Den usympatiske Aurora/Ory er et gjenkjennelig resultat av en bobletilværelse, og dras mellom foraktet mot alt som går mot hennes verdier, og den samtidige nysgjerrigheten om det. Adolph Rieber med sitt grusomme raseri kunne lett blitt bokas skurk, men Skram passer på å yte ham rettferdighet ved å vise karakterens dybde.
Jeg tror boka kan fungere som et greit startpunkt om noen vil begynne å lese "klassisk" norsk litteratur, da både form og innhold burde være lett tilgjengelig for et moderne publikum. Innholdet er (bare) greit nok, og kan forhåpentlig gi mersmak for nye lesere.
den var kort og god, den forteller om en 17 år gammel jente som blir tvangsgiftet til en kaptein. den viser hvordan hennes inocense og uvitehet blir knust og FORRÅDT (get it?). det er egt veldig trist fordi dette er sånn samfunner var før. ungejenter blir isolert og holdt hjemme hele sine liv, alt er så privat, de vet ingenting om sex eller samfunnet utenfor sin lille bobble. også blir de sendt ut i verdene og adskilt fra sin familie helt plutselig.
anyways, leste den i sammenheng med en norskoppgave men vil absolutt anbefale dere å gi den en read (det er pluss i boka fra alle norsklærerene deres).
Utrolig sammensatt beskrivelse av et destruktivt ektepar. Polariserende to karakterer som skape ein sånn dynamikk der man gjerne får ein kjærlighet for begge to, til tross for en åpenbar sympati for den nygifte, Aurora.
Karakterene har virkelig personlighet, og scenene på sjøen i tillegg til de i Londons natteliv blir skildra levande ekkelt!
"Never could I have imagined that a child could be such a heartless executioner."
Read this for my term paper but genuinely a great read, Skrams descriptions are really evocative and the dialogue really poignant. Super short book as well!
This is one of my favourite books. The way Skram manages to portray Ory's marriage to an older man and her growing resentment towards him is brilliant! It is intriguing to see how the power relations between the two characters change throughout the novel. Ory's character terrifies me and fascinates me; from being a young and ignorant child she turns into a cunning woman who manages to free herself from a loveless marriage by guilt-tripping her husband to madness and suicide. Even the suicide is brilliantly described as it comes across as rather theatrical and almost humorous.
Den appen her er ikke særlig intuitiv brukte ti minutter på å finne ut av hvordan man skriver reviews. I tillegg er den stygg.
Leste denne boken på en dag til eksamen som skrives i skrivende stund. Det vil si, jeg prokrastinerer ved å skrive review.
Men å lese bøker på en dag er svært sjelden kost for min del. Har bare gjort det sånn en gang før, og jeg er ikke så motivert for litteraturvitenskapeksamen at jeg hadde klart det hvis ikke jeg synes boken var dritbra og det var den.
I tillegg fant jeg en ny Olivia Rodrigo sang igår fordi Victoria skulle på konsert. Den heter obsessed og passer veldig bra som soundtrack til denne boken. Den var helt rå. Boken altså. Sangen var også ganske bra. Tror Victoria var fornøyd med konserten. Hun sa i hvert fall det. Men etter å ha lest denne boken vet jeg ikke om jeg kan stole på folk lenger.
Så intressant bok. Den føles virkelig tidløs, med de relasjonskonfliktene. Jeg kjenner virkelig igjenn både Ory og Adolph. Boken er desto mer fascinerende når man får vite at den i viss grad (i høy grad?) er selvbiografisk. Det var også intressant å prøve å sette seg inn i hvordan det var i 1869. For eksempel, når det snakkes om sporvei var jeg nødt til å Google hvordan sporveiene så ut i en tid før elektrisitet og biler (de ble dratt av hester). Det arktiske språket var både spennende å bli litt kjent med, men det lagde desverre også en barriere. Noen ord som jeg prøvet å slå opp fantes ikke med i noe ordbøker og fra og til skjønte jeg ikke helt hva som skjedde. Et minus for meg var alt sjøspråk. Det føles så internt og jeg klarte ikke av å visualisere hva som var hva.
Flott med litt bibelsk begrunnet patriarki-kritikk. Men det er dessverre en ganske liten del av verket. Resten er jo mer sympati-begrunnet patriarki-kritikk, og det fungerer ikke på narsissistiske menn.
Tragisk og destruktivt portrett av et nygift ektepar som stiller uten forutsetninger for å forstå hverandre. Jeg liker fokuset Amalie Skram har på kvinners psykologi, seksualitet og kjærlighetsevne, men blir ikke overbevist av handlingsforløpet. Jeg forstår hvorfor Skrams bøker er tidløse, men føltes ut som om boka er en del av norskundervisningen på videregående framfor et tidsfordriv.
A really strange book, but somewhat good and intriguing; it's what I'd call a pretty decent book. For being as old as it is, it was actually easy to read, even though it was written in Norwegian, and I speak danish... I cannot quite wrap my mind around the meaning of the story, and to be quite honest then I do not like how you get the thought that it's Ory who is "oh so miserable", when it actually is Riber. But it's still a pretty good read that I would recommend, if you like old books about women's oppression in marriage.
Den er en bok som viser til naturalismen, og passer bra for skolen. Men jeg følte ikke helt at denne var noe for meg. Det gikk trådt for meg å lese den, men kom meg gjennom. Selv om den var tråkki for meg, viser den til et realistisk forhold på denne tiden. I hvertfall når man blir gift bort til en mann som en nesten 13 år eldre enn seg selv som også har seksuell erfaring, noe som Ory reagerer på i løpet av boka. Avslutninga ble jeg egentlig ikke så veldig overraska over jo lengre inn i boka jeg kom.
Honestly, the pacing is so interesting. Right when I was like oh wow this is going to get kind of intense, Riber k*lls himself by launching himself out the ship window, THE END? I can only expect that this was the ending Amalie Skram wanted more for herself because Betrayed is the most biographical than the rest of her other works. Miss girl was married off to a captain at 16 and had his spawns IRL. Kind of holds up to this day, maybe we can learn a thing or two from this.
Det ble litt mye til slutt. Overdriving, men jeg følte jeg virkelig kunne forstå karakterens følelser og både Ory og Ribers lengsler. Fungerer som samfunnskritikk. Mange par ble tvangsgiftet på 1800-tallet. Altfor unge jenter. I siste kapittel siterer Riber bibelen og sier «det er de Aurora/Ory en av de små jeg ikke må forføre» noe i den duren. Et eksempel på hvordan Skram trekker inn Realismens samfunnskritikk i Forrådt.
Read this for a self chosen school assignment, and was not at all disappointed! Such an important theme and well written characters. Ones opinion of said characters change throughout the book and the storyline, although a bit repetetive at times, is well written and exiting. A classic!
Dynamikken mellom hovedkarakterene var veldig intens og spennende. Aurora og Adolf var to motstridende deler som stadig gnisset opp mot hverandre og var aldeles dysfunksjonelle. Likevel ble ingen av dem gjort til skurken i boka, noe som ga historien en veldig nyansert preg.
Slutten var også som et støkk i hjertet og kom ganske uforventet. Her skal det leses mer Amalie Skram fremover!
What a book. Whaaaaaaaaaatttttt aaaaaa booookkkkkkkkk. Omfg. I don't meant to "tiktokify" this amazing piece of fundamental naturalist literature but if you like morally gray female leads who do a lot of questionable things then I think you'll LOVE Aurora. I kept swinging between pitying Ory and pitying Riber.