Alzheimer er skammens sykdom. Den vi ikke snakker om - ikke engang i bisettelsen. Men vi har ingenting å skamme oss over. Vi har ikke røkt, drukket eller ligget på sofaen mer enn alle andre.
Før jeg forsvinner er min historie om å leve med Alzheimers sykdom. Om angsten, om tanken på at jeg snart skal dø, ikke får følge jentene mine opp kirkegulvet og ikke se barnebarna mine vokse opp. Om å innse at jeg vil bli en belastning for mine nærmeste.
Dette er virkeligheten for hundre tusen mennesker med alzheimer i Norge. Trolig har vi nærmere en million «pårørende». Og det finnes ingen kur som virker.
Eller gjør det? I denne boka følger jeg min egen sykdom gjennom det første året og kjenner at en annen historie er mulig. Den handler om å bruke all energi på det som gjør meg glad (og det er mye!) og unngå alt som skaper angst, uro, press og sorg.
Mitt håp er at flest mulig av oss skal leve gode liv. Og at dem vi elsker og dem som elsker oss, skal møte livet for fulle seil og med solskinn på alle kanter.
Ingebrikt Steen Jensen, foredragsholder og Mr Stabæk, får diagnosen Alzheimer. Vi følger han gjennom reaksjoner, hans barn og lege skriver også sine kapitler, og vi ser oppturer og nedturer. Han er utrolig positiv. Engasjerende tema godt formidlet av en som har skoa på. Ikke stor litteratur
En bok full av liv og positivitet. Skulle ikke tro at han har fått en såpass alvorlig diagnose. En personlig bok til ettertanke selv om den ikke er noe stort litterær verk.
Modig bok! Og ekstra 'poeng' for at Steen Jensen slipper til både sine nærmeste og lege på slutten av boken. Da får man frem sykdommen fra flere hold enn 'bare' pasienten. Han bør egentlig komme med en oppfølger, om det er mulig. Når han skriver denne boken er diagnosen relativt ny. Hadde vært nyttig og interessant se hans refleksjoner over livet og sykdommen 'ett år senere'.
Det om Alzheimers er spennende, men litt mye random om fotball og livet hans ellers som ikke var så interessant. Viktig tematikk å belyse da, veldig glad for at denne boka finnes.
Papirutgave. Norsk, bokmål. Ingebrigt skriver personlig, rørende og opplysende om sin egen Alzheimer, nært også fordi mange i familien kjenner ham godt. Anbefales på det varmeste!