Studied Spanish and philosophy. Wrote seven plays and published two volumes of poetry. Tuyo es el reino was his first novel and has been translated in many languages.
Este livro consistiu numa muito agradável surpresa. Não é a primeira vez que uma cidade se torna quase como a principal personagem de um livro de ficção, mas descrever Havana como o faz Abílio Estevez, com uma crueza e ao mesmo tempo uma imensa tristeza mesclada com pinceladas de amor, não é fácil. Nunca fui a Havana, mas depois de ter lido este livro, parece-me que percorri essa cidade, decrépita, "velha", cheia de uma gente própria que a sente como sua e apesar de a criticar ela (a cidade) está sempre presente. O livro foi escrito em 2000 e a realidade de hoje não deverá andar longe da que aqui é retratada, embora possa a um curto prazo, haver modificações. É uma cidade cheia de "palácios", por vezes invisíveis e que apenas personagens tão concretas como surreais, como Victorio (o homossexual), Salma (a prostituta) e principalmente o admirável Don Fusco (o velho palhaço), conseguem vislumbrar e até vivem num deles - as ruínas escondidas de um velho e pequeno teatro - onde tudo pode acontecer...
I read this novel six years ago and enjoyed it but I can't say that I was mesmerised or moved by it. If anything I felt a little disappointed or, more honestly, disengaged. I am currently reading Virgilio Pinera's 'Renes Flesh' a novel originally published in 1952 and though comparisons are invidious, I am lost in wonder with Pinera while Estevez simply vanishes from my memory.
I am sure others will treasure this novel but I don't.
Some of it I loved, beautiful writing, and some I couldn't get through. I skipped a big chunk in the middle and read the last chapter. Oh well, it happens sometimes.
( Denne leste jeg på norsk med tittelen «De fjerne palasser», men den utgaven var ikke å oppdrive på Goodreads . Og jeg vet ikke hvordan man legger inn nye bøker. ) Noen ganger tar man bare en bok ut av bokhyllen man ikke har lest før og tenker; "Tja, la meg bare prøve denne." Jeg har blitt litt sånn innbitt leser som velger å lese ut en bok selv om den ikke appellerer så sterkt til meg. Sånn var det med denne. En fabulerende. poetisk, drømmende bok om tre skipbrudne sjeler i Havana. Dette ble en litt vel eksotisk og fjern leseopplevelse for meg med mange referanser jeg ikke har noe forhold til. Nesten litt sånn avantgardistisk tekst til tider. En handling var det jo, men utrolig mye annet også som jeg syns ble litt slitsomt å lese. Er rett og slett ikke vant til å lese slike bøker. Jeg leser nok for lite utenlandske forfattere og beveger meg nok helst i litt mer kjente landskap enn dette. Blir nok lenge til neste gang jeg leser en slik bok. Det ble litt kaotisk og uforståelig. #defjernepalasser #abilioestévez #aschehoug