På sin sterkeste er boken om Selmas anoreksi og hennes tilfrisking ved hjelp av familiebasertterapi ved BUP i Trondheim en subjektiv fortelling om hvordan selma og hennes mamma hadde når sykdommen herjet som verst. Dessverre stjeler andre hensikter for mye plass her. Selmas mamma er en lege, og tar til seg oppgaven å undervise publikum om spiseforstyrrelser, med nokså blandet resultat.
Unge Selmas åpenhjertig fortelling om sin sykdom er viktig lesning for de fleste, og hadde fortjent mer fokus. Boken er delt i tre deler: først forteller mamma Kari, så forteller Selma og tilslutt serverer Kari assortert informasjon og tanker om spiseforstyrrelser i vårt samfunn.
Når Selma får ordet inviterer hun leseren inni tankene til anorektiker. Det er sterkt lesning og skaper forståelse! Tusen, tusen takk for Selma!
Boken er blitt beskrevet som en støtte til familiene der spiseforstyrrelse herjer. Det er for mye å love. Boken åpner med mammas erfaringer i pårørenderollen. Dette blir forvirrende lesning der stilen ligner på en overlang julebrev. Motivet virker å være å forsikre datteren om at foreldre kommer ikke til å gi henne opp. Det forblir uklart hvilken nytte andre pårørende kan dra ut av denne kjærlighetserklæringen der rådene er på nivå med at «du orker hvis du må» og «det som ikke dreper gjør sterkere». Spesielt skuffende fra en fastlege. Er dette hennes attityde mot sine pasienter med tunge omsorgsoppgaver?
Det må understrekes at boken handler om anoreksi og poliklinisk behandling ved BUP. Spiseforstyrrelse blir ofte brukt som synonym for anoreksi, men denne boken handler nesten utelukket om anoreksi. Her bør det ha blitt tatt et valg.
En særdeles viktig bok, som kunne blitt MYE bedre.
I etterkant tenker jeg at også behandlingen hos BUP blir beskrevet veldig ukritisk. Som om enhver kritikk hadde vært ulojalt og risikert resultatet av behandling. I forskninger har pårørende vist delvis sterk kritikk mot behandlingen Selma gikk gjennom. Det er fint at Selmas familie er fornøyd med behandlingen, men det hjelper ikke andre familier å nytte av det, hvis negative sidene blir ignorert.