Pixley Mapogo ble sluppet 9. september 2009 og er den fjerde romanen om Jarle Klepp. Selv mener Tore at den første kvartetten om hans hovedkarakter nå er avsluttet.
Den foreliggende romanen foregår på 7-8 timer i løpet av en panikkartet kveld og natt i august 2009, der alt raser sammen for Jarle Klepp.
Det er vanskelig å skulle si noe om denne boka som jeg vet er Renbergs kanskje mest mislikte bok. På et punkt kom til jeg til en konklusjon om at jeg vet hva han vil, hva han prøvde på, og en del av meg ser virkelig hvordan han fikk det til. Jeg raste gjennom boka, provosert og interessert. Den fikk meg til å tenke. Og er det ikke nettopp det en bok skal gjøre? Jarle Klepp er en kompleks karakter og det vises godt her at ingen er perfekte. Å sette seg inn i skoene og de politisk ukorrekte tankene mennesker kan ha er en utfordring jeg ikke tør tenke meg at de fleste evner. Jeg leste denne boka etter jeg hadde lest Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen, noe som antagelig farget opplevelsen av å lese denne da den forberedte meg mentalt på å lese usympatiske tanker. Mange mener at Jarle Klepp ikke ligner seg selv i denne boka, men med tanke på handlingen og hva Jarle konfronteres med er det ikke unormalt å være litt ut av seg selv. Han konfronterer seg selv og det liker jeg. Likevel er det ekstremt forstyrrende å lese de vanvittige rasistiske og sjåvinistiske beskrivelsene som er til å riste på hodet av. Samtidig kler det akkurat denne boka og det gjør at jeg nå sitter igjen med et ganske ambivalent forhold til den. Jeg må helt ærlig si, godt jobba, Tore. Du gjorde definitivt noe med denne boka, så kan man vel argumentere hvorvidt det var bra eller ikke. At den får 4 stjerner kommer av provokasjonen, nysgjerrigheten, drivkraften, inspirasjonen til egen skriving, den tabubelagte handlingen og motet til å skrive en sånn bok. Takk for leseropplevelsen, den var både bra og forferdelig på samme tid!
Jeg var først veldig usikker på denne boka. Den var provoserende og språket irriterte meg i det første kapittelet. Men etter hvert som jeg kom mer inn i boka, ble jeg mer og mer dratt inn i den. Den har noen veldig morsomme partier, og noen interessante tanker rundt ting som mange ikke snakker høyt om. Jeg endte med å like den veldig godt, selv om Jarle er på sitt mest irriterende med tankene sine. Jeg oppfatter også Renberg som modig som har turt å skrive en slik bok, som er såpass politisk ukorrekt.
Veldig usikker på hva jeg syns om denne. Utrolig provoserende og irriterende til tider, men også særdeles god i andre partier. Fortsatt veldig glad i å høre Renbergs bøker på lydbok. At han leser selv, og gjør det med bravur, hever opplevelsen av boka.
Nææi... Hva? Hvaf-!?!? Er det...?!?! Hæ?!?! ER DET...?!?! NEI!!!! Vanvittig fjerde bok i serien om Jarle Klepp. Hele boka foregår 11. august 2007 når Jarle skal anmelde The Smiths gjenforeningskonsert i Oslo. Han får dessverre tankene andre plasser etter hvert, og det blir en lang og kaotisk natt i hovedstaden. Fantastisk godt og morsomt skrevet av Tore Renberg. Jeg skulle gjerne ha likt å ha lest konsertanmeldelsen til Hasse som ble refusert av Stavanger Aftenblad :-)
Jarle Klepp er en tufs, men bra bøker blir det! Dette er vel kanskje den Tore Renberg-boka jeg har det mest vanskelig med å forstå hvorfor jeg liker. Ekstra mange slitsomme monologer og mangel på sympatiske karakterer burde teknisk sett trekke ned, men jeg liker den virkelig godt likevel. Også litt morsomt at handlingen har "tatt meg igjen i tid", referansene her kan jeg faktisk kjenne meg igjen i, 2007 er et år jeg har litt bedre forutsetninger til å huske noe fra.
Trist, ubehagelig, ærlig. Veldig god bok. Kort og direkte, utnyttet veldig godt at det er ein bok der vi kjenner karakterene fra før. Jarle Klepp har det ikkje så godt med seg sjølv og er ikkje ein så fin fyr i denne boka heller. Prøver han egentlig å vere god? Og kor progressive er egentlig folk flest, sånn innerst inne?
God bok om rasisme, seksualitet, foreldrerollen og alderdom.
Her klarer jeg virkelig ikke å bestemme meg for hva jeg syns om boka. Den er like medrivende som den er provoserende, jeg er forvirra og irritert men kan aldri ikke være engasjert i måten Renberg forteller på. Jarle er på sitt dummeste, imponerende nok, og jeg vet ikke om det gjør boka utrolig bra eller relativt dårlig.
Jarle er som alltid en karakter du både hater og elsker. Renneberg skriver som alltid godt, og har noen både provoserende og tankevekkende avsnitt om ting mange kanskje kan kjenne seg igjen i. Noen av Jarles resonnementer er ganske dryge å lese seg gjennom, men handlinga er interessant og vil enkelte steder treffe deg godt inne i magen.
Jeg forstår hva Renberg prøver på med denne boka, men Jarle altså.
Jarle er for mye Jarle, ikke bare for sitt eget beste, men også for oss lesere. Det blir rett og slett for mye Jarle i løpet av de 12 timene handlingen i boka utspiller seg.
Noen betraktninger i de to tre siste kapitlene gjør det verdt å lese i seg selv, men Jarle altså. Du er så alt for mye for resten av verden.
Det var rett og slett en dårlig bok. Ingen gode karakterer, lange og kjedelig repetetive monologer, en usympatisk gubbete og rasistisk Jarle. En bok som ikke behøves, ikke passer inn og som ikke burde være i Jarle Klepp-serien.
Kul bok om en drøyt utfordrende natt for stakkars Jarle Klepp. Jeg humret opptil flere ganger, med tidvis behov for å ta en pute foran øynene (men det hadde vært idiotisk, da hadde jeg jo ikke kunnet lese videre).
[3.5/5.0] Bok 4 fortsetter i samme spor som bok 3, det vil si mer umoden og enkel Jarle Klepp som er langt fra så sympatisk og kompleks som han var i sin ungdom. Tore Renberg beveger seg til tider enda lenger inn i blødmeland og prøver stadig vekk å leke Erlend Loe. Er det 35-år gamle Jarle Klepp eller den middelaldrende Doppler jeg leser om? Heldigvis vender Renberg her og der tilbake til den mer seriøse, alvorlige og medrivende fortellerstilen han skreiv bok 1 og 2 i, og det redder totalinntrykket av boka. Jeg er fortsatt litt usikker på om denne fortellingen skal tolkes som et ekte døgn i Jarle Klepps liv, eller om det er gjenfortelling av en drøm han har hatt. Det er så mye som tyder på det siste: en fiktiv gjenforeningskonsert med The Smiths (i drømme er det lett å smelte sammen Morrissey-konserten på Øya i 2006 og gjenforeningskonserten til The Jesus and Mary Chain, et annet av unge Jarles favorittband, i 2007). Den tidligere ikke-mobb-kameraten-min-Jarles mange halvrasistiske utsagn – er det det ubevisste som tør å si ulovlige ting i drømmen? Jarle som må på tisse, veldig og lenge, men er redd for å gjøre det for kanskje gå glipp av starten av en konsert. Kanskje ikke noe en normal 35-åring vil gjøre, med mindre han drømmer.
To be honest, I didn't like it at all. It was a short Jarle Klepp-book, and the whole plot happened during one day. Jarle showed his darker, hidden racist side, and it was awful. Having read the previous books about him, you would think you had seen all of his bad sides, but really, you haven't. I hope I never meet someone as wounded and misguided as Jarle Klepp.
Tyngre bok å lese enn de tidligere romanene om Jarle Klepp, men det er verdt det. Tore Renberg skriver fantastisk flott, og for meg ble boken mer om å la seg bli oppslukt av stemningen enn om selve handlingen. Gleder meg til å sette igang med neste!
Misliker den nok mest fordi Jarle Klepp viser seg fra sin aller mest bedritne, gretne, gubbete, rasistiske, ekle side. Hele boka oppleves som temmelig meningsløs, platt og smått irriterende. Jeg ser ikke poenget med denne vridningen, og heller ikke boka.