Det er vanskelig å skulle si noe om denne boka som jeg vet er Renbergs kanskje mest mislikte bok. På et punkt kom til jeg til en konklusjon om at jeg vet hva han vil, hva han prøvde på, og en del av meg ser virkelig hvordan han fikk det til. Jeg raste gjennom boka, provosert og interessert. Den fikk meg til å tenke. Og er det ikke nettopp det en bok skal gjøre? Jarle Klepp er en kompleks karakter og det vises godt her at ingen er perfekte. Å sette seg inn i skoene og de politisk ukorrekte tankene mennesker kan ha er en utfordring jeg ikke tør tenke meg at de fleste evner. Jeg leste denne boka etter jeg hadde lest Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen, noe som antagelig farget opplevelsen av å lese denne da den forberedte meg mentalt på å lese usympatiske tanker. Mange mener at Jarle Klepp ikke ligner seg selv i denne boka, men med tanke på handlingen og hva Jarle konfronteres med er det ikke unormalt å være litt ut av seg selv. Han konfronterer seg selv og det liker jeg. Likevel er det ekstremt forstyrrende å lese de vanvittige rasistiske og sjåvinistiske beskrivelsene som er til å riste på hodet av. Samtidig kler det akkurat denne boka og det gjør at jeg nå sitter igjen med et ganske ambivalent forhold til den. Jeg må helt ærlig si, godt jobba, Tore. Du gjorde definitivt noe med denne boka, så kan man vel argumentere hvorvidt det var bra eller ikke. At den får 4 stjerner kommer av provokasjonen, nysgjerrigheten, drivkraften, inspirasjonen til egen skriving, den tabubelagte handlingen og motet til å skrive en sånn bok. Takk for leseropplevelsen, den var både bra og forferdelig på samme tid!