Jens Oder Flirum, senhor Yenso, vender tilbake til Europa etter flere år i Sør-Amerika, for å gjennomføre Den Store Planen. Boka handler om kollisjonen mellom to kulturers naturerkjennelse og verdigrunnlag, vevet inn i hovedpersonens egen streben etter innsikt og forståelse.
Gert Hermod Nygårdshaug is a Norwegian author. He has written poems, children's books and novels, and is in particular known for the series of crime novels featuring the gastronomer amateur detective Fredric Drum.
Nygårdshaug's writing enjoys a diverse background from his extensive knowledge and travelling, in particular in South America. Ancient cultures, archaeology, fly fishing, gastronomy and wine are some of the recurring themes in his novels based on his own personal interests and hobbies.
In 2004 the South African film company Lithium Entertainment bought the film rights to four of Nygårdshaug’s books: Mengele Zoo, Himmelblomsttreets muligheter (Heaven’s Flower Tree), Prost Gotvins geometri (Priest Gotvin’s Geometry) and Afrodites basseng (The Pool of Aphrodite).
The eco crime novel Mengele Zoo (1989) was in 2007 voted "the People's Favourite" during the literature festival of Lillehammer.
Nygårdshaug resides in Lier, and has been a minor ticket candidate for the political party Red.
Déroutant. Décevant. Et parce que décevant, irritant !
J'ai lu le tome 1 de cette série il y a pas mal d'années et je m'en souviens toujours. Etant donné le nombre de livres que je lis, ça veut dire beaucoup. Le zoo de Mengele m'avait surprise, prise aux tripes et est toujours resté dans un coin de ma tête après tout ce temps. Forcément, quand j'ai vu la suite, j'ai sauté dessus et l'ai mis sur mes étagères "à lire"... où il est resté jusqu'ici. Ca arrive.
Le début m'a prise de court : un type, Jens Oder Frilum, est dans une prison, on ne sait pas trop pourquoi, et forcément, il rêve de s'évader. Il pense à beaucoup de choses, pendant beaucoup de chapitres (les chapitres du roman sont très courts), et au bout d'un moment, je jette un oeil vers le milieu du livre pour voir s'il sera toujours enfermé : la réponse est non. Je continue. Bizarrement, il est enfermé non loin de Stephen Hawking - pardon, d'Eagleking - très âgé et ils ont une conversation métaphysique qui me dépasse avant qu'Eagleking refile une formule convoitée par le monde entier à son co-prisonnier. Ah ? Bon.
Puis hop, on part en arrière, quand Jens Oder Frilum (son nom est toujours cité en entier) était au Brésil dans un village perdu au fond de la jungle afin d'y récolter des specimens de fleurs et d'arbres pour sa fondation. Comme dans le Zoo de Mengele, des blancs arrivent et ça tourne mal. Sauf que dans le Zoo de Mengele, ça m'intéressait nettement plus. Là, j'ai l'impression d'avoir une copie délavée de l'histoire précédente. Même si Mino revient (du tome 1), ça n'arrange l'affaire.
Puis hop, on part encore plus en arrière, quand Jens machin était ado en Norvège, un bon à rien qui se retrouve inculpé d'un meurtre qu'il n'a pas commis. Il n'a jamais souri, jamais ri, ne s'intéresse à rien sauf à la bière et au sexe. Une fois en prison, une fois sobre, il n'a pas grand-chose d'autre à faire que lire, s'intéresser à divers sujets, bref acquérir des connaissances. [Là, je me suis fait avoir quand il a parlé de la "bibliothèque noire", une bibliothèque où auraient été recueillis des textes interdits. Un moment, j'ai pensé "Quoi ?! Une bibliothèque que je ne connaîtrais pas !" et j'ai cherché. Je n'ai trouvé qu'un roman portant ce titre et, forcément, "La bibliothèque la nuit", pas de bibliothèque cachée. Mon honneur de bibliothécaire est sauf.] On finit par comprendre où il a trouvé l'argent pour bâtir sa fondation.
Puis hop, on retourne à la prison. Il en sort d'une manière absolument pas crédible et les coïncidences s'enchaînent.
Un truc qui m'a vraiment énervée : quand l'auteur raconte quelque chose et qu'il se sent obligé d'ajouter "C'était beau." Si c'est vraiment si beau que ça, on n'a pas besoin qu'on nous le souligne ! Le Front national celtique aussi, allez savoir, ça m'a énervée, les Le Pen aux infos ça suffit déjà et c'est une Bretonne qui le dit. La seule chose qui m'a plue (et encore, j'ai vu mieux), c'était les perroquets qui parlaient à la place de la femme muette. Original et inattendu. Mais bon, ce livre est une déception *majeure*. J'attendais beaucoup mieux qu'un bouquin vaguement éco-thriller avec des penchants vers le surnaturel. J'ai surtout eu l'impression que l'auteur lui-même avait écrit ça sous l'influence de la drogue, d'où les hallucinations des personnages et la narration hachée pseudo-poétique ? Ceci dit, il y a un tome 3. Avant de me fourvoyer, je suis allée me renseigner sur Babelio et autant le tome 2 a déçu beaucoup de monde (ha !), autant le 3 a l'air d'être meilleur. Donc, je lirai le 3. Mais du coup, maintenant, je me méfie ! Grosse, grosse déception, je ne le répéterai jamais assez, lisez plutôt Le zoo de Mengele.
Jens Oder Flirum fra Flirumbygda i Norge vokser opp uten mål og mening. Halv kriminell. Blir uskyldig satt i fengesel og finner en ny rettnig i livet. Fra Norge til Portugal til Danmark til Brasil og tilbake til Europa igjen.
Dette er en dramatisk og politisk bok med heftig kritikk av århundrer med europeisk imperialisme og utnytting av folk og miljø.
Dette er en bok med et budskap. Et budskap som er mer aktuelt nå enn da boka kom ut i 1995. Spesielt med tanke på terroraksjonen 22.7.2011 er denne boken igjen svært aktuell. Dessverre. Jeg anbefaler også å lese Gert Nygårdshaug kommentar i Dagsavisen Nye Meninger om dette, hvor han også refererer til Himmelblomsttreet.
Innholdet i boken har i iallefall fått meg til stoppe opp å tenke litt. Og det er det som er fint med Gert Nygårdshaugs bøker; de er ikke bare underholdene - de tvinger deg også til å tenke.
Boka er skrevet delvis kronologisk baklengs. Det gjør det hele mer interessant og jeg synes ikke dette er vanskelig å følge med på i det hele tatt. Det er hele tiden klart hvor man befinner seg i historien.
Artig er det at en rekke kjente personer, både døde og levende, dukker opp i historien uten at dette blir komisk eller ødeleggende. Det er mange ting i boken som gir rom for tolkning, er det umulige mulig eller er det bare en omskrivning for noe annet?
Boka handler mye om regnskogen, og det er tydelig at Nygårdshaug vet hva han skriver om. Det er interessant å lese om planter og dyr, urinnvånere og levesett. Men mest av alt sitter jeg igjen med en følelse av at boken er en kritikk av kapitalistisk tenking som skaper store ulikheter, noe som igjen fører til nasjonalisme og ekstremisme. Skummelt.
Men boken er også enkelt og greit en forrykkende spennende og merkelig roman. Uforutsigbar! Hva venter du deg når hovedpersonen skal bryte ut av sitt fengsel i begynnelsen av boka? Action, kuler og krutt? Nei, isteden startes en filosofisk duell med en av verdens mest kjente nålevende vitenskapsmenn om universets opprinnelse. Ut av dette vinner Jens Oder Flirum noe stort - nemlig svaret på det store "hvorfor".
Svaret på hva dette er og hvordan han bruker denne kunnskapen til å komme ut av fengselscellen.. ja det må du lese selv. Jeg tipper du blir overrasket og også godt underholdt av mange store og små finurligheter underveis i historien.
Dette er kanskje den beste boken jeg har lest i år. Fortjener absolutt 5 stjerner og anbefales på det varmeste.
PS. Jeg anbefaler å lese bøkene i rekkefølge i denne serien. Først kommer "Mengele Zoo", så kommer "Himmelblomsttreet" og til sist kommer "Afroditets basseng"
Hmm Ikke like gøy å lese som Mengele Zoo, men det er allikevel verdt å lese Mye negativt om vestlig kapitalisme, en del (vanskelig ehe) filosofi og masse kontrafaktisk historie Yenso < Mino, skulle gjerne hatt mer Mino
Kan kanskje strekkes til en 2,5 👍🏻 Jeg likte Mengele Zoo så godt, men dette var not it altså. Mitt største problem er at historien er gjennomsyra av hovedpersonens til tider store white saviour-kompleks og sin kvinnefiendtlighet. Det er ikke en kvinnelig karakter i denne boka som ikke skal ligges med (for her er det utgreiinger om hvordan hovedpersonen har ligget med typ alle i Nord-Europa), og det er ikke snakk om at en kvinne kan gjøre noe annet fornuftig enn å føde barn, lage mat og hjelpe hovedpersonen med simple oppgaver. Det blir komplett med litt rasisme og heftig religionskritikk, og det distraherer meg veldig fra handlingen. Handlingen er i grunn interessant, men det er veldig mye avsporinger her om planter og arter og ting jeg ikke synes er megainteressant. Det er en del kontrafaktiske historier, kriger og personer som jeg sliter med å skille fra det som virker som viktige, faktiske hendelser som forfatteren vil få frem. Det er også forklart i in medias res, og jeg forsto ikke bakteppet i boka før jeg nærmet meg slutten. De siste 50 sidene begynte faktisk å bli ganske bra, og nærmet seg spenningen i Mengele Zoo, men det var det. Flere gode bikarakterer, men jeg KLARER IKKE hovedpersonen!!! På toppen av det hele synes jeg klimabudskapet drukner i alt jeg beskrev over og jeg ble ikke nevneverdig mer bekymret for klimaet etter å ha lest om tidenes mest dystopiske klimakrig ❤️
Forventningene var høye etter Mengele Zoo, men den lever ikke helt opp. Kanskje hadde jeg for store håp, iallefall hadde jeg en ide om at Mino skulle være drivkraften gjennom triologien. Denne ledes av annen hovedkarakter, og helt til midtveis i boka (en seig og lite page-turner av en førstehalvdel) før Mino introduseres.
Denne boken er oppdelt i mye kortere delkapitler enn første bok, som i og seg er et forståelig forfattersk grep, ettersom det eventyrlige og henrivende som drev første boken her er helt borte imo. Det politiske bakteppe og kritikken av vestens (Europas) drift og påvirkning de siste århundrer er mer tilstede, og er vel hovedbudskapet her mer enn den vakre fortellingen som også var inkorporert i første boks historie.
Alt i alt en god bok, et viktig budskap som får leseren til å tenke. Den mister siste stjerne på eventyret og vakkerheten som var mer pregende i Mengele Zoo.
Etter å ha lest Mengele Zoo sikkert 5 ganger siden jeg var 14 år leste jeg endelig oppfølgeren! Hadde ikke høye forventninger, men jeg ble relativt positivt overrasket ut gjennom boken. Den er veldig annerledes enn Mengele Zoo, men du merker samme drivet boken har, og jeg synes den nye vinklingen var kul oooog ikke minst lærerik!! Hvem vil ikke flytte til jungelen og studere planter etter å ha lest dette🤣 Skikkelig inspirerende og viktig bok💥💥
Så innmari skuffende oppfølger. Jeg virkelig elsker Mengele Zoo. Her drukner den gode historien og alt det gode potensialet i male gazing, James Bondske karakteristikker og utdaterte beskrivelser. Det er ney fra meg, dessverre <\3
Spennende oppfølger til Mengele Zoo! Nygårshaug har en fascinerende skrivestil, med hopping i tid og en rekke detaljer som plutselig går opp og karakterer du blir glad i. Nå må jeg bare lese neste bok i serien!
První přečtená kniha v roce 2021. Tato kniha je volným pokračováním knihy MENGELEHO ZOO. Kniha má 5 kapitol, je psána retrospektivně, jedná se o ekologický thriller. Upřímně řečeno mě trochu vyděsilo hodnocení této knihy na Databázi knih, ale nicméně mě to neodradilo od četby a udělal jsem dobře, že jsem si knihu přečetl. Čtenáři v předcházejících komentářích píšou, že knihu nedočetli, že to bylo na ně příliš. Je pravda, že v některých pasážích se objevují filosofické otázky, které jsem také všechny určitě nepochopil, ale knihu bych kvůli tomu určitě nezatratil, a rozhodně bych ji dal šanci. V knize se také vyskytuje politika, kritika Evropské unie (Norsko není členem EU) a podobně, takže tyto prvky mohou některým čtenářům vadit. Také nemám rád politiku v knihách, ale v tomto románu je to podle mého názoru nezbytné pro dokreslení celkové situace. Z některých popisů erotických scén včetně určitých výrazů jsem také nebyl nadšený. Určitě by se této knize dala vytknout řada věcí, ale když nad těmito částmi přimhouřím oči, tak to byl pro mě určitě zajímavý příběh, na který si čtenář, pokud se rozhodne tuto knihu číst, musí udělat více času a nikam nespěchat. Závěr knihy byl napínavý, nedokončený. Určitě si budu chtít přečíst 3. díl z této série až vyjde v ČR. Knihu hodnotím na 90 %.
Hlavní postavou je JENS ODER FLIRUM, který se setkává s MINEM, se kterým jsme se seznámili v prvním dílu. Musím upřímně říci, že jsem fandil hlavním hrdinům, protože bojovali za dobrou věc – za záchranu deštných pralesů, schvaloval jsem všechny postupy, které si naplánovali, ačkoliv bych asi neměl, ale já jim prostě držel pěsti, aby se jim všechno podařilo. Velké nadnárodní společnosti si brousí zuby na deštné pralesy, protože moc dobře vědí, že by vydělali velký balík peněz. Nehledí na to, že by zničili ekosystém, zničili by rostliny, které třeba jinde na světě nerostou a které mohou v konečném důsledku pomoci člověku například v boji proti rakovině nebo dalším nemocem, ale musí být důkladně prozkoumány a otestovány. Nehledí na to, že vezmou domov domorodcům (Indiánům), kteří tam žijí po celé věky. Ženou se jenom za ziskem. V otázkách ekologie zachovávám střízlivý úsudek, protože si myslím, že všechno by mělo být vyvážené, nic by se nemělo přehánět, ale z druhé strany ani podceňovat. V případě deštných pralesů si však myslím, že by měly být zachovány a stromy by se neměly kácet. Tím si lidé podkopávají půdu pod nohami a mohlo by to mít katastrofální důsledky pro celou Zemi, pokud bychom dopustili, aby se deštné pralesy vyplenily.
Nejvíce se mi líbily části z džungle. Dočetl jsem se o různých zvycích a rituálech tamních obyvatel, líbilo se mi sbírání vzorků různých rostlin a odesílání do laboratoře, líbil se mi zápal pro dobrou věc u našich hrdinů. Život v džungli musí být zajímavý, ale také náročný. Určitě bych měl strach hlavně z hadů. V džungli se určitě nachází nespočet jedovatých hadů!! Pokud bych se čistě teoreticky rozhodl někdy navštívit deštné pralesy, musel by mě určitě doprovázet nějaký domorodec, abych se nezatoulal a v případě jakýchkoliv nesnází by mi mohl pomoci. :)
Čtenáři, kteří četli knihu MENGELEHO ZOO a líbila se jim tato kniha, tak jsem přesvědčen o tom, že se jim bude líbit také kniha STROM NEBESKÉHO KVĚTU. Z mého pohledu jsou knihy na stejné úrovni, možná Strom nebeského květu ještě o kousek předčí knihu Mengeleho zoo, ale je to samozřejmě otázka názoru. Některým čtenářům můžou některé popisy připomínat sci-fi, ale mě to vůbec nevadilo, právě naopak to bylo pro mě zajímavé. Přimlouvám se za to, abyste dali této knize šanci, a pokud pocítíte, že to není čtení pro vás, že je toho na vás příliš, jednoduše řečeno vás kniha nebude bavit, tak můžete knihu kdykoliv odložit. Každopádně kniha si zaslouží, abyste ji dali šanci. :)
Denne er vanskelig å gi en rating på. Noen deler var nydelige, andre motbydelige. Men tror jeg lander på 4 stjerner, for den er godt skrevet.
Historien er litt tung å komme inn i, fordi det skjer i Europa, men med en annen utvikling av historien de siste årene. Nå er det krig mellom nasjonalister, unionister, separatister, fascister etc. Kanskje jeg hadde skjønt mer hvis jeg hadde lest Mengele Zoo først?
Hovedpersonen er Jens Oder Flirum, og han er ganske filosofisk anlagt. Han får også sjansen til å diskutere filosofi, og det er interessant, om enn litt tungt. Så hopper vi til da han bodde i Brasil, og denne delen av boka liker jeg veldig godt. Etter hvert får vi også høre om Jens Oder 17 og 27 år, og denne delen hadde jeg store problemer med. Jeg skjønner poenget, men det er her jeg tenker at jeg ikke behøver å lese bøker av gamle, hvite menn. Heldigvis tar det seg litt opp igjen.
Leste første gang i 2011 og har et minne om at jeg likte denne veldig godt (på samme måte som Mengele Zoo). Jeg har jo lyst til å gi denne en bedre score, men det er flere ting som trekker ned.
1. Handlingen in medias res i første del gir ikke god nok kontekst, og fanget heller ikke meg nok til at jeg synes oppbyggingen er riktig.
2. Hver gang en del begynner virkelig å fenge så hopper man til en annen epoke, og det føles ut som man er «tilbake til start»
3. En del kapitler og formuleringer, spesielt når det gjelder politisk situasjon i verden er for omfattende, men allikevel for lite informative - så det oppleves ikke som man har et godt nok bakteppe for historiens øvrige utvikling
Alt i alt en grei bok, men er nok en del år til jeg kommer til å lese den på nytt.
I begynnelsen var det en seig pine å komme seg gjennom de tunge sidene, men jeg visste at den bød på noe mer, så jeg fortsatte. Og, jeg hadde rett. Kapitlene inneholder veldig forskjellig type epoker fra hovedpersonens liv, baklengs, til vi til slutt fortsetter der første kapittel stanset - bare med mye mer innsikt enn før. Noen epoker var mer underholdende å lese om enn andre, og en hver som leser boken vil sikkert ha sine favoritter eller være uenige om hvilke. Fra side 350 cirka begynner spenningen for alvor å ta seg opp, og derfra synes jeg det gikk like fort (at sidene bare flagret av gårde) som gjennom hele Mengele Zoo. Jeg kommer allerede nå til å kaste meg over Afrodites Basseng.
Kanskje ikke fullt så god som Mengele Zoo, men Himmelsblomstreet er fortsatt en ekstremt underholdende bok! Gleder meg til å lese resten av Mino-serien. Forøvrig appellerer bøkene veldig til den siden av meg som satt i kinosalen i 1999 og fistpumpet da bank- og finansbygningene ble sprengt sønder og sammen på slutten av "Fight Club"...
Glad i skrivemåten, men karakterene og plottet i Mengele zoo overgår Himmelblomsttreet. Fortsatt en godt gjennomført roman, har planer om å lese hele serien:)
Føles ikke særlig som en oppfølger til eneren de første 200 sidene, men likevel engasjerende og lærerik. Nygårdshaug briljerer med kunnskaper om biologi og latin-amerikansk kultur.
Denne boken er fristående fortsettelse på "Mengele Zoo". Det er ikke Mino som er hovedpersonen - skjønt han forekommer, heldigvis - uten Jens Oder. Det tar lang tid å komme inn i historien, da den begynner i slutten. Det er vanskelig å få med seg hva som skjer. Historien er ikke kronologisk, men den blir lettere å følge etter hvert. Den når aldri Mengele Zoos høyder, men er til steder minst like brutal.
Gert Nygårdshaug får meg til å tenke. Hans tanker om naturen er storslåtte og (etter min mening) riktige. Boken kommer tregt i gang og det tok tid før jeg klarte å engasjere meg i historien, men omtrent midtveis i boken ble den virkelig god. Gerts beskrivelser av indianernes kultur og filosofi er meget interessante. Hans kritikk av kapitalismens forhold til naturen er modig.
Jag VILL inte ge denna en femma, för flera gånger fick jag lägga den ifrån mig i flera veckor för att jag inte orkade med den tunga känslan som den lämnade efter sig. Men i slutändan kan jag inte ge den något annat. Få böcker har slitit mig så mellan olika sinnestillstånd - från yttersta glimrande vackra magi till dystraste depression över världens tillstånd. En bok värd att läsa.