Boka inneholder sju noveller som skildrer ensomhet, pubertet og guttesinn, forhold mellom foreldre og barn, mellom mann og kvinne, mellom eldre og yngre, forhold som er preget av skam og skyldfølelse, lengsler og savn. Novellene formidler hvordan mennesker prøver å dempe lengslene sine ved hjelp av erstatninger - surrogater.
Bjarte Breiteig er fra Kristiansand, født 1974. Han studerte fysikk ved NTNU i Trondheim i to år før han begynte på litteraturvitenskap og deretter på Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han tok mellomfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Breiteig er blant landets mest kritikerroste novelleforfattere og utropt til en av de viktigste yngre litterære stemmene fra det siste tiåret. Han har skrevet tre novellesamlinger -"Fantomsmerter" (1998), "Surrogater" (2000) og "Folk har begynt å banke på" (2006). Alle er blitt rost av et samlet kritikerkorps. Debuten fra 1998 ble honorert med Aschehougs debutantstipend, i 2000 ble han nominert til Brageprisen, i 2003 ble han utpekt til Bjørnsonfestivalens representant i det europeiske festivalsamarbeidet Scritture Giovani, i 2004 fikk han Anders Jahres pris for yngre kunstnere, og han er tildelt Mads Wiel Nygaards legat 2006. Med "Mine fem år som far" (2014) skrev han sin første roman, som han har fått svært gode kritikker for. Boken var nominert til P2-lytternes romanpris.
Knapp gehaltene Kurzgeschichten von Menschen die sich selbst und manchmal auch andere belügen. Ausgesprochen filmische Erzählweise. Breiteig schreibt ums Thema herum und erzeugt damit einen subtilen Sog hin zu einer Lücke, in der sich die eigenen Empfindungen entfalten können. Die Geschichte vom Arbeiter der vor seiner Pensionierung noch einmal duscht, war für mich warscheinlich das Highlight. Sehr schöne Buchgestaltung mit tollem Peter Phobia Cover. 4,5 Sterne.