Gert Nygårdshaug skriver normalt bøker som både er underholdene, lærerike og engasjerende. I Mino serien skriver han bla om konsekvenser på mennesker, miljø og natur når kapitalismen løper løpsk. Alt pakket sammen i en spennende og underholdene historie.
Det er forventninger om slike kombinasjoner som gjør at jeg stadig vender tilbake til bøker av denne forfatteren.
Denne boken, klokkemakeren, er derimot unttaket fra dette skjema.
Her treffer vi den pensjonerte urmakeren Herr Mussenden som bor i en mellomeuropeisk by sammen med sin kone. Hun er lærer i matematikk. Han er hjemme og pusler i hagen og steller med urene sine. Han har nok med årene blitt nokså litt spesiell og er nok ikke helt enkel å leve sammen med.
Herr Mussende har sine vaner som han følger slavisk. Stå opp på riktig tidspunkt, spise frokost, mate noen kuer på veien for å treffe venner på en kafe og så hjem å vente på sin kone som kommer fra jobb. Til og med det å elske med sin kone skjer etter et fastlagt mønster og ritual.
En dag kan kikker ut av kjøkkenvinduet ser han at kirketårnet er borte. Der kirken skulle ha stått er det nå bare et stort sirkelrundt hull rett ned i bakken. Et synkehull i jorden? En menneskelig forklaring?
Etter at hullet dukker opp oppdager Herr Mussenden også andre merkelige fenomener. Det virker som om både tiden og landskapet er på vei til å forandre seg. Dette får naturligvis store konsekvenser for innbyggerne i den lille byen.
Bokens tema er tid. Hva er tid? Hva hvis tiden faktisk er subjektiv og ikke lik for alle? I utgangspunktet høres jo dette ut som en interessant historie.
Men som jeg skrev innledningsvis, dette er en anerledes bok som skiller seg litt ut fra Gert Nygårdshaugs øvrige bøker. Den er rett og slett litt kjedelig. Jeg leste og leste. Ventet på at det faktisk skulle skje noe, men det gjorde det ikke. Nye mysterier og spørsmål dukker opp i løpet av boka, men det skjer ingen ting og etterhvert ble jeg lei av både Herr Mussenden og hele boken.
Boka er jo lettlest, men de siste 20-30% leste jeg med lite engasjement og entusiasme.
Kan jeg anbefale boka videre? Nja, kanskje. Men du må være innstilt på at dette er en bok som kan få deg til å filosofere over konseptet tid, men ikke nødvendigvis underholde deg. Den er ikke spennende. Den er ikke spesielt morsom eller lærerik. Men kanskje får den deg til å tenke.