På vegne av venner

by Kristopher Schau

Vinteren og våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige: Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen? En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen sitter der og kjemper med tårene mens presten går gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Skjer det noe? Er det noe? Det er tross alt noen som har gått bort. Et liv har opphørt å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. Er det da noe mer enn bare et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til å gjøre sorgen for oss? Der nasjonen tar seg av det praktiske. Og så blir det ikke noe mer enn det igjen. Praktikaliteter. Det var bare derfor. Jeg ville vite hva dette var; og jeg ville være der.

Genres: Nonfiction, Essays, Adult, Audiobook, Sociology

92 pages, Hardcover

First published January 1, 2009

Reviews

[Lillemor · Rating 5 out of 5]

Dette er en bok jeg har unngått siden jeg først fikk høre om den, ene og alene fordi forfatteren var Kristopher Schau. Jeg trodde han var en idiotisk gutt som skrev om et så sensitivt tema for å gjøre det til spott å spe. Bildet av ham som spiste vafler av spy var alt jeg klarte å tenke på, og da ville jeg i alle fall ikke lese hva han hadde å si om statlige begravelser.

Jeg tok feil. Jeg angrer på at jeg unngikk boka, jeg angrer på antagelsene mine rundt Kristopher Schau. I denne boka er han ingen gutt, han er en respektfull mann som hedrer mennesker han ikke kjenner. Boken rørte meg dypt. Anbefales. Anbefales. Anbefales.

[Camilla · Rating 4 out of 5]

"Jeg kommer på noe en kompis av meg sa en gang. Om hvor rart det er når noen som står deg nær dør. At verden ikke engang tar seg en tre sekunders pause for å markere at noe har forandret seg. Regninger må fremdeles betales. Middagen må fremdeles lages. Nyttårsaften er fremdeles nyttårsaften."

På vegne av venner handler om kommunale begravelser i Oslo. Begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige. Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen? En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen sitter der og kjemper med tårene mens presten går gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Det var akkurat det forfatteren ville finne ut av, og Schau bestemte seg derfor for å gå i disse kommunale begravelsene Vinteren og Våren 2009. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg begynte på denne lille perlen av en bok, men den var ikke helt som forventet. Jeg likte den veldig godt, og den satt mildt sagt tankene veldig i sving, men jeg hadde håpet på litt mer informasjon om de avdøde menneskene det gjaldt. Et veldig urealistisk håp selvfølgelig, da det jo ville vært temmelig vanskelig for forfatteren selv å finne ut av den slags.

Likevel en bok jeg absolutt synes det er verdt å lese. Tårene trilte innimellom, og den er både trist, fin, tankevekkende, vond, sterk, vakker, intens, sår og rørende. Så mye på en gang.

[Nora · Rating 4 out of 5]

Har hatt lyst til å lese denne lenge på pappas anbefaling, og den skuffet ikke. Jeg liker den ærlige tonen til Kristopher Schau her, fra det humoristiske og lettbeinte til det oppriktig tankevekkende og melankolske. Sannheten om at det foregår så mange begravelser uten pårørerende er som en knyttneve i magen. Ensomhet er en skygge som kan ramme hvem som helst, uten at det nødvendigvis er logisk eller lett å gjøre noe med, og nettopp derfor er det noe av det tristeste jeg vet om. Jeg tar av meg hatten for prestene og andre som gjør en innsats for å gi de avdøde noen verdige siste øyeblikk over bakken, og for Schau som bevarer og videredeler opplevelsen.

[Juni Marie · Rating 4 out of 5]

Fin og kort. Mye Gud og Jesus. Passelig nok om forfatterens nevrosa. Har lest den en gang før i bokformat også.

Hørt på lydbok i bilen på veien fra Ostuni til Napoli.

[Tuva Pipilotti · Rating 3 out of 5]

3,5 Helt alright! Noen nydelige partier, de fleste ikke, fint prosjekt, mye om mannen selv. Lest av Anders Ribu, hvilket løfter enhver lytteropplevelse!!

[Cecilie Ullaug · Rating 4 out of 5]

"Jeg kommer på noe en kompis av meg sa en gang. Om hvor rart det er når noen som står deg nær dør. At verden ikke engang tar seg en tre sekunders pause for å markere at noe har forandret seg. Regninger må fremdeles betales. Middagen må fremdeles lages. Nyttårsaften er fremdeles nyttårsaften." 🥹

[Vebjørn Moe Bjørhovde · Rating 4 out of 5]

Fin og kort bok om et tema eg forventet kom til å være mer trist. Blir imponert ovrer kor fine noen av begravelsene høres ut, på tross av at de er i regi av kommunen og nærmest ingen møter opp. Bra å få følge Kristopher sine egne refleksjoner om tema underveis.

[Mikkel Lahlum · Rating 5 out of 5]

Fin bok og fin idé. Veldig Schausk i språket, muntlig og ekte. Lettlest og tankevekkende. Anbefales til alle.

[Tina · Rating 4 out of 5]

Det er ingen fantastisk bok dette, men det er jo det han gjør som gjør hele boka. Hvem skulle liksom trodd at helt-på-kanten Kristopher Schau kunne være seriøs? Synd han har det stempelet faktisk, for han skriver godt (anbefaler boka hans om rettsnotater fra 22.juli-saken) Tankene hans er gode og gjenkjennbare.
Det er en trist og tankevekkende bok. At mennesker blir begravd aleine... At ingen er der. Selv om dette var et "prosjekt" han tok på seg, så gjorde han det skikkelig. Han var arbeidsledig og på slutten måtte han bytte ut taxi med sykkel og bane (sier han hvertfall). Han fikk dårlig samvittighet en gang han ikke fikk til å komme (han fikk beskjed for seint).

For meg er tankene og ideene Kristopher kommer med i bøker verdt å merke seg. Han er interessant.

[Kimberly Frøiland · Rating 1 out of 5]

Gjennom hele fortellingen tenkte jeg, «Går han på dagpenger mens han skriver dette? Hva fører han på meldekortet når han er på begravelsene?»

Det som kunne har vært en rørende fortelling som illustrerte hvor skjør vår eksistens er ble bare banalt navlebeskuende egotrip.

Ack!

[Trude KN · Rating 3 out of 5]

3,5 stjerne. Leste denne høyt for kjæresten i bilen på vei fra Bergen til Oslo. Fin og snodig på sitt beste, men litt lite innhold. Og hva er greia med alle taxiturene?

[Marte Haga]

Får meg ikkje til å trille terning... Gjer nesten alltid terningkast til romanar, men har lita erfaring med å lese essay og føler meg ikkje kompetent. Dessuten syntes eg heile idéen bak denne boka, og ikkje minst gjennomføringen av ideen, er såpass genial og flott at eg ikkje klarer å vere heilt objektiv uansett.. Så eg skriv heller litt om korleis EG opplevde denne boka (lydbokversjonen, Storytel)

Ei original lita bok om det å vere eit menneske, om livet, og døden, og einsemd, kjærleik,.. Og mykje meir kjem frem når vi følger Kristopher Schau gjennom ein vinter og vår kor han deltar på kommunale gravferder (gravferder kor den daude ikkje har nokre pårørande som stiller opp...). Foruten det nevnte får vi også eit innblikk i korleis besettelser kan utføres når ingen er der for å sjå og høyre. Sjeler ein likevel musikk? Kva slags tale skal presten helde? Kan ein ha begravelse uten å utføre preken og song? Kva seier ein om eit menneske som ingen kjem for å ta farvel med? Kven er desse menneska?

Hadde ikkje forventa at dei mindre enn 100 sidene skulle by på såpass mange smarte tanker, djupe betraktninger og originale refleksjonar...

Årets 25. bok: " På vegne av venner", av Kristopher Schau

[Sunniva · Rating 3 out of 5]

Ideen er bedre enn selve utførelsen

[Ødegård Solveig · Rating 4 out of 5]

4.5 stjerner. Overraskende tema fra forfatteren, men med en nær og ærlig observasjon. Anbefales.

[Madelen · Rating 5 out of 5]

Vakker, trist og fin bok om døden.

[Camilla Rødsjø · Rating 3 out of 5]

Fantastisk konsept, men ideen er dessverre bedre enn utførelsen. Litt overfladisk, men likevel en trist bok som får en til å tenke over alle som dør alene.

[Marielle · Rating 5 out of 5]

Et slag i magen.

[Ida · Rating 4 out of 5]

okei glemte at jeg ikke skrev no på denne, men jeg likte den veldig godt. Boka handler om noe jeg har lurt på en del selv. Den var veldig enkel å lese(takk gud🙏🙏) og det er så interessant å høre om disse folkene sine liv høre om hvordan de har hatt det og hvordan en sånn begravelse gjennomføres. boken fikk ikke en 5/5 fordi delene som var om han selv var ofte veldig like og de var kjedeligere å lese, forstår jo at de skal være der og er en viktig del av boka men ble litt for gjentagende. Anbefales tho bra essay🫶

[Ingelin Petterteig · Rating 2 out of 5]

Denne lille boka handler om en vår hvor Schau bestemmer seg for å gå i kommunalt arrangerte begravelser. Altså, begravelsene til mennesker som ikke hadde noen igjen etter seg til å arrangere for dem. Så spennede og viktig, tenkte jeg. Schau levde ikke opp til forventningene.

Schau sier innledningsvis at han skal slutte dette prosjektet når det "føles feil", og når det begynner å handle om han, fremfor de døde. Det løfte holder han ikke. For det er veldig få avsnitt av denne boka som ikke handler om Schau. Jeg var lite interessert i å lese om hvor arbeidsledig og blakk han var. Jeg var lite interessert i å lese om hvordan han kom seg til å fra begravelsene. Jeg var lite interessert i å lese om hvor flaut han synes det var.

De to stjernene i min anmeldelse er forbeholdt de små delene av den lille boka som faktisk handler om begravelsene. Det synes jeg var interessant å lese. Selv om det var mye direkte sitering fra et lydopptak, og lite reflekterende.
Skuffende og egentlig ganske provoserende.

[Vivi Renate Audsdotter · Rating 4 out of 5]

Kristopher Schau er ingen stor forfatter.
Men det trenger han ikke å være. Kanskje er det til og med det beste som kunne skje denne boka.
Vi sitter igjen med det dønn ærlige, uten de spesielt poetiske metaforene, om et fascinerende prosjekt som åpner for mye ettertanke.

[Geir Bergersen Huse · Rating 4 out of 5]

En strålende bok innenfor rammene den har satt for seg selv. Men rammene er litt for trange til at den kan nå opp til toppkarakter. En serie med fine essays og noen skikkelig fine øyeblikk, men mangler litt helhet eller konklusjon, et eller annet. En søt, fin og følsom bok.

[Torjus · Rating 3 out of 5]

Det er ofte litt sånn med Kristopher Schau, at hver gang jeg hører om et eller annet han har gjort eller skal gjøre, så føler jeg meg dum som ikke kom på det før ham. Ikke at det egentlig står i min makt å gjennomføre noe av det, men jeg har likevel følelsen av han alltid ligger ett skritt foran. Og derfor beundrer jeg ham også.

«På vegne av venner» er en nedtegnelse av Kristopher Schaus visitter i begravelser hvor antall pårørende er null, eller kan telles på én hånd. Det er triste greier, og selv om Schau stadig kommer med sine Schauske refleksjoner omkring opplevelsene, er det selve kirkerommet og seremoniene som blir hovedtalsmann i boka.

Jeg sitter likevel igjen med en følelse av dette kunne vært så mye mer. Boka er i underkant av hundre sider, med stor skrift, og det er som om stoffet er så enormt at den tynne pamfletten ikke blir tilstrekkelig. Kristopher Schau er også bare brukbar som forfatter, og boka, som har undertittelen «essay», er ikke spesielt essayistisk. Det er et litt low-effort prosjekt om noe som egentlig krever ganske mye, tror jeg, og selv om det til syvende og sist var god lesning, skulle jeg ønske Kristopher Schau utbroderte en god del om hva han så og følte. Men men.

[Sarah · Rating 4 out of 5]

This is one of those books where I think I liked the idea better than the execution, but the idea is worth a whole lot in this case.

Norwegian comedian and musician, Kristoffer Schau, decides to attend funerals arranged by the municipality, that are not attended by anyone, because he finds the idea that someone's goodbye to this life passes by unattended unbearably sad. As do I. I love that he decided to do this. And I love how respectful he is, and how he decides to only do this when it feels right, for as long as it feels right, and will stop when he feels he cannot be present or it feels wrong to do this.

Because of that, however, it is a very short book. And while it's sweet, honest and quiet, it also lacks... Something. Maybe if he wrote more around it and how he felt, let it lie for a while and come back to it, see what new insights he might have. I don't know. I think the idea that it's not about him is also a good one, and respectful of those that have passed. And I like that at least these few people are now also memorialised for those who read this book.

I only know Schau as a comedian, and he's always seemed very silly/superficial to me, though hilarious and charming, so I was pleasantly surprised that he had this in him.

[Maria · Rating 4 out of 5]

Boken beskrives som et essay, og det syns jeg passer bedre enn en "bok-bok", en vanlig sakprosa- eller dokumentarisk bok. Jeg skulle så gjerne ønske Kristopher hadde fullført hele året han hadde satt opp, for jeg syns ikke nødvendigvis at grunnlaget for å gi opp tidlig er spesielt legitimt.

Likevel gir jeg denne 4 av 5 stjerner. Det er sjelden en bok har meg i krampegråt og i latterbrøl på samme tid. Jeg kjedet meg ikke et eneste sekund, og jeg tar meg selv i å tenke veldig mye neste dag på det boken handler om: at noen begraves uten et menneske til stede. Det syns jeg er forjævlig, for å sitere Schau, så kanskje jeg selv skal ta en tur neste gang jeg ser denne mystiske, litt triste, kanskje noe forhatte "på vegne av venner" i en dødsannonse?

[LoonyRuni · Rating 5 out of 5]

Denne boka rørte meg dypt, jeg leste denne gjennom bokklubben min, jeg ante ikke hva den handlet om i det hele tatt når jeg startet å høre på boka på vei til jobben, jeg var ikke mer enn 10 minutter inn i boka før tårene trillet tett.
Takk Kristoffer Schau for at jeg fikk kjenne disse menneskene gjennom din handling. Jeg er dypt rørt og synes det er så vakkert, at disse menneskene som ble gravlagt uten pårørende nå allikevel har fått uendelig med begravelser gjennom alle oss som har lest boka. Jeg gråt for Solveig som kunne sees å gå ut med kaffen til mannen sin i kulda, jeg gråt over Elsa som fikk en siste god natt sang, Essan som de ikke visste hvilken religion han fulgte, så de holdt ikke noe religiøs tjeneste for å ikke krenke han. Jeg er også veldig glad for å nå være i den viten at andre som blir gravlagt "på vegne av venner" som jeg ikke har fått blitt kjent med gjennom deg, får den samme mengden med respekt. Jeg unner alle det.

[Bokkjellden · Rating 3 out of 5]

I prosjektet «På vegne av venner» har Schau bestemt seg for å gå i begravelser, begravelser som pga forskjellige årsaker må tas hånd av kommunen. I slike begravelser er det som regel ingen andre enn presten og begravelsesagent til stede.
Boken er i seg selv er veldig trist men samtidig er den fin, og Schau er full av respekt og ærlig. Samtidig avsluttes den brått og skulle ønske mer info om de avdøde, selv om det sikkert ikke er mulig for forfatteren å oppdrive. Lydboka hadde sikkert blitt bedre om den var lest inn av Kristopher selv.

[M.V. · Rating 5 out of 5]

Utifra sin egen lille sjanger av: kjendiser gjør dype, meningsfulle ting og skriver om dem, er det uten tvil en femstjerners. Jeg vil påstå den er betydningsfull også uten at man kjenner til Schau, men da på en veldig annen måte. Den kan ved første øyekast se ut til å mangle konklusjoner og glemme sine egne første sider, men alt er på plass likevel. Hvis den trakk for sterke slutninger hadde den tross alt vært hyklersk mot seg selv.

[Jon Peder Grønsveen Opsahl · Rating 4 out of 5]

Fin liten sak. Hvis du bare kjenner til Kristopher Schau fra hans opptredener i TV vil det kanskje overraske deg hvor fint og inderlig han kan skrive. Hvis du har hørt på en av mange podcaster han er med i vil du kjenne igjen måten han reflekterer over både eksterne inntrykk og indre følelser.

Etter min mening behandler Schau to veldig sårbare tema som døden og ensomhet med den ytterste respekt. Boken kunne gjerne vært lengre synes jeg, for det er fascinerende å lese hans skildringer av det han opplever.

Selv om det ikke tar så mye tid å komme igjennom boka er den vel verdt å lese.

[The Book Slayer · Rating 5 out of 5]

Wow, kan nå si jeg synes Kristopher Schau er et ekstremt sympatisk menneske. Tror ikke det er i min emosjonelle kapasitet å bry meg om andre på måten han gjør i boka, ei heller å legge inn innsatsen for å bry meg slik. Fin lesning. Fin liten bok.

[Estelle Næverlid]

Da jeg leste denne, mente jeg det var utrolig pretensiøst. Han skrev akkurat som jeg ville skrevet min egen dagbok. Men nå, tre år i etterkant, tenker jeg fremdeles på denne boken. Den har gitt meg mye. Synes man skal lese denne.