Oss mot verden er Kaisa Hansen-Suckows rå, selvbiografiske beretning om å være fattig i dagens Norge. Om å tilbringe jula i en campingvogn, ha 18 kroner på konto og å lete etter mat i søppelcontainere.
Det er en historie om kredittkortgjeld, sult og krangler med Nav, og om hvordan bekymringen for å få hverdagen til å gå rundt, kan ta pusten fra deg.
Men det er også en historie om kjærlighet, vennskap og en lang kamp for verdighet – for Kaisa og alle som har vokst opp som henne.
Den her burde seriøst alle lese. En utrolig sterk, fæl og rørende historie som er fantastisk gjenfortalt av Kaisa. Tårene presset seg frem i øynene flere ganger i løpet av lesingen.
Tankevekkende, velskrevet og viktig. Denne burde alle som jobber med mennesker lese, den viser på en konkret måte den onde spiralen fattigdom fører med seg, det skal ikke mye til før det lille man har bygd opp plutselig raser, og man må begynne fra start (eller faktisk i minus) igjen. Hvordan kan vi sammen som samfunn endre disse strukturene som fører til fattigdom?
Dette må være årets sterkeste bok. Jeg slukte den på under et døgn. Jeg kjenner det i magen og i hjertet. 🥹🫶🏻 Sterke skildringer. Den burde vært pensum for mange.
Det er vondt å lese denne boka. Frustrerende å lese hvordan ting ikke nødvendigvis fungerer i den velferdsstaten som vi skryter av i skolebøkene. Men også hjerteskjærende å åpne øynene for alle de uante konsekvensene av fattigdom, emosjonelt, sosialt og praktisk. Og hvis man kan lese noe som gir litt mer forståelse og forhåpentligvis møte hverandre på en litt bedre måte, så er det vel verdt ubehaget.
Denne boken burde vært pensum for alle som jobber med mennesker. En oppvekker for meg som er blitt vant med å møte mennesker i krise. En urolig sterk, ærlig og rørende historie. Tårene presset på flere ganger