Forfattar, journalist og fanzinemakar Agnes Ravatn samlar no essaya frå Dag og Tid-serien Stillstand i bokform. I denne serien oppsøkjer Ravatn situasjonar der ingenting skjer.
På slentrande vis, iblanda mild sosial angst tek ho oss med til stader i det norske samfunnet som vanlegvis ikkje blir kommenterte, som tingretten, klosteret og talarstolen på 17. mai.
Ravatn er frekk, lur, observant og morosam, og har på kort tid fått ein trufast fanskare. Agnes Ravatn har tidlegare gitt ut Veke 53 og Ikke til hjemlån.
Stillstand er en samling essays (artikler publisert i en serie i Dag og Tid) skrevet på og om steder der det ikke skjer noe. F.eks. i forelesningssalen, i rettssalen, på kafe, osv. Som vanlig skriver Ravatn fantastisk godt og fryktelig morsomt, og hun har mange observasjoner som er innmari spot on, men som jeg ikke har vært helt bevisst før. Herlig!
59 i 2022: (lydbok) Haha, denne var også veldig morsom. En liten sak på 148 sider / 2,5 timer med essays hun har publisert i Dag og tid. Noen veldig festlige beskrivelser av bl.a helsestudioer, Bergensbanen med mer 😂
Helt nydelig bok. Vidunderlig med skildringer fra stillstanden som er på café, i en kinosal, foran kunst, i retten og mye mer. Betraktninger og observasjoner gjort av Ravatn når hun har brukt mye tid på å være et sted og bare ta inn over seg hvordan det er, hvem som er der, og hva stedet innebærer.
Lo høgt fleire gonger, men i og med at dette er ei essay-samling var det ikkje alle tekstane som slo an hos meg. Beste sitat: «Sjølv her frå talarstolen kan eg sjå at bilda far min tek, blir heilt mislukka.» Fantastisk!
Noen av tekstene er morsomme og gjenkjennelige, men syns jevnt over det er et litt desperat forsøk på å være morsom. Tar meg i å bli litt småflau på hennes vegne av og til. Liker henne definitivt best som forfatter av skjønnlitteratur, ikke med disse tekstene. Likte ikke Folkelesnad heller, så tror jeg holder meg unna disse samlingene framover.
Humor som held seg Det norske samfunnet endrar seg kjapt, men desse skildringane frå mange kvardager og ein festdag (17. mai) syner seg like treffande og friske elleve år etter dei vart først utgitt.
Agnes Ravatn er et nytt bekjentskap for meg. Skal absolutt fortsette å følge henne. Hun har en underfundig humor som gjør tekstene lettleste men likevel tankevekkende.
I Stillstand oppsøker Agnes Ravatn steder der ingenting skjer. Originalt en spalte i Dag og Tid, som i 2009 ble utgitt i bokform. Ravatn observerer i tingretten, i syden, på toget, på puben Rorbua, i et kloster og på talerstolen på 17. mai. Det er mangt et skjevt blikk forfatteren sender de eller det hun observerer, og iblandet litt sosial angst, blir dette en til tider morsom leseopplevelse. Likevel klarer jeg ikke helt å riste av meg at det må da være greit at folk gjør som de gjør, selv om det kan oppfattes merkelig for andre. Men – mange av observasjonene til Ravatn går tilbake på henne selv og hvordan hun relaterer seg til det som skjer, eventuelt ikke skjer. Jeg liker Agnes Ravatn og jeg liker bøkene hennes!