André Bjerkes grøssende gode og vittige mordermysterium, der psykoanalytikeren kai Bugges innsikt i det menneskelige sinns gåter leder frem mot avsløringen av en bestialsk knivmorder.
Jarl André Bjerke was a Norwegian writer and poet. His debut was in 1940 with a collection of poems, Syngende Jord (Singing Earth). He has written a wide range of material: poems (both for children and adults), mystery novels (four of them under the pseudonym Bernhard Borge), essays, and articles. He was known as a master translator, and translated works by Shakespeare, Molière, Goethe, Racine, etc. into elegant Norwegian. A central theme in Bjerke's works, especially his poems, is the longing for childhood.
Detektivroman mettet med symbolikk og psykoanalyse. Menneskelige irrganger som kommer til syne i dagen, mellom linjene, og slår ut for fullt om natten. Overraskende morsom med oppblåste arketyper og latterliggjøring av egen sjanger. F.eks. er den fiktive forfatteren Bernhard Borge selv en av hovedpersonene, noe som gir hele boken en selvironisk undertone. En krim, ja, men først og fremst et morsomt, mørkt og smart forsøk på å løfte den over i noe annet.
Jeg har alltid vært veldig fasinert av André Bjerke sine kriminalromaner. I "De dødes tjern" og "Døde menn går i land" er det de supernaturale bakhistoriene som virkelig fanger meg. En god kombinasjon av spøkelseshistorie og kriminalroman i godstolen med en varm kopp te er magisk på høstkvelden. I "Nattmennesket" har vi ikke en spøkelsehistorie som bakteppe. Vi har like fullt en del av Bjerkes øvrige sjangergrep. En gruppe mennesker på ferie på en avgrenset lokasjon. Det psykososiale kontra de fysiske bevis og mange referanser til samtidens populærkultur. Jeg synes det svinger av dialogen og at historien har godt driv. Ikke like minneverdig som de innledningsvis nevnte, men et konsist mordmysterium som enda underholder.
Min forkjærlighet for andre Bjerke sine verk kan være en faktor i mine vurderinger. Kanskje er det grunnet hand fabrlaktigr vokabular, hans bruk av psykodynamisk forskning, eller hans beretninger av ommverden som han befant seg i i sin tid. Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg elsket denne boken også. Hans egenskap ril å skaoe nye omgivelder bår jeg leser hans skrifter. Denne gangen befant jeg megselv i sengen på en god varm sommernatt med solnedgangen lysstråler skinnende inn gjennom vinduet, till tross for at det var mørkt og kaldt vinteren.