Handbók um hugarfar kúa

by Bergsveinn Birgisson

Metnaðarfullur menningarfræðingur fær það verkefni að gera handrit að heimildarmynd um íslensku kúna. Endurspeglar virðingarstaða kúa hugarfar manna á hverjum stað og hverjum tíma?

288 pages, Paperback

First published January 1, 2009

About the author

Bergsveinn has a PhD in Nordic Studies from the University of Bergen. He has published two volumes of poetry, Íslendingurinn (The Icelander) and Innrás liljanna (The Invasion of the Lilies), and four novels, Landslag er aldrei asnalegt (Landscape is Never Stupid), Handbók um hugarfar kúa (A Handbook on the Attitude of Cows), Svar við bréfi Helgu (Answer to Letters from Helga), and Den Svarte Vikingen (The Black Viking) which is written in Norwegian.
He has also helped with the Norwegian translation of the Icelandic medieval saga Flateyarbók

Bergsveinn lives in Bergen, Norway.

Reviews

[Hans Græsli · Rating 4 out of 5]

Rar og artig. Slutten ble litt for sær for meg. Men jeg likte veldig godt kuforskerens sammenligninger og betraktninger.

[Marian]

Klarer ikke gi en samlet stjerne til denne boka. Deler er både veldig vittige og kloke, mens andre er langdryge. Jeg tror nok jeg skjønner en del av satiren/samtidskritikken og i hvert fall noen av henvisningene til norrøn sagatradisjon, men slutten synes jeg var slitsom. Og dette er samme forfatter som har skrevet min favoritt kjærlighetsbok, «Svar på brev frå Helga». Føler meg neste utro som ikke er mer fornøyd med denne!

[Karen Mikkelsen · Rating 1 out of 5]

Det bliver et stort NEJ herfra!

[Einar Jóhann · Rating 2 out of 5]

Þessi greip mig ekki og um tíma íhugaði ég að skila henni aftur í hilluna. Þegar sögupersónur fóru að misþyrma kripplingi inn í fjósakompu inn af geðsjúkrahúsherbergi án nokkurra viðbragða fannst mér Kafkaviðreynslan vera orðin full áþekk orginalnum.
Margt sem heillar ekki hér. Samt fíla ég Bergsvein.

[Bodil Sixhøj · Rating 3 out of 5]

Hovedpersonen Gestur (hvilket betyder gæst) har en ph.d. i kultursociologi fra universitetet i Nottingham og er nu vendt hjem til Island med sin kone og lille datter. Uheldigvis står arbejdsløse akademikere i kø, og Gestur står bagest. I første del, som er skrevet med Gestur som jeg-fortæller, får han en opgave, som går ud på at skrive manuskript til en dokumentarfilm om køer, som skal bruges som baggrund for at tage beslutning om, hvorvidt man skal importere en ny og mere højtydende korace til Island. Inden længe er han totalt opslugt af sin research, som både er dybdeborende og går virkelig langt tilbage og vidt omkring. Samtidig slås ham med et traume, som han ikke har fortalt sin kone om. På en udflugt, hvor en hund bed ham, blev han truet med et jagtgevær af hundens ejer, som er noget af en psykopat. Derfor går forholdet mellem dem da også i stykker, og konen vender tilbage til Nottingham med deres datter.
I næste del er der en ny fortællerstemme. Først til sidst opdager læseren, at det er en ko, som fortæller! Gestur har opsøgt oplysninger om psykopaten med hundene, og her er han også stødt på hans ekskæreste. Han aftaler med hende, at han skal udspionere psykopaten, når deres fælles datter er hos ham. Første gang sker der ikke noget. Men anden gang ser Gestur manden misbruge sin datter seksuelt. Selv er Gestur ved at gå i hundene (!), men hans samles gang på gang op af denne kvinde. Hans filmprojekt bliver droppet. Kvægfolkene kan slet ikke følge hans sammenligninger mellem mennesker, kulturhistorie og koracer. Han skylder for huslejen, spiser kun ris, som han har købt for penge fra datterens sparebøsse, og nu støder der yderligere angstanfald til.
I den sidste del er Gestur indlagt på et sindssygehospital. Undervejs optrevles hans egen barndomshistorie om, at hans mor var teenager og fik frataget sit barn og blev spærret inde, mens Gestur blev opdraget af hendes forældre, hans morforældre. Gestur holder op med at tage sin medicin, og så bliver sidste del af bogen fuldstændig surrealistisk: Han kryber ud af en luge og kommer ind i en stald fuld af møg, uden døre og vinduer, med enkelte magre køer og nogle virkelig dysfunktionelle personager i familien.
Bogen er iflg bagsiden “en af de morsomste romaner”, og der er da også morsomme, groteske situationer. Men romanen udkom i 2009 i Island, og med de 11 års forsinkelse til den danske udgave er vi nok kommet lidt for langt på afstand af bankkrakkene i Island, den opskruede økonomi og fokus på mere og mere profit. Derfor er romanen nok ikke helt så morsom for en dansk læser i 2020 som for en islandsk i 2009.

[Jeanette Capion · Rating 4 out of 5]

Det her er ved den søde grød, den mest vanvittige bog, jeg har læst. Frastødende og fascinerende. Fantastisk og forfærdelig. Hvis Folk og Fæ blev instrueret af Björk og David Lynch. Forfatteren Bergsveinn Birgrisson skriver dragende om galskabens sorte afgrund som dog stadig gnistrer med genialitet - og inspirerende og vidende om den vestlige kulturs kvægavlshistorie.
Anmeldelser af bogen er enten 1 stjerne eller 5 stjerner. Og jeg forstår begge. Men realiteten er, at jeg ikke kunne lægge bogen fra mig og fulgte den hvide kanin hele vejen ned i hullet. #godebøger

[EggFucker · Rating 1 out of 5]

This book wants to be absurd so bad, but it's a pitiful attempt. It's really just boring and I feel like I have wasted a lot of time on it. It was like reading an entire novel just made of filler pages. Filler! I can tell the author wanted to do alot of things in the story, but it was terribly executed. This book could easily have been reduced to half its size, so to anyone struggling to finish the second half: do yourself a favor and drop it.

[Magnús · Rating 3 out of 5]

Handbókin á nokkra góða spretti. Sem gamall bóndasonur og fyrrverandi kúahirðir kunni ég afskaplega vel að meta nördismann sem höfundur hefur lagt í söguna. Þetta er óvenjuleg og frumleg saga, en mig grunar að hún sé alls ekki allra. Hér örlar þó á snilld höfundar í rannsóknarvinnu og kenningasmíð sem við njótum svo í seinni verkum hans.

[Eleonore Gudmundsson · Rating 5 out of 5]

Rock 'n' Roll! Love it.

[Davíð Hörgdal Stefánsson · Rating 2 out of 5]

Stórkostleg framan af ... en tók svo rangan afleggjara.

[Lella Erludóttir · Rating 2 out of 5]

Skil ekkert.

[Eydís · Rating 1 out of 5]

Gafst upp ansi snemma

[Inga Ingvarsdóttir · Rating 1 out of 5]

Það er reyndar þónokkuð síðan að ég las þessa bók en þar sem hún rifjaðist upp fyrir mér áðan, þá langaði mig til þess að útskýra af hverju ég gaf henni einungis eina stjörnu.

Fyrir mér er megnið af bókinni afskaplega þreytandi lífsleiðavæl í fræðimanni sem er búinn að drukkna í fræðunum og sér ekki út úr augunum. Og samt eitthvað svo hrikalega fyrirsjáanlegt, sérstaklega þegar kom að samskiptum hans við hitt kynið. Hin súrrealíski kafli í lokinn virðist vera tilraun höfundar til slá ryki í augu lesenda svo þeir átti sig ekki á að sagan sem var verið að reyna að segja, var alls ekki þess virði að vera sögð.

Má vera að ég hafi ekki "fattað" bókina en dæmi hver fyrir sig.

[Anna Ármannsdóttir · Rating 3 out of 5]

Sagan fjallar um fræðimann sem þarf að sanna sig og fær í hendurnar verkefni sem er til þess fallið. Hann fer út í að þenja verkefnið út og gera ýmsar hliðarrannsóknir og kenningar þannig að í raun er hann að vinna mikið stærra verk en hann fær greitt fyrir og hefur fengið áætlaðann tíma fyrir.
Þetta fær afleiðingar fyrir hann og fjölskyldu hans.
Seinasti hluti bókarinnar er undarlega súrrealístísk martröð sem söguhetjan festist í.