Matias er kommet tilbake til bygda etter militærtjeneste, jobber for å tjene penger til studier, har en stund en kjæreste, er mye sammen med kameraten Dennis, men mest opptatt er han egentlig av "stebestemoren" Mie, og av å høre historier. Drivkraften i handlingen er den underliggende tematikken som presenteres i de første setningene; fortielsen, familiens og bygdas måte å hanskes med sine smertepunkter, midt i den gjennomsiktigheten det lille samfunnet skaper.
Kyrre Andreassen er en norsk forfatter, utdannet cand.mag. ved Universitetet i Oslo med fagene idéhistorie, litteraturvitenskap og nordisk. Han debuterte i 1997 med novellesamlingen «Det er her du har venna dine».
For sin andre bok, romanen «Barringer» (1999), ble han nominert til Brageprisen. Han har også skrevet to teaterstykker: enakteren «Dette stedet» (2002) og «Polar» (2003). I 2006 kom romanen «Svendsens Catering», som Andreassen ble tildelt Språklig samlings litteraturpris for, og i 2007 mottok han Sultprisen for sitt forfatterskap.
Kyrre Andreassen havnet for alvor i den litterære eliteserien i 2024 med "Ikke mennesker jeg kan regne med". Utvilsomt en av årets desidert beste bøker for min del.
"Barringer" er forfatterens debutroman fra 1999. Den holder ikke standarden til den nyeste, men har en særegen prosa som, selv om den ikke nødvendigvis var et varsel om det som skulle komme, var lavmælt, stemningsfylt og etter hvert engasjerende. Jeg skriver "etter hvert" fordi det tok litt tid for meg å vokse meg inn i historien om Mathias og hans noe eiendommelige relasjoner til både slekt, venner og sambygdinger.
To av kapitlene er magisk gode. Ett bruker bare tre sider på å skildre en spillejobb på en kommunal musikkmønstring. Det andre handler om hovedpersonens aller siste fotballkamp. Ellers er det alltid hyggelig med kulturelle referanser som gir indikasjon på overlappende musikksmak mellom forfatter og leser.