What do you think?
Rate this book
Muleum
«Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa». Slik åpner Erlend Loes nye roman om 18 år gamle Julie fra Oslos beste vestkant som mister far, mor og bror i en flystyrt over Afrika. I form av en dagbok får vi innblikk i jentas tanker og opplevelser i tiden etter den tragiske ulykken. Etter et totalt mislykket selvmordsforsøk under en teaterpremière på Kristelig Gymnasium stikker Julie av og flyr på kryss og tvers over hele verden i et desperat forsøk på å oppsøke farer og finne seg selv. Hun er en sint, ung kvinne med opprørstrang og dødslengsel, på vill flukt bort fra samfunnets konforme likevekt. Levert av DnBB AS
254 pages, Hardcover
First published January 1, 2007
About the author
Erlend Loe
57 books1,978 followersErlend Loe is a Norwegian novelist. He worked at a psychiatric clinic, and was later a freelance journalist for Norwegian newspaper Adresseavisen. Loe now lives and works in Oslo where in 1998 he co-founded Screenwriters Oslo - an office community for screenwriters.
In 1993 he debuted with the book Tatt av kvinnen, and a year later published a children's book, Fisken, about a forklift operator named Kurt. Loe has a distinctive style of writing which is often likened to naïve art. He often uses irony, exaggeration and humor.
In 1993 he debuted with the book Tatt av kvinnen, and a year later published a children's book, Fisken, about a forklift operator named Kurt. Loe has a distinctive style of writing which is often likened to naïve art. He often uses irony, exaggeration and humor.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 328 reviews
October 20, 2023
Blago su mi pomešana osećanja oko kraja, ali i dalje mi je glavna junakinja toliko neodoljiva da ne mogu da dam manje od pet. Erlende, nadam se da ćemo se još mnogo družiti 🥹🫶🏻
June 5, 2020
In yet another unlikely turn of events in American presidential campaigning, it came to my attention that the recently-hopeful Pete Buttigieg at one point was so fond of Erlend Loe that he went so far as attempting to learn Norwegian so as to be able to read all of his books. Not the first author I'd have imagined on his bedside table. In my crooked fantasies it'd be something more in the vein of The Prince. I don't think I'll read Loe quite the same way hereafter. Of course, where Buttigieg has moved from being a young idealist to becoming a vague, aspirational corporatist who these days is more likely to namedrop Ulysses, Loe has had a transformation of his own, from his brand of ironic naïveté into a more radical writer whose work focuses more on biting societal satire with an environmental undercurrent, a worldview or rhetoric that doesn't to overlap much with that of the Indiana mayor.
But whether in naivety mode or social satire mode, Loe is a very funny man – then and now. Muleum is essentially another variant the same story that he has written over and over: A once high-functioning person is faced with some psychological crisis that causes them to become comically alienated from society. The narrator just has a slightly different identity and goes through a slightly different set of situations. It can be a graduate student who falls into an existential crisis after losing a game of croquet; a middle-aged professional who moves into the woods after hitting his head on a rock while biking; or the prime minister secretly renting someone's apartment because he's sick of his responsibilities. These plot lines are sprinkled with healthy doses of irony, absurdity and low-key humor.
Muleum is narrated by an 18-year-old girl who has recently lost her entire family in a plane crash in Africa. The book opens with a text message that roughly says: "We're crashing. Love you. Do what you want. Dad." She begins writing a diary and plans to end her life in an absurd fashion, but her life is quickly entangled in further absurdities still. Loe does run into the usual troubles of trying to be sort of sincere and heartfelt while simultaneously being an unrepentant ironist. But it's hard to deny that it makes for a fun ride.
But whether in naivety mode or social satire mode, Loe is a very funny man – then and now. Muleum is essentially another variant the same story that he has written over and over: A once high-functioning person is faced with some psychological crisis that causes them to become comically alienated from society. The narrator just has a slightly different identity and goes through a slightly different set of situations. It can be a graduate student who falls into an existential crisis after losing a game of croquet; a middle-aged professional who moves into the woods after hitting his head on a rock while biking; or the prime minister secretly renting someone's apartment because he's sick of his responsibilities. These plot lines are sprinkled with healthy doses of irony, absurdity and low-key humor.
Muleum is narrated by an 18-year-old girl who has recently lost her entire family in a plane crash in Africa. The book opens with a text message that roughly says: "We're crashing. Love you. Do what you want. Dad." She begins writing a diary and plans to end her life in an absurd fashion, but her life is quickly entangled in further absurdities still. Loe does run into the usual troubles of trying to be sort of sincere and heartfelt while simultaneously being an unrepentant ironist. But it's hard to deny that it makes for a fun ride.
January 30, 2024
"PADAMO.
VOLIMO TE.
RADI ŠTA HOĆEŠ.
TATA.
(sms poslat iz aviona iznad centralne Afrike u aprilu 2005.)"
Uf. Ovo je početak romana napisanog u obliku dnevnika - koji piše 18-godišnja devojka, naslovnik ovog SMS-a. Juliji u toj avionskoj nesreći gine čitava porodica, pa ni ne čudi što je suicidalna. Zapravo je baš zapela da nestane sa ovog sveta, ali je uprkos tome često simpatična i zabavna, koliko Lu zna da bude kroz svoje rečenice.
"Samo treba vremena, kažu oni, moram da pustim da prođe vreme, jer vreme leči sve rane, potpuno je apsurdno da u bolnici govore takve stvari, oni bi barem trebalo da znaju..."
Ne, nije ovo onoliko zabavno kao Volvo kamioni ili kao Dopler. Mislim da su te dve među najzabavnijim knjigama koje sam ikad čitao. Nije lako pisati sa takvim smislom za humor. Mulej je, kako kažu na zadnjoj korici, drugačiji Erlend Lu. Ne samo da ovde glavni lik nije muškarac, već je i tema ozbiljnija.
"Usred svega toga sam još dobila i ponudu za posao. Ispostavilo se da postoji časopis koji se zove Samoubica, i čija su publika svi oni koji razmišljaju o tome da sebi oduzmu život, ja nikad nisam čula za njega, ali on očigledno postoji. Urednik im je upravo umro (kakvo iznenađenje), i sad se oni pitaju da li ja želim da budem urednik. Izgleda da je to problem koji ih stalno prati. Redakcija nikako ne može da održi kontinuitet."
Iako nije na nivou društvene kritike (ili humora) prethodnih romana, posebno ne u drugom delu, ovo je knjižica koja se čita za dva-tri dana, pa je zato vredna preporuke. A ko zna, mislim da ima šanse i da se nekako održi u meni.
VOLIMO TE.
RADI ŠTA HOĆEŠ.
TATA.
(sms poslat iz aviona iznad centralne Afrike u aprilu 2005.)"
Uf. Ovo je početak romana napisanog u obliku dnevnika - koji piše 18-godišnja devojka, naslovnik ovog SMS-a. Juliji u toj avionskoj nesreći gine čitava porodica, pa ni ne čudi što je suicidalna. Zapravo je baš zapela da nestane sa ovog sveta, ali je uprkos tome često simpatična i zabavna, koliko Lu zna da bude kroz svoje rečenice.
"Samo treba vremena, kažu oni, moram da pustim da prođe vreme, jer vreme leči sve rane, potpuno je apsurdno da u bolnici govore takve stvari, oni bi barem trebalo da znaju..."
Ne, nije ovo onoliko zabavno kao Volvo kamioni ili kao Dopler. Mislim da su te dve među najzabavnijim knjigama koje sam ikad čitao. Nije lako pisati sa takvim smislom za humor. Mulej je, kako kažu na zadnjoj korici, drugačiji Erlend Lu. Ne samo da ovde glavni lik nije muškarac, već je i tema ozbiljnija.
"Usred svega toga sam još dobila i ponudu za posao. Ispostavilo se da postoji časopis koji se zove Samoubica, i čija su publika svi oni koji razmišljaju o tome da sebi oduzmu život, ja nikad nisam čula za njega, ali on očigledno postoji. Urednik im je upravo umro (kakvo iznenađenje), i sad se oni pitaju da li ja želim da budem urednik. Izgleda da je to problem koji ih stalno prati. Redakcija nikako ne može da održi kontinuitet."
Iako nije na nivou društvene kritike (ili humora) prethodnih romana, posebno ne u drugom delu, ovo je knjižica koja se čita za dva-tri dana, pa je zato vredna preporuke. A ko zna, mislim da ima šanse i da se nekako održi u meni.
December 20, 2019
I was leaning towards 3 stars but some brilliant moments tip the scale to 4 stars.
March 7, 2023
Wow!!
Denne boken traff meg rett i hjertet! Med sin snertne humor, klarer Loe å få meg til å le meg gjennom hele boken, og det på tross av de tunge temaene savn og selvmord. Selv om jeg ikke har særlig mye til felles med Julie på 18 år, som har mistet familien sin i en flystyrt og som flykter fra virkeligheten etter et mislykket selvmordsforsøk, er det likevel mye å kjenne seg igjen i hos denne noe absurde hovedkarakteren. Det jeg likte spesielt godt med boken var at det var mye livsvisdom å hente fra den. Jeg blir sittende igjen med en liten følelse av tomhet og reflektere over mitt eget liv (så godt det lar seg gjøre), fordi dette er en type bok man bærer med seg en stund.
Denne vil jeg lese igjen!
Denne boken traff meg rett i hjertet! Med sin snertne humor, klarer Loe å få meg til å le meg gjennom hele boken, og det på tross av de tunge temaene savn og selvmord. Selv om jeg ikke har særlig mye til felles med Julie på 18 år, som har mistet familien sin i en flystyrt og som flykter fra virkeligheten etter et mislykket selvmordsforsøk, er det likevel mye å kjenne seg igjen i hos denne noe absurde hovedkarakteren. Det jeg likte spesielt godt med boken var at det var mye livsvisdom å hente fra den. Jeg blir sittende igjen med en liten følelse av tomhet og reflektere over mitt eget liv (så godt det lar seg gjøre), fordi dette er en type bok man bærer med seg en stund.
Denne vil jeg lese igjen!
January 28, 2024
Джулія втратила батьків і вирішила скоїти самогубство, але їй то не вдалося, тож вона скористалася спадком і почала подорожувати світом, пишучи про життя та смерть. Трохи схоже на Бакмана, але без емоційних гойдалок. Багато підліткового максималізму. Поставила три зірочки, бо страшенно заздрю тому, що героїня могла подорожувати будь-куди, не економлячи грошей. І ще тому, що фінал мені трохи засолодкий. Книга добра, відпочивальна, але не для таких циніків як я
November 7, 2019
Kada osamnaestogodišnjoj Juliji roditelji i brat poginu u avionskoj nesreći, čvrsto odlučuje da okonča svoj život, a svoje depresivne misli i planove počinje bilježiti u dnevnik.
Suočena sa gubitkom i naprasnom samoću, ona putuje po svijetu, spava na aerodromima, upoznaje ljude i prepušta se destruktivnim namjerama, cinično gleda na ljude koji žele da joj pomognu, iako sebi ne želi priznati da tu pomoć potajno iščekuje.
Mulej je nešto drugačija Luova knjiga, koja svakako obiluje temama koje je prethodno obrađivao, i koja, iako u suštini mračna i tragična, donosi priču o težini suočavanja sa smrću i ljubavi koja je u stanju da pobijedi mrak.
Suočena sa gubitkom i naprasnom samoću, ona putuje po svijetu, spava na aerodromima, upoznaje ljude i prepušta se destruktivnim namjerama, cinično gleda na ljude koji žele da joj pomognu, iako sebi ne želi priznati da tu pomoć potajno iščekuje.
Mulej je nešto drugačija Luova knjiga, koja svakako obiluje temama koje je prethodno obrađivao, i koja, iako u suštini mračna i tragična, donosi priču o težini suočavanja sa smrću i ljubavi koja je u stanju da pobijedi mrak.
Read
January 19, 2021blir aldri lei muleum
February 2, 2025
Koste meg masse, shoutout Lars Bystøl og Kari Traa.
September 22, 2025
toller Roman, toller Humor
Fast hätte ich aufgrund des schlimmen albernen Covers nicht zu diesem Buch gegriffen. Auch der Titel ist blöd...
Fast hätte ich aufgrund des schlimmen albernen Covers nicht zu diesem Buch gegriffen. Auch der Titel ist blöd...
December 5, 2012
Ak, būtu ši grāmata bijusi kad man tā bija ļoti vajadzīga...:( Tomēr arī tagad tā ir lieliska un ir daudz ko no tās paņemt. Par spīti smagajai tēmai, cauri visai grāmatai līdzi velkas sajūta, ka kaut kur tur aiz lietus mākoņa gaida kāds saules stariņš, tas tikai gaida brīdi, kad droši varēs nākt ārā. Grāmata man ir ļoti personiska. Ir sajūta, ka tā ir mana sirds, kas tur izlikta publiskai apskatei. Tā ir grāmata, kas dziedē un paldies Lū par to. Vairāk neko nerakstīšu - pārējais lai paliek pie manis...
Un es taču noklausījos to sasodīto dziesmu un apraudājos http://youtu.be/w_DKWlrA24k
Un es taču noklausījos to sasodīto dziesmu un apraudājos http://youtu.be/w_DKWlrA24k
September 21, 2025
Herreguuuuuud for en bra bok! Elsker at Erlend Loe alltid har så spennende og goofy hovedkarakterer. Kommer til å tenke på denne boken lenge fremover. For selv om den tok for seg et veldig trist tema (selvmord) så hadde den masse bra tanker og bra livslærdom. Og i tillegg fikk den meg til å le!🙌🥳
Denne kan jeg godt lese igjen ass😎😝😋
Denne kan jeg godt lese igjen ass😎😝😋
September 2, 2012
I had to get out of bed just to write a review of Muleum right after finishing it, instead of going to sleep that was my original plan, but this I was actually very fine with since I also had a song I wanted to listen on repeat while doing this.
Muleum is amazing.
Julie is a high school girl who, as it turned out quite unfortunately, has lost her whole family in a plane crash. Quite unsurprisingly such occurence causes a young girl's mind to go quite uneasy. While she made it through from the initial shock, she finally decides to rid her life in a pretty extraordinary fashion. And fails, in also an extraordinary fashion. Extraordinary is also the chain of events which starts from there, where Julie wants to die in a way that would cause as little harm to others as possible. And what do you know, she actually accidentally starts to enjoy her life though not understanding that before things might have gone too far regarding her suicide attempts.
I have been led to believe that Muleum is secretly Loe's true masterpiece. I do despise the saying "tastes like life", but man how enjoyable Julie's story is! Unlike those too artistic wrights such as Coelho (whose Veronica Decides to Die Muleum definitely reminds for it's story) Loe approaches suicide in such a warm and occasionally even laughable way that you just feel like loving every single page you're given. This is nothing but emphasized by the brilliant way Loe writes. His sentences quite often are dragginly long and go into many different topics such a how Julie feels about things and how she makes fun of someone who she actually likes, possibly an treble Olympic Winner, without ever making too much of a mess of it. And it's still so light and easy to read, pure brilliance.
Loe's books are often full of these tiny and harmless bits of wisdom, and Muleum offered so so much to me in that regard. It just happened to me so much while reading that the book gave me something that I could reflect into my own life, and even take according actions. And that is just my point of view, I am sure there are a bunch of similar things in there I just couldn't relate into but someone else most definitely could.
I probably should now head back into my bed, but before that one Hölmö Rakkaus just once more.
Muleum is amazing.
Julie is a high school girl who, as it turned out quite unfortunately, has lost her whole family in a plane crash. Quite unsurprisingly such occurence causes a young girl's mind to go quite uneasy. While she made it through from the initial shock, she finally decides to rid her life in a pretty extraordinary fashion. And fails, in also an extraordinary fashion. Extraordinary is also the chain of events which starts from there, where Julie wants to die in a way that would cause as little harm to others as possible. And what do you know, she actually accidentally starts to enjoy her life though not understanding that before things might have gone too far regarding her suicide attempts.
I have been led to believe that Muleum is secretly Loe's true masterpiece. I do despise the saying "tastes like life", but man how enjoyable Julie's story is! Unlike those too artistic wrights such as Coelho (whose Veronica Decides to Die Muleum definitely reminds for it's story) Loe approaches suicide in such a warm and occasionally even laughable way that you just feel like loving every single page you're given. This is nothing but emphasized by the brilliant way Loe writes. His sentences quite often are dragginly long and go into many different topics such a how Julie feels about things and how she makes fun of someone who she actually likes, possibly an treble Olympic Winner, without ever making too much of a mess of it. And it's still so light and easy to read, pure brilliance.
Loe's books are often full of these tiny and harmless bits of wisdom, and Muleum offered so so much to me in that regard. It just happened to me so much while reading that the book gave me something that I could reflect into my own life, and even take according actions. And that is just my point of view, I am sure there are a bunch of similar things in there I just couldn't relate into but someone else most definitely could.
I probably should now head back into my bed, but before that one Hölmö Rakkaus just once more.
November 5, 2025
Liten review siden Alexander spurte om det:
Gir den 4.5⭐️
Den var spennende. Det var mye snakk om planer for hva som ville skje, men jeg ble ofc nysgjerrig på hva utfallet faktisk ville bli.
Julie er morsom. Hun er så ekstrem i hva hun sier, tenker og gjør. Det gir selvfølgelig mening med tanke på situasjonen hennes. Digger beskrivelsene hun gir av folkene hun møter. Liker også at hun er uperfekt. Hun er frekk og selvopptatt. Dette er lett å tro på basert på måten hun beskriver sitt verdensbilde.
Liker dagbokformatet. Bra at det utelukkende er dagbokformat. Man vet ikke om man kan stole på hva Julie skriver eller ikke. Dagbok er jo et utløp for de mest ekstreme versjonene av seg selv. Utelukkende ett perspektiv på hva som skjer gjør at det er underholdende å følge med på og gjør at man må holde seg litt kritisk til Julie som fortellerstemme. Man må bare anta hva andre karakterers motiver er basert på Julies beskrivelser.
Uten å spoile slutten: jeg vet ikke hva jeg syns om den. Tror ikke jeg backer helt. Må nok la den marinere litt. Men det er bare de aller siste sidene jeg ikke helt digger.
Gir den 4.5⭐️
Den var spennende. Det var mye snakk om planer for hva som ville skje, men jeg ble ofc nysgjerrig på hva utfallet faktisk ville bli.
Julie er morsom. Hun er så ekstrem i hva hun sier, tenker og gjør. Det gir selvfølgelig mening med tanke på situasjonen hennes. Digger beskrivelsene hun gir av folkene hun møter. Liker også at hun er uperfekt. Hun er frekk og selvopptatt. Dette er lett å tro på basert på måten hun beskriver sitt verdensbilde.
Liker dagbokformatet. Bra at det utelukkende er dagbokformat. Man vet ikke om man kan stole på hva Julie skriver eller ikke. Dagbok er jo et utløp for de mest ekstreme versjonene av seg selv. Utelukkende ett perspektiv på hva som skjer gjør at det er underholdende å følge med på og gjør at man må holde seg litt kritisk til Julie som fortellerstemme. Man må bare anta hva andre karakterers motiver er basert på Julies beskrivelser.
Uten å spoile slutten: jeg vet ikke hva jeg syns om den. Tror ikke jeg backer helt. Må nok la den marinere litt. Men det er bare de aller siste sidene jeg ikke helt digger.
February 17, 2026
Jøss! Ville ikkje på forhånd tenkt at Loe-humor og selvmordstematikk va en ideell kombinasjon, men der tok eg feil. Fantastisk bok som e vittig samtidig som an røre borti fine, triste og rørende sider av liv og død.
For øvrig syns eg omslaget va heslig.
Takkformeg
For øvrig syns eg omslaget va heslig.
Takkformeg
October 7, 2026
ELSKET DENNE BOKA.
July 13, 2026
typisk loe! han kler å skildre en 18 år gammel jente (kvinne), livet er så absurd i seg selv i den perioden. men innholdet i denne var selvsagt mye mer absurd!
March 18, 2024
Tung tematikk presentert gjennom lett humor… eller apati, alt etter korsen man ser det. Vart ingen storslager hos meg, først og fremst fordi den ikke helt greid å skap et særlig forhold mellom bok og leser (i mitt tilfelle), og kan også ha vært litt uheldig påverka av den pidestallen eg og mine høge forventninge allerede i forkant hadde plassert boka på.
Likavel ei interessant og god bok. Visste heller aldri helt kor den kom tel å ta meg, og det gjor den også meir spennanes å les. Sjøl om Erlend ikke Loe’a helt med Muleum, ska du ikkje sjå bort ifra at eg bi å sjekk ut meir av hannes.
Likavel ei interessant og god bok. Visste heller aldri helt kor den kom tel å ta meg, og det gjor den også meir spennanes å les. Sjøl om Erlend ikke Loe’a helt med Muleum, ska du ikkje sjå bort ifra at eg bi å sjekk ut meir av hannes.
February 22, 2021
god knall, type dynamitt. beste boken eg har lest så langt
July 10, 2020
Dette må være den beste Loe-boka jeg har lest. Helt annerledes enn de andre bøkene hans, men fy søren for en god roman.
Julie er 18 år, har akkurat mistet foreldre og bror i en flyulykke og ser ikke lenger noen grunn til å leve. Boken er skrevet i dagbokform, noe jeg vanligvis ikke er størst fan av å lese, men i denne boken fungerte perfekt. Først og fremst er det vanskelig å ikke bli truffet av Julie sin karakter, og hennes tanker og handlinger. Loe får frem alvorlige emner på en måte som gjør at man ikke vet om man skal le eller gråte.
Uansett sitter jeg igjen da siste ord var lest, med tårer i øynene, og tenker «jeg er så glad i denne boken».
Julie er 18 år, har akkurat mistet foreldre og bror i en flyulykke og ser ikke lenger noen grunn til å leve. Boken er skrevet i dagbokform, noe jeg vanligvis ikke er størst fan av å lese, men i denne boken fungerte perfekt. Først og fremst er det vanskelig å ikke bli truffet av Julie sin karakter, og hennes tanker og handlinger. Loe får frem alvorlige emner på en måte som gjør at man ikke vet om man skal le eller gråte.
Uansett sitter jeg igjen da siste ord var lest, med tårer i øynene, og tenker «jeg er så glad i denne boken».
January 29, 2019
Loe at his best, even though there is less black humor than in other books...such a raw, weird story of a girl who lost everything..I love his style in this book, I love the absurd events and her growth as a character. Even though the theme is really bleak, it gives you glimpses of light. Yes, everything is dramatic and not likely to happen, but isn't life sometimes even weirder than books?
April 8, 2015
Denne er jevlig morsom
August 20, 2025
Julie mister hele familien i en flyulykke og ønsker å ende sitt eget liv. Herlig mørkt premiss for en mørk og absurd komedie.
Lå på 5 stjerner gjennom boken, men jeg likte ikke slutten. Den føltes forhastet ut, litt som når man gikk tom for tid under tentamen på ungdomsskolen. Jeg ble skuffet over at absurditeten og den skarpe humoren plutselig ble flat og uinteressant.
Det positive er at humoren er sylskarp og boken skildrer på en humoristisk og sympatisk måte en person som virkelig ikke ønsker å leve. Rollegalleriet rundt Julie er artig og levende. Psykogeir er en løk.
Lå på 5 stjerner gjennom boken, men jeg likte ikke slutten. Den føltes forhastet ut, litt som når man gikk tom for tid under tentamen på ungdomsskolen. Jeg ble skuffet over at absurditeten og den skarpe humoren plutselig ble flat og uinteressant.
Det positive er at humoren er sylskarp og boken skildrer på en humoristisk og sympatisk måte en person som virkelig ikke ønsker å leve. Rollegalleriet rundt Julie er artig og levende. Psykogeir er en løk.
June 19, 2026
Sår og fin.
Får mega hjerte for hovedpersonen Julie på typ to sider og det er da ganske vondt å lese denne boka.
Som alle andre Erlend loe bøker er den morsom og blotta for klisjeer og svulstigheter. Det gjør at den treffer meg ganske hardt.
Dessverre er siste del, og spesielt slutten, litt rar. Ga ikke helt mening både mtp resten av boka og karakteren Julie.
Får mega hjerte for hovedpersonen Julie på typ to sider og det er da ganske vondt å lese denne boka.
Som alle andre Erlend loe bøker er den morsom og blotta for klisjeer og svulstigheter. Det gjør at den treffer meg ganske hardt.
Dessverre er siste del, og spesielt slutten, litt rar. Ga ikke helt mening både mtp resten av boka og karakteren Julie.
June 14, 2026
Hvem skulle trodd at en bok om en suicidal 18-åring som mistet hele familien i en flystyrt i Afrika kunne være så fin?
Med denne boken har jeg også endelig fått det inn at det kanskje kan være smart å hvertfall lese omslaget før jeg kjøper boka.
Med denne boken har jeg også endelig fått det inn at det kanskje kan være smart å hvertfall lese omslaget før jeg kjøper boka.
April 25, 2020
Mulejam dodu 3.5 zvaigznes, bet pus zvaigzni dāvinu par nejaušību, kādā tas nonāca pie manis.
Vairāk par grāmatu blogā: https://austra.lv/2020/04/25/erlenns-...
Vairāk par grāmatu blogā: https://austra.lv/2020/04/25/erlenns-...
Read
July 15, 2023Imponerende hvordan han kan skrive en bok om selvmord som også er morsom.
August 10, 2023
virkelig fin bok, lolla masse og måtte felle en tåre og
July 25, 2022
Villt fin. Gøy, og litt trist, men på ekte skikkelig fin! Muligens en 4er, men den glimter virkelig til noen ganger og jeg har ligger på gulvet av latter og gråt
November 11, 2024
Fornøyelig! En av de bøkene jeg har ledd mest av. Så mørkt, absurd, men også til tider gjenkjennelig og sårt. Vil lese mer av Erlend Loe etter å ha lest denne.
Displaying 1 - 30 of 328 reviews