What do you think?
Rate this book
Going for Gold
When Canadian speed skater Catriona Le May Doan carried the Maple Leaf into the Salt Lake City arena at the opening of the XIX Winter Olympic Games, she carried with her the hopes and dreams of a nation. The Canadian speed queen, famous for her 1,000-watt smile, had so dominated the 500-metre sprints during recent years that she was known as the Fastest Woman in the World. But Le May Doan was battling a famous jinx – the curse of the flag-bearer. In 2002, the jinx was broken, and Catriona thrilled Canadians at home and in Salt Lake City when she won the 500 metre race.
In Going For Gold, Catriona tells the story of her life with assistance from Calgary writer Ken McGoogan. Born and raised in Saskatoon, by age 15 she already was a track star provincially. At 18, she joined Canada’s Olympic Team and began competing internationally. Then, at the Olympics in Lillehammer in 1994, with experts predicting that she would reach the podium, the 23-year-old athlete crashed in her best event. She describes her dark night of the soul, and how, eventually, she emerged to skate faster than ever – faster than any other woman has ever skated.
She writes of becoming a committed Christian and how that has changed her; of meeting and marrying Bart Doan, a black-hatted rodeo cowboy who wrestles steers, coaches hockey, and drives a Zamboni at the Calgary Olympic Oval. She writes of winning world cup races and world championships and Olympic gold medals, of driving world records down and down and down again to levels undreamed of even a few years ago.
Catriona Le May Doan will be competing at the ISU world sprint championships in Calgary in January 2003 and, perhaps has her swan song at the world world championships in Berlin, Germany, in March 2003. A true star, Catriona values all these stunning accomplishments less than the letters she receives from young Canadians who look to her as a role model.
In Going For Gold, Catriona tells the story of her life with assistance from Calgary writer Ken McGoogan. Born and raised in Saskatoon, by age 15 she already was a track star provincially. At 18, she joined Canada’s Olympic Team and began competing internationally. Then, at the Olympics in Lillehammer in 1994, with experts predicting that she would reach the podium, the 23-year-old athlete crashed in her best event. She describes her dark night of the soul, and how, eventually, she emerged to skate faster than ever – faster than any other woman has ever skated.
She writes of becoming a committed Christian and how that has changed her; of meeting and marrying Bart Doan, a black-hatted rodeo cowboy who wrestles steers, coaches hockey, and drives a Zamboni at the Calgary Olympic Oval. She writes of winning world cup races and world championships and Olympic gold medals, of driving world records down and down and down again to levels undreamed of even a few years ago.
Catriona Le May Doan will be competing at the ISU world sprint championships in Calgary in January 2003 and, perhaps has her swan song at the world world championships in Berlin, Germany, in March 2003. A true star, Catriona values all these stunning accomplishments less than the letters she receives from young Canadians who look to her as a role model.
- GenresSports
184 pages, Paperback
First published October 29, 2002
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 2 of 2 reviews
August 10, 2021
Joda, denne har jeg selvsagt i mine hyller, en halvmeter med bøker av og om skøytehelter. Boken er god, klassisk idrettsbiografi, barndom ungdom og så karriere. Hun trener og arbeider og så kommer rekorder og triumfer og gullmedaljer. Men gripende god blir den liksom ikke, man kommer ikke dypt nok, hverken i hennes sjel eller i idretten eller i konkurrentenes verden.
Mitt eksemplar har til og med en hyggelig hilsen fra Catriona. Grunnen til det igjen er at hun av en felles venninne fikk høre om min ytterst ridderlige innsats for henne, i avisen Aftenposten, som hadde skrevet stygt om henne. Jeg klipper i vei:
Det er ikke så veldig ofte jeg bygger meg opp til "moralsk harme", ihvertfall ikke på høyt nok nivå til å orke å skrive en hel avisartikkel. Men det gjorde jeg, en gang i tiden, etter at Aftenpostens journalist Arne Hole hadde skrevet en noe flåsete artikkel om "kjente sportskvinner som er mer eller mindre nakne i media", *og* der han, uten grunn og uten research, hadde klippet inn Catriona Le May Doan midt mellom Traa uten en tråd og noen andre nakne damer. Så da skrev jeg følgende, tatt inn i Aftenposten (kremt):
Sex etter skjema
Journalist Arne Hole skriver i sin nær helsides artikkel "Sex foran skjema" (13/2) om kvinnelige idrettsutøvere som viser frem stadig mer av seg selv og sin hud, for penger og oppmerksomhet. Jeg skal ikke her la meg opphisse av damene eller fenomenet som sådan, men vise min forargelse over Holes eksempelliste.
I tillegg til Traa i dusjen nevner Hole Friesinger, Witt, Williams, Butyrskaja og Kournikova. Dette er damer som bevisst har stilt ulike yndigheter til skue, i Stern, Playboy osv. Men så kommer Hole trekkende med påkledd baker for naken smed: "Den kanadiske skøyteløperen Catriona LeMay-Doan er kjent for å gå skjorta av konkurrentene, samtidig som hun ikke er så redd for å kaste sin egen. I fjor ble hun kåret til årets sportskvinne i Canada. Kanskje ikke bare på grunn av kvaliteter på banen?" Det ledsagende bilde viser Catriona i full trikot, men er å finne under etiketten "Posørene".
Det er her jeg må trekke mitt slitte riddersverd, i erkjennelse av at landets militante feminister sannsynligvis har måttet gi opp sin interesse for hurtigløp på skøyter etter den stemoderlige behandling denne idrett nå har i media. Avsnittet over er nemlig grovt feilaktig og krenkende.
For det første er fru LeMay-Doan høyt respektert i skøytekretser, ikke bare for sine foreløpig tolv verdensrekorder, fem VM og to OL-gull, men for sin hederlighet, beskjedenhet og positive fremferd. At man er aktiv i kirkearbeid og forgrunnsfigur i "Athletes in Action" er ingen garanti for at man ikke stripper på fritiden. Men hun kaster altså hverken skjorte eller trikot for publikum eller media. Hun er bevisst den forbilderolle hun bærer, qua eksponert OL-mester i en populær idrett. Da er det viktig å fremstå nettopp som hun er. Ikke som posør.
For det andre er kommentaren en grov nedvurdering av "sportswoman of the year"-prisen. I Canada henger denne flere grader høyere enn prisen for å være morsomste sportsjournalist i Aftenposten. I Holes setninger ligger det en insinuasjon om at hun ikke ville vunnet prisen om hun ikke hadde vært en vovet skjortekaster.
Når Aftenposten slår LeMay-Doan i naken-hartkorn med Traa og Friesinger er det et medialt overgrep. Det er avisen som er sex foran skjema, og som illustrerer det den pretenderer å sette under sin lupe: den forventning at enhver vakker kvinnelig verdensmester må da enten ha vært naken i Playboy, eller sannelig skynde seg å bli det. Men lupen er et speil, og bevisbyrden snur seg, som i voldtektssaker med litt for pene kvinner.
Kanskje denne avis-lapsus ikke bare skyldes alminnelig sexistisk mannssjåvinisme, men like meget slumsete assosiasjonsbruk og tarvelig kildekritikk. Ja, jeg kan gi Hole navn, nummer og personlige rekorder på fem andre deilige kvinnelige skøyteløpere som har vært halv- eller helnakne i ulike media. Men det er ingen unnskyldning for å sette andre i samme bås, bare fordi de er veldig pene og setter verdensrekorder. På vegne av LeMay-Doan, som jeg har vært i kontakt med, vil jeg håpe at Aftenposten i denne sak legger seg flat, som et avispapir fra dens sportssider.
Mitt eksemplar har til og med en hyggelig hilsen fra Catriona. Grunnen til det igjen er at hun av en felles venninne fikk høre om min ytterst ridderlige innsats for henne, i avisen Aftenposten, som hadde skrevet stygt om henne. Jeg klipper i vei:
Det er ikke så veldig ofte jeg bygger meg opp til "moralsk harme", ihvertfall ikke på høyt nok nivå til å orke å skrive en hel avisartikkel. Men det gjorde jeg, en gang i tiden, etter at Aftenpostens journalist Arne Hole hadde skrevet en noe flåsete artikkel om "kjente sportskvinner som er mer eller mindre nakne i media", *og* der han, uten grunn og uten research, hadde klippet inn Catriona Le May Doan midt mellom Traa uten en tråd og noen andre nakne damer. Så da skrev jeg følgende, tatt inn i Aftenposten (kremt):
Sex etter skjema
Journalist Arne Hole skriver i sin nær helsides artikkel "Sex foran skjema" (13/2) om kvinnelige idrettsutøvere som viser frem stadig mer av seg selv og sin hud, for penger og oppmerksomhet. Jeg skal ikke her la meg opphisse av damene eller fenomenet som sådan, men vise min forargelse over Holes eksempelliste.
I tillegg til Traa i dusjen nevner Hole Friesinger, Witt, Williams, Butyrskaja og Kournikova. Dette er damer som bevisst har stilt ulike yndigheter til skue, i Stern, Playboy osv. Men så kommer Hole trekkende med påkledd baker for naken smed: "Den kanadiske skøyteløperen Catriona LeMay-Doan er kjent for å gå skjorta av konkurrentene, samtidig som hun ikke er så redd for å kaste sin egen. I fjor ble hun kåret til årets sportskvinne i Canada. Kanskje ikke bare på grunn av kvaliteter på banen?" Det ledsagende bilde viser Catriona i full trikot, men er å finne under etiketten "Posørene".
Det er her jeg må trekke mitt slitte riddersverd, i erkjennelse av at landets militante feminister sannsynligvis har måttet gi opp sin interesse for hurtigløp på skøyter etter den stemoderlige behandling denne idrett nå har i media. Avsnittet over er nemlig grovt feilaktig og krenkende.
For det første er fru LeMay-Doan høyt respektert i skøytekretser, ikke bare for sine foreløpig tolv verdensrekorder, fem VM og to OL-gull, men for sin hederlighet, beskjedenhet og positive fremferd. At man er aktiv i kirkearbeid og forgrunnsfigur i "Athletes in Action" er ingen garanti for at man ikke stripper på fritiden. Men hun kaster altså hverken skjorte eller trikot for publikum eller media. Hun er bevisst den forbilderolle hun bærer, qua eksponert OL-mester i en populær idrett. Da er det viktig å fremstå nettopp som hun er. Ikke som posør.
For det andre er kommentaren en grov nedvurdering av "sportswoman of the year"-prisen. I Canada henger denne flere grader høyere enn prisen for å være morsomste sportsjournalist i Aftenposten. I Holes setninger ligger det en insinuasjon om at hun ikke ville vunnet prisen om hun ikke hadde vært en vovet skjortekaster.
Når Aftenposten slår LeMay-Doan i naken-hartkorn med Traa og Friesinger er det et medialt overgrep. Det er avisen som er sex foran skjema, og som illustrerer det den pretenderer å sette under sin lupe: den forventning at enhver vakker kvinnelig verdensmester må da enten ha vært naken i Playboy, eller sannelig skynde seg å bli det. Men lupen er et speil, og bevisbyrden snur seg, som i voldtektssaker med litt for pene kvinner.
Kanskje denne avis-lapsus ikke bare skyldes alminnelig sexistisk mannssjåvinisme, men like meget slumsete assosiasjonsbruk og tarvelig kildekritikk. Ja, jeg kan gi Hole navn, nummer og personlige rekorder på fem andre deilige kvinnelige skøyteløpere som har vært halv- eller helnakne i ulike media. Men det er ingen unnskyldning for å sette andre i samme bås, bare fordi de er veldig pene og setter verdensrekorder. På vegne av LeMay-Doan, som jeg har vært i kontakt med, vil jeg håpe at Aftenposten i denne sak legger seg flat, som et avispapir fra dens sportssider.
October 30, 2025
I've had this book on my shelf for ages and finally decided to read it. Catriona Le May Doan is a Canadian Olympic speed skater who won numerous medals and beat many records.
Displaying 1 - 2 of 2 reviews