Ei jente forelskar seg i ei anna jente, men vert sviken idet ho kjenner seg trygg på at kjenslene er ekte. Ei jentunge er med mora på vaskejobb tidleg om morgonen før skulestart, då ein glasmonter med eit modellskip veltar og knuser. Ei ung kvinne får prestasjonsfremjande Ritalin av ein mann ho freistar erobre og vert kasta inn i opp- og nedturar ho ikkje greier å styre.
Sju noveller med jenter i hovudrolla. Jenter som vil vekk frå kvardagen og jaktar etter spenning og grenseoverskridingar. Jenter som kjenner på einsemd og utanforskap, og som har mødre frå Asia og fedre på sjøen. Jenter som leitar etter meining, men finn ho på feil plass.
Monica Goksøyr (f. 1990) har vakse opp på øya Runde på Sunnmøre og har røter i Thailand. Ho har ein master i rettsvitskap og arbeider som jurist i staten. Ho har gått på Aschehougs forfattarskule. Hausten 2023 debuterte ho med novellesamlinga Slemme jenter, som ho fekk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Ho er også nominert til LOs litteraturpris for samlinga.
Slemme jenter av Monica Goksøyr er en sterk novellesamling hvor leseren får fordype seg i ulike stemninger. Språket er så rent, det er en fryd! Goksøyr er god på å skildre de omveltende øyeblikkene som oppstår i novellene. Dette er også en samling av noveller som viser at leseren ikke nødvendigvis trenger å heie på alle personene som skildres. Jeg er overbevist om at dette er en minneverdig bokdebut.
Har ikke lest noe noveller før, men dette var braaa altså. Syntes bare forfatteren virker rå og skrivinga er så skarp og samtidig poetisk (elsker egt noveller!)! Hver novelle var så forskjellig, men samtidig deler samme tematikk. Likte hver novelle som enestående verk, men også hele boka samlet. Jeg har vært redd for å lese denne for at den skulle være tematisk tung med mørke tema, men det gikk helt fint - var heller interessant og givende lesing. Anbefalesssss !
Wow denne likte jeg skikkelig godt! Følte meg trukket til alle hovedkarakterene og egentlig alle novellene. Jeg likte spesielt godt den som heter Stille natt. Den minte meg litt om Morgon og kveld, både med tanke på bestefaren men også området novellen er satt. Elsker å lese på nynorsk!
Slemme jenter? Eller jenter som har og har hatt det vanskelig? Tror mest det siste, fin og vond innsikt i jenters oppvekst og liv, med far på sjøen og mor fra Asia.
Ei novellesamling på nynorsk, ei betre forventningsskapar finn du ikkje! Kvinner i hovedrolla, kvinner som har det vondt og som føler seg utafor. Det er ei slags underliggande dysterhet samtidig som stemninga óg er lettsindig. Mangla litt spenning og driv framover, ellers kunne den fått 5 stjerner. Men absolutt ikkje dårleg heller.
Satte meg på venteliste på denne boka for en evighet siden, hadde helt glemt det egentlig da jeg fikk hentemelding på Deichman. Jeg hadde jo også sett at den var godt mottatt, men er en stund siden jeg har sett noen snakke om den. Den levde virkelig opp til forventningene for meg, det var så gøy. Det er noe veldig menneskelig og gjenkjennelig i alle novellene, samtidig som de også leker med grenser. Karakterene sto veldig tydelige og klare foran meg, selv om de hadde fellestrekk følte jeg ikke at de blandet sammen. Dette var en novellesamling hvor alle novellene sto veldig sterke, det er vanskelig å velde favoritter eller peke på én som best fordi de alle var så bra. Det var én jeg opplevde at falt litt flatere enn de andre, men det var nok også fordi den var mye kortere enn de andre og jeg tror jeg ønsket at det som skjedde skulle bli utforsket mer. Alt i alt en veldig god opplevelse! Språket er godt, og ganske lettlest (jeg har jo litt erfaring med å lese nynorsk, men tror de vil være ganske tilgjengelige for folk som ikke har lest så mye nynorsk også). Vil faktisk gå så langt at jeg sier: hvis du skal lese én novellesamling i år så les denne!
Helsikke så bra da. Akkurat ferdig, og litt prega av slutten. Æsj. Men fy søren så bra liten bok med små korte historier om ulike «slemme jenter». Skrevet av en ung kvinne, som er jurist. Og det merkes, på alle gode måter. Kjempeinteressante historier. Mine favoritter er «TIBA» saksbehandleren og den siste sterke historien om småbarnsmoren i livskrise. Anbefales!!!!
Jeg ble veldig tatt av denne novellesamlingen av Goksøyr. Hun er utrolig skikkelig på å beskrive ting som jeg frem til nå ikke visste hvordan man setter ord på, tilstander, mange ganger mentale, som er subtile, og menneskelige prosesser, eller snarere kvinnelige prosesser, tilstander og opplevelser. Som en rød tråd gjennom fortellingene har vi jenter, kvinner, som er "menløse", svake, nesten uten personlighet, og så får vi følge disse kvinnenes indre når noe uventet, litet eller stort, skjer i deres liv. Disse kvinnene lar initialt andre bestemme hvordan de skall være. Sitat fra siste fortellingen, "Jenter som kjedar seg": "... ho likte ikkje smaken, berre kjensla av å vere ei vindrikkande person." Dette er noe som jeg reflekterte over mye når jeg leste disse fortellingene. Initialt så følte jeg att jeg ikke likte dette. Men så begynte jeg å fundere på hvorfor. Hvorfor liker jeg ikke det? Det er jo sånn i virkeligheten, at mange jenter er usikre, og jeg misliker jo ikke disse usikre kvinnene i virkeligheten; det blir lett sånn når man er en kvinne i et patriarkat. Men det er samtidig noe veldig provoserende å se det på denne måten i tekst. Men hvorfor? Må alltid protagonisten være sterk og selvstendig? Jeg er faktisk ganske drittlei på populærkultur med "sterke" kvinner som ikke er det minste troverdige. Som beter sig på noen tvert-om måte for å virke sterke. Så det som jeg initialt ikke likte endte opp med å bli noe jeg satte pris på!
Ved siden av disse ganske kuede kvinnene er også innvandringserfaring og utenforskap en rød tråd som går igjen, kanskje er det beste ordet for å beskrive hva disse kvinnene opplever "fremmedgjøring".
Etter å ha diskutert boken sammen med andre og der vi alle hadde veldig ulike meninger om hvilke av fortellingene som var våre favoritter så jeg enda bedre hvor flink Goksøyr er på å fange ganske vidt skilte livserfaringer, vi alle hadde noen novelle der vi enten følte at vi opplevd noe på prikk som det som ble beskrevet, eller kjente igjenn den typen av menneske oh så vel!
Sakna: Handler om en person som nettopp fått vite at en familievenn fra barndommen er savnet. Fortellingen skildrer utrolig bra disse relasjonene når barn, kanskje særlig innvandrerbarn, blir satt sammen å leke fordi foreldrene er kjent og kommer fra samme land. Goksøyr skildrer skikkelig forholden til disse "tvangs-vennene," ambivalensen, hvordan man kanskje var avslappet, glad, fri med disse vennene, men også hvordan man følte motstand til dem, kanskje på noen måte skammet seg, fordi de representerte noe som man ikke ville kjennes vid. Kanskje et speilbilde av seg selv? Man vill ikke være "den andre".
Karakter: 4
Vaskedama: Skildrer en hverdag og en erfaring til mange, mange innvandrerunger og som nok mange i majoritetssamfunnet er helt ubevisst om. Viktig skildring. Jeg elsker hvordan beskrivelsen av fotografiet på pulten egentlig sammenfatter alt, hvordan jenten med Asiatisk opprinnelse som er hovedpersonen i fortellingen er en bifigur i denne verden.
Karakter: 4
Du er beautiful: Denne fortellingen vekket motstridige følelser i meg. Jeg følte litt avsmak og ble provosert. Provosert av Bea karakteren som beter seg som en mann, som utnytter andre og dumper dem når det ikke passer lenge, et egoistisk og selvsentrert individ. Som tror hun ikke er skyldig noen noe ting, ikke en gang en forklaring eller et avslutt. Fortellingen skildrer dette godt, denne relasjonen, denne typen av mennesker. Fy vad jeg hater den typen av mennesker, Bea-typen.
Gjetter det er en 4:e?
Jazz meg opp: En av de beste i novellesamlingen. Elsker den. Den skildrer så vakkert hva er dyr kan gi, hva for forandring det kan gjøre i ens liv, og hvor finte møter er der mennesket møter dyret på dess villkår, hvor givende det kan være. Hovedpersonen tror ikke hun kan noe om hunder, men er åpen og ser den andre. Og så vakkert det blir!
Karakter: 5
Saksbehandleren: Første halvparten elsket jeg. Den lavmelde spenningen. Hva skjer, hva er det for rare relasjoner mellom disse menneskene? Hvorfor sluttet TIBA? Det er som en surrealistisk, litt Kafkaesque stemning over første delen. Men fy, andre delen bare er ubehagelig. Fortellingen sporer virkelig ur! Det er som at fortellingen bytter genre, fra lavmeldt spenningsnovelle med surrealistiske undertoner til grøsser. Eller er det skrekk-komedie? Jeg klarer ikke av å finne det ut. Jeg føler i hvert fall at andre delen er helt utroverdig. Ingen (kvinne) skulle stalke en annen på den måten; hadde det vært en mann hadde det jo vært en ekkel stalking-triller. Og hva er det egentlig Goksøyr vil skildre? Skal det være noen type av frigjørelse? Den forvandlingen Mi gjør er ikke frigjørende, den minner meg om Clockwork orange og det "dilemmaet". Mi virker være et sånt menneske som har dårlig kontakt med jorden og seg selv, vet ikke hva hun skal bli, hvem hun skal være, hvem hun er. Men dette nye "vennskapet" med TIBA 1 minner mer om et heterofilt misshandelsforhold. Så ja, som allegori kanskje det funker, som et symbol over hvordan kvinner kan havne i relasjoner der de blir brukt og slått. Jeg føler videre at TIBA 1 ikke er en troverdig karakter, ingen i Oslo snakker med fremmende! Har ikke skjedd på de 12 år jeg bodd her. Ikke heller skulle hun kunne slå ned sin motstander så nådeløst, treneren skulle ha grepet inn. Men ok, igjen, som allegori, kanskje da, at gjerningsmannen ofte finner sitt offer, isolerer det, slår ned det, mens resten av verden ser på og ikke gjør noe..
Karakter ... 3? Første delen trekker opp karakteren.
Stille natt: Denne fortellingen gjorde dessverre ikke noe inntrykk på meg. Jeg glemte hva jeg lest bare noen timer etterpå. Så tenkte jeg i 5 min og kom på det. Et par timer etter hadde jeg glemt igjen. Dette til tross for at det egentlig er en god og viktig historie. Jeg satte virkelig pris på å få diskutert den sammen med andre. Men her har vi nok beveget oss til en plass som jeg ikke vet noe om, som jeg har vansker med å visualisere og ta til meg. Jeg gjenkjenner ikke særlig mye, kan ikke sette meg inn i dette landskapet, denne verden. Det er bare så fremmende og uforståelig. Litt som når jeg leste Allis sønn av Magnhild Haalke, liksom hva er dette for mennesker og hvordan responderer de? Men mens Haalke i hvert fall klarte av å få meg til å besøke denne fremmede verden, og ikke bare stå utenfor og ikke skjønne hva som skjer, så gjør Goksøyr dessverre ikke at jeg får en følelse av å kikke inn i noen annens fremmede liv.
Karakter: 2
Jenter som kjedar seg: Dette var den andre favoritten. Den handler om en kvinne, gift småbarnsmor, som er lei på livet og som blir forelsket egentlig i tanken på å være en annen, ha et annet liv, være spennende. Sa hun møter opp med en annen mann.
Jeg elsker hvordan Goksøyr skildrer kjærlighet og begjær som en subjektiv psykose. Hun skildrer også disse begjærene så bra, hvordan de jo er så pinlige og kleine.
Og så var det denne Goksøyrske, egne aspektene. Stalking, igjen! Kvinner som stalker kvinner, som prøver å finne ut hvordan man er, skall være, som kvinne ved å observere andre kvinner. Det er et særegent og interessant trekk.
Elska den her! Spesiellt "bea-utiful", "jenter som kjeder seg"(?) og den om kontor-kvinnen som slutter på jobben og møter den mystiske tigi (ellernoesånt ), og dermed metaforisk sett blir konfrontert med den med ville og tøffe siden av segselv, som hun ikke helt visste at hun hadde.
En fantastisk novellesamling! Utradisjonell, et frisk pust. Veldig tidsriktig. Kult at hovedkarakterene er kvinnelige. De har alle hver sine poroblematiske forhold til kjærlighet.
Likte alle de 7 fortellingene, men mine to favoritter var:
1. Beautiful Handler om Bea, en ustabil og oppmerksomhetssyk spenningssøker. Kjæresten er perfekt i hovedpersonens øyne. Til hun forsvinner ut av det blå. Og det fører ikke overtaskende til kjærlighetssorg.
2. Stille natt Handler om Nina og Øystein. Begge har mistet en forelder og hatt en turbulent oppvekst. Nina har studert i Oslo, men drar tilbake til barndomsbygda for å delta i begravelsen til sin elskede bestefar. Der tar hun opp tråden med Øystein. Hun konfronterer han mes fortiden. Han har gjort henne gravid som 14 åring og hun har gått igjenom en abort. Når de to møtes igjen, har han fortsatt ingenting å si. Det hele har en dramatisk slutt...
Velfortjent gi denne Tarjei Vesaas debutantpris. Gleder meg til å følge Goksøyr videre og lese mer av henne!
Alle novellene handlar om jenter. Dei er ulike og står i ulike situasjonar. Felles for dei er, som omslaget fortel, at dei har mødrer frå Asia og fedrar som er på fiske. Miljøet er vestlandsk natur og noko byliv. Dei er utilpass, fanga i rutinar, kontroll og folk som vil styre dei. I den første novella flyt minne og notid saman. I den andre novella møter vi ei ung jente som ser mora i ein pressa situasjon, som mora kanskje misforstår. Det er fleire stader ein konflikt mellom ulike kulturar, det er språklege utfordringar og kanskje ein kjensle av mindreverd, fordi ein blir hersa med. I den tredje novella møter vi ei som er på veg inn i eit forhold til ei anna jente, ei som er heilt motsett av seg sjøl. Som er like fri som ho sjølv er bunden. Dei møter kvarandre igjen i ein butikk når det gått fleire år. Favorittnovella, om du spør meg, er Jazz meg opp, kor hovedpersonen skal passe ein hund og blir rive med av energien og evna til å leike seg. Ho har nok vore for lydig. Ei anna handlar om ei som er saksbehandlar og som øver seg på takksemd, men som klarer å styre ut av eit mønster av kontrollerande sjef og slibrig kollega, og drar på boksetrening kor ting blir satt på plass. Elles møter vi ei som blir ei som blir gravid, ei som kjedar seg og som rotar seg borti ein verkeleg ekkel psykolog. Er dei slemme, desse jentene? Det er mykje vi ikkje får vite om dei, men at dei nok skulle vere litt meir slemme, trur eg er tydeleg. At dei treng å ta litt meir plass og at miljøet rundt dei skal sjå verdien av dei. Samtykkeloven diskuterast og rollene vi går inn i. Språket er særleg godt. Skildringane er både ekle og fine, frå tekst til tekst, ulike stemningar. Ein veit ikkje heilt kva ein skal tru. Godt gjort. Boka fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for 2023.
Boka er en samling korte noveller mer jenter i fokus. Ingen av jentene har jeg opplevd som slemme - det var søkende jenter, jenter som savnet noe i sitt liv, som lengtet etter nye erfaringer. Jeg likte boka, minnet meg om meg selv som ung og utforskende.
Jeg kjøpte denne boka da jeg hørte den hadde fått Tarjei Vesaas debutantpris. Selv om jeg ikke leser så mye noveller så synes jeg denne samlingen var interessant og tidvis veldig god. Goksøyr er debutant og jeg synes det merker av og til, men spesielt første og siste novelle berørte meg veldig sterkt. Novellene handler om unge kvinner som alle kommer fra små steder. De har ulike utgangspunkt og er i veldig usikker situasjoner, men det lages en stemning av ubehag og utilpasshet som jeg synes var veldig spennende og interessant. Gøy å lese en debutant og det blir spennende å følge henne videre.
Representasjon altså, så godt å få lese om eit litterært Runde/Sunnmøre. Fleirkultur på bygda. Menneskeleg, vondt og fint.
“Mamma hadde aldri godkjent seksualiteten min, men heller ikkje klandra meg; ho heldt seg til det som eit uvêr, noko ho hadde sett kome, og som ho forbanna, men som ho ikkje prøvde å forandre eller skulde nokon for; det var som eg var eit offer for det heile”.
Rarely do I give 5 stars. The stories in this book felt genuine, vulnerable and close to what I imagine many women in Norway experience. The fact that it was written in such poetic language (first time I read fully a book in Nynorsk) made it an even more delectable experience.
I could not put this book down, and that is saying a lot.
Perfekt lektyre for ammehjerne og trøtt mams med korte historier så en klarer å holde tråden. Liker visst alt jeg leser, men kanskje jeg bare er god på å velge bøker? Riktignok lånt og anbefalt av KA 🤌
Fin novellesamling, noe mer interessant enn annet, men likte stort sett alle novellene, forfatteren klarer absolutt skape en steming, noe sitter fortsatt i.
Fin novellesamling om jenter som ikke er særlig slemme, men har noe destruktivt i seg og søker spenning i hverdagen. Gode skildringer av folk og miljø, og noen fortellinger mer minneverdige enn andre