Jeg giftet meg med Scott Hollinger fordi jeg trengte en proforma ektemann og fordi han trengte en proforma kone. Allerede bryllupsdagen forsvant han ut av mitt liv... og jeg tenkte ikke mer på ham før den dagen Arne og jeg skulle ta ut lysning. Da gikk det opp for meg at jeg fremdeles var gift - og det med en mangemillionær som hadde vært sporløst forsvunnet i to år. Og så ble det eneste mennesket som kunne hjelpe meg å finne ham, myrdet...
Margit Sandemo was a Norwegian-Swedish historical fantasy author. She has been the best-selling author in the Nordic Countries since the 1980s, when her novel series of 47 books, The Legend of the Ice People, was published. She has also written many other book series such as Häxmästaren and Legenden om Ljusets rike.
Breaking school windows, smoking ,swearing. That's what our protagonist Synnrve is like. She wanted to go on a date with a boy named Arne, as he went out with every pretty girl. He turned her down. She got mad and promised to become famous to get him crawling and begging to be with her.
Then there's Scott Hollinger. He's a very intelligent man. He got a job offer to work abroad, he could only have it under one condition. He had to be married. While Synnrve could get a house she wanted only if she was married too.
So our protagonist offered him to marry her. They got married, without feelings or anything physical involved. They planned to get discretely divorced soon after.
Things get complicated once Synnrve and Arne meet once again after all those years...
Synnrve convinced that she's divorced intended to get married to Arne. However Scott never divorced her.
The search for Scott begins...
Many secrets come to light.
------------------------------
It's one of the better books in this series. Quite fun and interesting.
Jag har svårt för kvinnokaraktärer som hela tiden anpassar sig för att passa en mans bild av den perfekta kvinnan. Sunniva är precis en sådan karaktär, vilket gör att jag har svårt att gilla henne. Att boken sedan rymmer en del fatshaming och liknande gör den inte bättre. Den tvålfagre kavaljeren avskyr jag redan från början, vilket är lite tråkigt med Margits skurkar och mindre goda karaktärer, de är bara genomonda, innehåller inte både ont och gott vilket ändå får ses som vanligare bland människor i gemen.