Det tomme toget

by Øivind Hånes

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Genres: Fiction

164 pages, Hardcover

First published November 16, 2022

Reviews

[Erik Vesterhus Rasmussen · Rating 5 out of 5]

18 i 2023:
Barna lo av boka mi... "en bok om en gutt som tar toget fra Oslo til Røros. Det høres spennende ut!"
Men for en deilig og rolig leseopplevelse dette var!
Han skriver så flott om denne togturen, og har masse anekdoter og historier om seg og familien sin... Veldig bra!

[Tarjei Skille · Rating 5 out of 5]

en lævmælt overraskelse. Kjøpt tilfeldig på opphørssalg, og det viste seg å være en veldig fin, nedpå og nostalgisk fortelling hvor vi følger en seksåring på togreise gjennom Østerdalen, hvor han skisserer og beskriver nydelig en lykkelig barndom, sin slekts historie og knytter alt vidunderlig sammen. forfatterens egen biografi, som tillegger enda en dimensjon. Som Elverumsing var det noe meget poetisk fint og vakkert over å lese om (lavmælte) levde liv fra traktene. Kan anbefale!!!

[Michaela · Rating 4 out of 5]

Denne føltes som å sitte under et pledd og drikke en kopp te en sensommerdag når man ser tilbake på barndommens sommere.

Sett utenfra, en bok om en gutt på seks år som tar nattoget fra Oslo til Røros en julidag i 1966. Men fortid og fremtid veves inn. Slektens og familiens liv trer frem. En stillferdig og fin bok.

Som opplading til denne boken hadde jeg akkurat lest «Folk som hater lokalhistorie» som tar for seg livet i Stor-Elvdal, med et lite sideblikk på togstasjoner og lokalhistorien i bygda. Det føltes perfekt å gå videre fra den og til denne

[Lene Zander Løkken · Rating 3 out of 5]

Det mest slående for meg etter å ha lest romanen, er forfatterens fortryllende poetiske språk. Setningene har en særegen musisk rytme og klang, fylt av besnærende språklige bilder, snedige bokstavrim og en nennsom navigering mellom det symbolske og det konkrete.

For å illustrere følger en av mine favoritter:

"Sola gikk inn med full kraft og lyste opp iskrystallene i landskapet om vinteren:
Alle molekyler, fotoner, atomer;
florlette skyer av is, snø og mennesker
forent i uendelige svev
i en vinterdag for lyskvanter som aldri tok slutt.

Minnene tok seg inn i værelser og rom fulle av gamle historier om mennesker
som svevde som insekter oppunder taket,
falt ned bak møbler,
la seg døende på bokhyller og blomsterhyller
med frosne smil om leppene,
krøp inn i bøker og ble til bilder,
rant ut fra tekanner på toppen av skap
som en forhistorisk elv i glemte farger.

Det var et sted for vektløshet,
der en luftvev kunne veves og svev finne sted,
vektløse sekunder og dager i et liv uten tyngdekraft:
livet på gården,
generasjoners avtrykk
som stadig færre mennesker husker."

[Elisabeth · Rating 5 out of 5]

En varm bok om liv levd og en liten historisk reise med togstasjoner som lim.
Det var fint å merke den respekten og kjærligheten forfatteren har for sin slekt og familie, og for arbeidet som blir nedlagt i å skape et hjem.

[Terje · Rating 5 out of 5]

Far jobbet som lokomotivfører i 40 år. Jeg tror jeg var åtte år da jeg første gang fikk bli med ham på jobb. Det var vel med en følelse av å oppnå verdensherredømme at jeg satt foran på lokomotivet fra Hamar til Koppang og ble kjent med obskure stasjonsnavn som Steinvik, Opphus og Stai.
I denne vidunderlige boka møter jeg disse stasjonene igjen og jeg møter min egen barndom. Dette er fortellingen om en seks år gammel gutt som reiser med tog for første gang i 1966, da han sammen med faren skal reise fra Oslo til Røros for å tilbringe sommerferien på slektas småbruk ved Røros. Det er ikke bare fortellingen om en reise. Det er fortellingen om en slekt, om en tidsepoke, om en tid vi aldri får tilbake. Om jernbanestasjoner som en gang var betjent, hvor togene faktisk stoppet. Tiden før vi fikk det så travelt at togene ikke lenger kunne stoppe. Tiden da barndommens store lykke var å tilbringe sommerferien hos onkel Oddmund på Røros. Det er nostalgisk, det er vemodsfylt, det er inderlig vakkert.

[Martin Ruud-Meli · Rating 5 out of 5]

En veldig stille og rolig bok, personlig favoritt
Til tider veldig vemodig, reflekterende og noe melankolsk, men likevel en fantastisk god bok fortalt fra perspektivet til en liten gutt på en togreise opp til Røros.
Dette er ikke en bok om en guttunges fantasifulle tanker (nødvendigvis), men om livet til de før oss, hvordan tiden sakte hvisker ut spor av det som en gang var og om det og de som er igjen.
Denne boken slukte jeg på en kveld!

[Frøydis Sund · Rating 3 out of 5]

Elsker tog og nattog, og tenkte denne ville være fin!
Og det er den jo også litt, med beskrivelser av de fleste stoppesteder på Rørosbanen (men hvorfor er ikke industri-stoppestedet Ådalsbruk med?). Og fine lavmælte historier fra egen familie i Rørostraktene.

Helt greit å lytte til, for refleksjon og litt historie.