“Brannen" (1961) er kjend som ein av Tarjei Vesaas' mest mystiske og merkelege romanar. Hovudpersonen er den unge mannen Jon som nettopp har flytta til ein tettbygd stad ved ei elv. Med seg til høghuset han skal bu i har han med seg ein haug slitne og velkjente bøker. Dette er ein mørk forteljing om brannen som lurer under overalt, løynde og halvløynde eldar, med atomkappløpet som trugande horisont. Omtalen er utarbeidd av BS.
Tarjei Vesaas was a Norwegian poet and novelist. Written in Nynorsk, his work is characterized by simple, terse, and symbolic prose. His stories often cover simple rural people that undergo a severe psychological drama and who according to critics are described with immense psychological insight. Commonly dealing with themes such as death, guilt, angst, and other deep and intractable human emotions, the Norwegian natural landscape is a prevalent feature in his works. His debut was in 1923 with Children of Humans (Menneskebonn), but he had his breakthrough in 1934 with The Great Cycle (Det store spelet). His mastery of the nynorsk language, landsmål (see Norwegian language), has contributed to its acceptance as a medium of world class literature.
Er det verda som går utfor bakke i denne boka eller er det berre hovudpersonen Jon som er i ferd med å miste fotfestet på si lange vandring? Det får vi ikkje noko klårt svar på. Jon støytar rett nok bort i ein rad urovekkande og skræmande hendingar, men møter òg trivlege folk som gjev han ei hjelpande hand når det trengst.
Vesaas nyttar eit fortetta språk med korte setningar og ord. Trass i den enkle språkføringa verkar teksten mystisk og skakande. Eg sjår med spaning fram til teaterversjonen av «Brannen» på Nationaltheatret.
Måske Vesaas’ mest syret fabulerende roman, hvilket dog siger en del. Fortællingen veksler mellem drømmeagtigt sceneri, metafysiske syner og allegoriske forløb. Kun i glimt strejfer vi en prosaisk virkelighed, men som altid er der et indre liv, præget af kaos og en uro, som ikke kan forbindes med verden udenfor.
Le premier tiers est un véritable chef d'œuvre. Malheureusement le récit s'étire un peu trop et semble cultiver trop en surface le mystère. L'ambiance étrange qui plane sur ce petit monde aurait mérité d'être plus travaillée, pourquoi pas plus dense. Mais ce premier tiers...
What a journey! A lynchian nightmare, bizarre, scary, revolting, a masterpiece! It is like Marlen Haushofers The Wall meeting Karen Duves Rain! IMO Tarjei Vesaas is one of the best and most unique authors in the world!