Stig Sæterbakken > Quotes

“... uten en ekstrem velvilje overfor livet i sin alminnelighet, en gjennomstrømmende sympati for alt omkring en, ingen litteratur overhodet. Eller med Handkes ord altså: hengivenhet. Hengivenhet til en verden man ikke nødvendigvis ønsker eller klarer å ha så altfor mye med å gjøre. Hengivenhet også til verden som et bedritent sted å være. Hengivenhet, åkkesom, til verden og de mennesker som bebor dem. Hengivenhet hinsides godt og ondt.”
― Stig Sæterbakken, Der jeg tenker er det alltid mørkt

“Å, herregud!
Hvor jeg skulle ønske styrkeforholdet hukommelse/glemsel var motsatt fordelt!
Det må skyldes en grunnleggende skjevhet i mitt system at denne helt urimelige ubalansen får bestå. Der mine lykketreff av glede ryker ut med badevannet, oppbevares fadesene i et brannsikkert hvelv. Mine fineste stunder gnagd vellystig i stykker av tidens tann, mens munnfullene av nederlag forblir hele og ufordøyde, slik at jeg blir nødt til å svelge dem i meg gang etter gang.”
― Stig Sæterbakken, Det fryktinngydende

“«— Å løfte oss ut av vår ensomhet, det er kanskje det de største bøkene gjør med oss – at de setter oss inn i et ellers uoppnåelig fellesskap, inn i en større sammenheng, der vår individualitet, og dermed også ensomhet, vrakes til fordel for noe større. Og hvor vi mister oss selv, mer enn at vi finner oss selv. Det er det deilige ved det,»”
― Stig Sæterbakken

“Det var noe uendelig trist over henne, selv om ansiktet hadde det alminnelige blide uttrykket. Akkurat som hun var lei seg uten å være klar over det.”
― Stig Sæterbakken, Gjennom natten

“At det er det forelskelsen gjør, den løfter oss over, den bærer oss tørrskodd over det som egentlig er en stri strøm, der vi ville blitt feid bort fra hverandre med én gang hvis vi prøvde å ta oss over på egen hånd.”
― Stig Sæterbakken, Usynlige hender

“Does fidelity even have any meaning in cases where it’s not absolute? And what value does it have if it’s going to be violated someday anyway? The smallest crimes are the largest. By perpetrating them you demonstrate that you are capable of anything.”
― Stig Sæterbakken, Through the Night

“Kognitiv selvskading”
― Stig Sæterbakken, Det fryktinngydende

“Trauer tritt in so vielen Formen auf. Sie ist wie ein Licht, das ein- und ausgeschaltet wird. Sie ist da, sie ist nicht auszuhalten, dann verschwindet sie, weil sie unerträglich ist, weil man sie nicht permanent ertragen kann. Man wird gefüllt und geleert. Tausend Mal am Tag vergaß ich, dass Ole-Jakob tot war. Tausend Mal am Tag fiel es mir plötzlich wieder ein. Beides war unerträglich. Ihn zu vergessen war das Schlimmste, was ich tun konnte. An ihn zu denken war das Schlimmste, was ich tun konnte. Kälte kam und ging. Wärme kam nie. Es gab nur Kälte und die Abwesenheit von Kälte. Wie mit dem Rücken zum Meer zu stehen. Eiskalte Knöchel jedes Mal, wenn eine Welle anrollte. Sie lief ab. Dann kam sie wieder.”
― Stig Sæterbakken, Through the Night

“Whatever you do, Karl,” she whispered, “whatever you do, don’t lie to me! Do you hear me? I think I’d be able to forgive you almost anything. No matter how idiotic. But not if you lied to me. Not if it turns out that you’d lied to me. Will you promise me? Promise me that you’ll never, ever lie to me?”
― Stig Sæterbakken, Through the Night