Norsk fabelprosa discussion

Velkommen til lesesirkelen og en samtale om science fiction-boka Sverm av Elin Brodin!

Elin Brodin har skrevet bøker helt siden 1983, for mennesker i alle aldre. Mye av det er heldigvis fabelprosa, som ofte forholder seg til spenningspunktene mellom individ og samfunn, og natur og sivilisasjon. For kort tid siden var hun foredragsholder på Norcon 30, en fantasy og science fiction-festival som i år ble arrangert på Universitetet i Oslo. Der snakket hun om Tor Åge Bringsværd og økologiske dystopier.

Les mer om hva hun hadde å si om Bringsværd her: https://www.nyenova.no/elin-brodin-om...

Har du spørsmål du ønsker å stille forfatteren, så si fra! Hvis blir tre eller flere, kan jeg godt ta kontakt med Brodin og høre om hun kan tenke seg å komme på besøk og svare på dem :)


"Sverm" kom ut i 2003, kategoriseres som en ungdomsroman og omtales slik:

"I Elin Brodins ungdomsroman befinner vi oss i fremtiden, i et samfunn som er teknologisert, og der alle er datatilkoblet. 17 år gamle Aurora lever et på mange måter grått og trist liv. Men hun er en intelligent og nysgjerrig jente, og en dag kommer hun i kontakt med den gamle søppelkjøreren Theo. Han mener at menneskeheten er i ferd med å bukke under, og at en ny, hittil ukjent art kommer til å overta etter oss.

Da Theo dør, etterlater han seg et skrift - Terminalmanifestet - et forsvar for en umenneskeliggjort verden, der menneskeheten snart har fullført sin oppgave. Alene, i mørket, døper Aurora den nye livsformen "Sverm", og hun synes hun kan skimte den i horisonten.

Sverm er en fengslende og usentimental historie som lar oss forstå at menneskelig kontakt og varme er det eneste som - tross alt - gjør livet verdt å leve."


Boken ble anmeldt av VG, som ga den terningkast fire. Anmelderen sier at dette er "Elin Brodins skrekkvisjon om fremtiden" fordi "allerede nå er foreldre og pedagoger sterkt bekymret over hvor sterkt ungene kan la seg sluke av data-, mobil- og TV-verdenen, som kan oppleves mer virkelig enn deres egentlige hverdag. Prisverdig at Brodin ikke tar fremtidens «skræk og gru» helt ut, men nøyer seg med å utbrodere de medievirkelighetstendenser vi ser i dag. De er ille nok."

https://www.vg.no/rampelys/i/zLL8R4/v...


Den ble også anmeldt i Stavanger Aftenblad, som påpeker at det her er en "bekymret beretning om maskinelle morgendager der mennesker er påkoblet eller utenfor [...] Her flagrer det av bibelske henvisninger, filosofiske betraktninger og en stor tro på motstrømsmenneskene, de som våger å leve annerledes, tenke annerledes."

https://www.aftenbladet.no/kultur/i/L...


Forslag til hva du kan si før du begynner å lese:

1. Hvorfor stemte du på boken? / Hvilke forventninger eller forhåpninger har du?

Hvis du vil ha litt inspirasjon til hva du kan si og tenke på underveis, har jeg noen forslag her:

1. Hva er førsteinntrykket ditt?
2. Hva syns du om persongalleriet?
3. Hva syns du om språket?
4. Hva syns du om settingen?
5. Hva syns du om handlingen?
6. Hva syns du om hvordan boken er strukturert?
7. Er det noe annet du reagerer positivt/negativt på?

Her er forslag til hva du kan svare på etter at du har lest ferdig:

8. Hva er helhetsinntrykket ditt?
9. Hvilke følelser sitter du igjen med?
10. Lærte du noe spesielt?
11. Er det noen andre bøker/noveller denne kan sammenlignes med?
12. Er det noe du ikke forstod?
13. Er det noe som sjokkerte/overrasket deg?
14. Er det noe du savner?
15. Er det noe du syns kunne vært gjort annerledes?


Denne tråden har ikke røpealarm i tittelen, så husk å markere når du røper vesentlige ting fra handlingen. Dette gjør du ved å trykke på "(some html is ok)" rett over kommentarfeltet. Da får du opp en oversikt over ting du kan gjøre med teksten (kursivering og lignende). Se på funksjonen "spoiler" lenger ned på listen og kopier inn det som vises, både foran og bak det du røper.

Det skal se (view spoiler)[sånn (hide spoiler)] ut.

Den offisielle leseperioden er fra 1. september til 30. september, men denne tråden er alltid åpen, så hvis du leser dette senere og har mer på hjertet, er det bare å kommentere og diskutere videre 😊

Jeg leste første kapittel i dag, og det var overraskende dypt tankegods for noe som visstnok skal være en ungdomsbok. Foreløpig mistenker jeg at kategoriseringen kun skyldes det at hovedpersonen er tenåring som føler seg annerledes, og som på sitt vis gjør opprør mot samfunnet slik hun ser det, og de voksnes krav og forventninger.

Jeg skrev overraskende mange notater etter ett kapittel, og da syns jeg det er mye som er verdt å merke seg. Hver enkelt setning virker gjennomtenkt og tankevekkende så til de grader at hadde teksten kun bestått av dette ene kapittelet, ville jeg faktisk vært fornøyd og gitt boken fem stjerner. Brodin er tilsynelatende meget dyktig på å stille mange spørsmål med få ord, og på å konsentrere mye mening i korte avsnitt.

Det er også utrolig hvordan så mye av det denne tenåringsjenta opplever, er aktuelt i dag. Hun er jo et skjermbarn! Brodin var ganske forutseende, for det er som at hun i 2003 beskrev dagens omdiskuterte problemstillinger med sosiale medier og smarttelefonenes inngripen i våre liv. Hun nærmest parodierer det, til og med!

Ikke bare det, altså, hun får den tilsynelatende teknoutopiske integreringen og samhandlingen (eller mangel på sådan) til å strekke seg helt ut til temaene om sannhet, bevissthet, virkelighet, språk, eksistens, tid... og hun ... nei, det er så mye å ta tak i, og så mange samtaleemner som muliggjøres av det kapittelet at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne.

Dette kan selvfølgelig anses som en svakhet ved teksten også, siden man sjelden får tatt en pust i bakken før neste store refleksjon presenteres. Da blir det jo litt som et filosofisk essay og ikke en skjønnlitterær historie, men av og til er det - om ikke subtilt - så sømløst integrert i handlingen at det ikke bryter med leseflyten.

Håper flere kan tenke seg å lese med meg og dele sine tanker og følelser :)

Dette Nicolai Alexanser skrev var nok til å få meg til å være med denne måneden og sjekke ut Sverm.

Jeg er enig i det du sier om at det var flere refleksjoner som ble presenter så vel som det filosofiske, men personlig følte jeg det ikke før kapittel 3. Kapittel 1 la grunnlaget for de mellommenneskelige relasjonene, og viste oss rundt i den nokså lille verden til Aurora. Kapittel 2 bygde opp ting. Først kapittel 3 ble jeg litt mer med på turen når vi og Aurora blir introdusert for Theo. Theo er en filosofisk type, som virket som han hadde mange svar.
Skal si at jeg syns det var en interessant tolkning å se på global oppvarming og forurensing som en naturlig ting. (s. 63) Man kan argumentere at menneskets tanker om at vi faktisk kan ødlegge naturen bare er forhøyde tanker om oss selv og våre evner, og ikke en realitet. At naturen alltid vil overleve, men selvfølgelig kanskje ikke alltid med oss tilstedet.
Dette minnet meg om en bok jeg hørte om som påstod å være en "channelled" tekst fra et høyere vesen, som fortalte at vi mennesker er her for å rive opp og "ødlegge" ting, slik villsvin farer rundt i skogen og graver og flytter på ting som ender opp med å spre sporer fra sopp og planter, eller hvordan noen landskap er blitt avhengige av regelmessige vill-branner for visse frø trenger varmen for å kunne spire å lage liv. Slik påstod visstnok denne teksten at måten vi mennesker graver opp ressurser som har vært nede i jorda i tusenvis av år, eller påvirker atmosfæren med utslipp, at vi rett og slett skulle være “søppel-håndterere” på jorda. Uansett om dette er sant eller ikke, så holder jeg med Theo om at “Alt er naturlig” - til og med ødeleggelser.
Theo snakket også om det klaustrofobiske og det agorafobiske samfunnet. (s. 141) Hvor man i førstnevnte føler seg innestengt og hemmet, og sistnevnte føler angst for alt er for åpent og mangler grenser. Så som naturen igjen er en rollemodell for, alt i en balanse. Vi kan ikke ødlegge for mye, men vi kan heller ikke bygge opp for mye og gjøre ting for “perfekt”.

Det er ikke bare Theo som er en filosofisk kilde i boka, vi får visse filosofiske tendenser fra en forfatter ved navn Johan Marenius som kommer med utsagnet “(…) det perfekte lever ikke” (s. 75). Nå omhandlet eksempelet musikk og noter, men jeg er enig om man bruker uttalelsen på det meste annet og.

Uti kapittel 4 får vi høre mer om Theo’s teorier(view spoiler)[ Vi er bare utgangspunktet, eller rettere sagt et ledd - ikke de evige konger. Når maskinstrukturene blir tilstrekkelig kompliserte, skjer mutasjoner.
- Men de kan jo ikke formere seg alene, vedblir Aurora. - De trenger litt bistand, men det gjør for eksempel blomstene også, svarer Theo. - Blomstene trenger insektene. Vi må ikke tenke for snevert her; naturen utvikler hele tiden nye variasjoner over temaet sitt. (hide spoiler)] (s. 92) Dette er en gøy måte å tenke på “liv” på, og blir sikkert mer relevant fremover nå med AI utviklingen. Hvor skal vi sette de nye grensene for hva som definerer liv?
Utfordrende tankesaker å møte i en ungdomsbok, jeg er glad for at noen forfattere ikke skyr unna å gi de yngre en utfordring.

Når det kommer til AI så er Brodin en tur innom mye av de problemstillinger vi har nå med tanke på hva vi regner som “ekte” eller ikke på side 125; Vi har inderligheten til felles. Ønsket om å lete og finne sannhet, ikke slå seg til ro med surrogater. Vi er fullt-og-helt-mennesker, som vil leve med alle sanser åpen og samtidig tenke. Vi vil ikke lure oss selv eller andre. Og vi vil skape våre egne bilder. (…) uansett hva maskiner ellers er, gjør og bringer. De får alt til å se likt ut, og de blir aldri trette av gjentagelser. (…) Det er det vanlige pratet, skjønner hun fort, ispedd de vanlige åndsforlatte frasene om fremtidens magi og informasjonens allestedsnærværelse; en ubestemmelig grøt som daglig renner gjennom systemet og gjør oss allergiske mot alt med en annen konsistens, mot friskhet, mot en ny smak eller en avvikende farge.
Om “grøten” er det perfekte skreddersydde algoritmen på feeden din, eller de samme omgivelsene dine dag ut og dag inn, så er det av og til viktig å bli minnet på hva som er der ute. En natt med nordlys, eller til og med smerter, er begge ting som for oss er sant, og blir et avbrekk i det vandte, som da bringer oss litt tilbake til levesettet med alle sanser åpne og får tankene til å renne. For hvor utrolig monoton og innholdsfattig hadde ikke verden vært om alt var perfekt?

Åh, så hyggelig at du ville lese boka med meg :) Jeg venter med å lese alt du har skrevet til jeg er ferdig selv, men virker som at du også fikk mye ut av boka.

Gleder meg allerede til å lese mer av Brodin, altså!

S117 wrote: "Theo er en filosofisk type, som virket som han hadde mange svar.

Skal si at jeg syns det var en interessant tolkning å se på global oppvarming og forurensing som en naturlig ting. (s. 63) Man kan argumentere at menneskets tanker om at vi faktisk kan ødlegge naturen bare er forhøyde tanker om oss selv og våre evner, og ikke en realitet. At naturen alltid vil overleve, men selvfølgelig kanskje ikke alltid med oss tilstedet.

Dette minnet meg om en bok jeg hørte om som påstod å være en "channelled" tekst fra et høyere vesen, som fortalte at vi mennesker er her for å rive opp og "ødlegge" ting, slik villsvin farer rundt i skogen og graver og flytter på ting som ender opp med å spre sporer fra sopp og planter, eller hvordan noen landskap er blitt avhengige av regelmessige vill-branner for visse frø trenger varmen for å kunne spire å lage liv. Slik påstod visstnok denne teksten at måten vi mennesker graver opp ressurser som har vært nede i jorda i tusenvis av år, eller påvirker atmosfæren med utslipp, at vi rett og slett skulle være “søppel-håndterere” på jorda. Uansett om dette er sant eller ikke, så holder jeg med Theo om at “Alt er naturlig” - til og med ødeleggelser."

Nå har jeg lest kapittel tre og kan kommentere det du sa her. Theo er en filosofisk type, ja! Både han og Aurora er det, syns jeg, så de passer godt i hop. Aurora tenker ofte på hva hun er, og hva hun består av, mens Theo viderefører de refleksjonene mot et videre perspektiv, til hvilken funksjon vi har, og hvilken rolle vi har i naturen. Jeg har tenkt på det samme - ikke på en like klok måte som Theo - men jeg har tenkt at alt vi mennesker gjør, er naturlig, siden vi er av naturen. At det egentlig aldri vil være mulig for noen av oss å gjøre noe som er unaturlig. Det spørs hva man definerer som naturlig, selvsagt.

Men når du nevner dette med å at vi mennesker har forøyde tanker om oss selv, tror jeg det ligger litt i tanken om at vi liksom skal være hevet over det naturlige. Mange sier at vi ikke er dyr, for eksempel, at vi ikke er primitive, og fordi vi har så skarp intelligens og avansert språk, så gjør det oss liksom bedre enn alle andre levende skapninger, ved å transcendere naturlig utvikling. Eller noe sånt.

Det er interessant, det du sier om innholdet i den boken. Man kan se på det sånn også. Tenk om våre handlinger er en del av en naturlig syklus? Tenk om våre "ødeleggende" handlinger også gjør nytte for seg? Jeg vil ikke ta sjansen på det selv, for da føler jeg at jeg fritar oss for alt ansvar, men spennende perspektiv. Husker du hvilken bok det var?

Jeg liker forresten også at Aurora og Theo spontant finner ut at de skal ha filosofiske samtaler om mennesker og naturen. Det kan hende jeg tar feil når jeg sier at sånne møter er undervurdert i litteraturen, men jeg har ikke sett så mye av det. Koselig at de knytter et vennskapelig bånd i dette samfunnet, som ikke virker spesielt tilrettelagt for sånt. Da mener jeg interaksjon i fysiske møter. Det er gull verdt.

Nicolai Alexander wrote: "Men når du nevner dette med å at vi mennesker har forøyde tanker om oss selv, tror jeg det ligger litt i tanken om at vi liksom skal være hevet over det naturlige. Mange sier at vi ikke er dyr, for eksempel, at vi ikke er primitive,...."

Jeg syns vi burde tenke/skrive mer i disse banene om at mennesket er en del av naturen og er dyr, i stedenfor den leie tendensen med å sette oss på utsiden, eller i en helt egen kategori. Føler det hindrer mange i å få en ordentlig forståelse av naturen rundt seg.

Jeg er med deg at vi ikke burde fraskrive oss ansvar når det kommer til tanker om at vår ødeleggende natur er naturlig, og at vi ikke skal bare "ødlegge" for ødeleggelsen skyld. Men det er interessant å tenke på hva som faktisk er "ødeleggende", og hva vi tror er ødeleggende, men kanskje ikke er det i et større perspektiv.

Skulle gjerne huske hva slags bok dette med oss som "søppelhåndtere" kom fra, så jeg kunne dratt mine egne beslutninger, men det var dessverre ikke noe jeg plukket opp da jeg hørte om denne teorien.

Jeg ble nettopp ferdig med boka. Åh, den var helt fantastisk! Måtte bare si det nå, og så skal jeg kommentere mer av det du skrev tidligere, og dele flere betraktninger etter hvert.

Fem stjerner fra meg! :)