Norsk fabelprosa discussion

Her kan du dele din favorittliste, anbefale bøker og be om anbefalinger :)

Og diskutere listene, selvfølgelig!

For moro skyld fører jeg opp en slags kåring her over våre topp ti bøker i denne kategorien. Jeg skal oppdatere listen etter hvert som flere medlemmer enten viser eller oppdaterer sin liste.

1. Bok
2. Bok
3. Bok
4. Bok
5. Bok
6. Bok
7. Bok
8. Bok
9. Bok
10. Bok

Har du en topp fem eller topp ti-liste du vil dele med oss andre?

(Rangeres etter et poengsystem der førsteplass får 10 poeng, andreplass 9 poeng osv..)

Jeg begynner i en ende og legger inn de mest innlysende på lista, så får resten fylles inn over tid.

1. Den som skriver, av Odd W. Surén.
    En veldig personlig loggbok hvor Den som skriver prøver å redegjøre for hva som foregår i Blokk, og underveis gjenskaper reisen som fører til historieforståelse. Et veldig godt gjennomført eksperiment av ei bok.

2. Metamorfose, av Christopher Nielsen.
    Biopunk om søken etter suksess og overfladisk lykke. Piller kan gjøre alt du vil med deg, til og med det helt utrolige. Historien er like preget av mørk humor, psykadelia, og menneskelig tragedie som man kan forvente av Nielsen. Med tanke på hvor liten sjangeren er så er det nok Norges eneste biopunk roman.

3. Vår verden er dugg, av Tor Åge Bringsværd.
    Omhandler Tarak som er opplært i familiens yrke, skyggespill, og bor i en landsby som har rent vann som sin inntektskilde. Et postapokalyptisk skyggespill som er villt fremmed og samtidig så menneskelig, om sorg og Sorgslukere, og hvor fort sivilisasjonen kan gå opp i røyk.

4. kommer nok en gang.

Her en liste med anbefalinger som jeg vil kalle norske klassikere i sjangeren (i tilfeldig rekkefølge, og jeg legger definitivt opp til en diskusjon om hvorvidt DETTE skal være de ti som skal inn på en slik liste, eller om jeg har glemt bort helt opplagte andre titler):


1. Ker Shus av Tor Åge Bringsværd. Gjennomført roman av Bringsværd-kaliber, språklig nytelse, spennende, ettertanke i hver setning.

2. En gammel romfarers beretning av Jon Bing. Allegorisk måltid med mange retter, i den store stil etter Swift og Holberg. Bings hovedverk? (Om ikke det skal være ungdomsromanene om stjerneskipet Alexandria, så klart).

3. Oslo 2084 OG London 2084 av Bing & Bringsværd. Tida går fort, framtida rykker nærmere, hva sier science fiction fra vår nære fortid om vår nære framtid oss?

4. Det hjertet som vi har. Som og er kjøtt. Etter katastrofen / fortettet siviliasjonskritikk / paranoid undergangsroman, i slekt med Aniara, Fluenes herre, 12 Monkeys. Jeg sier ikke mer ...

5. En klode full av lys av Elin Brodin. Denne ungdomsromanen (ikke den romanen som oftest trekkes fram i forfatterskapet) gjør ikke så mange science fiction-grep, men spinner desto mer eksistensiell siviliasjonskritikk ut av disse enkle grepene. En dypt menneskelig bok.

6. Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid. Ved første øyekast virker dette langdiktet helt uleselig, men om man fortsetter å lese kjapt og gæli, oppdager man at man faktisk henger med, og at diktet kan leses som en fortelling fra en mer eller mindre flytende bevissthet. Det hele henger på greip, det er ikke bare høytsvevende ambisøs litteratur, dette, men ekte sf.

7. Fiolinane av Lars Roar Leikvoll. Mørk og forferdelig ekkel etter katastrofen-fortelling. Ikke lystelig lesning, langt derifra, men med gliper av lys.

8. Epp av Axel Jensen. Smart variant over dystopisk litteratur som framhever individets selvisolasjon. Oppfølgeren Lul er en helt annen slags roman, heseblesende actionfylt og burlesk i språkbruken. Også den stor lesning. Boka Og resten står skrivd i stjernene inkorperer de to andre, og er for all del verdt å lese, men jeg foreslår å lese Epp og Lul for seg først.

9. Han som lengtet til stjernene av Thore Hansen. En usedvanlig stemningsfull sf-roman, om et romvesen som lengter hjem fra jorda – og som lever så mye lenger enn oss mennesker at ethvert vennskap med en av oss, blir som et stikk i hjertet. En melankolsk klassiker.

10. Kontrabande av Øyvind Myhre. En slags skjult perle innen norsk sf, en hard sf-fortelling som er gjennomført på alle plan (omenn med et budskap det ikke er nødvendig å sluke rått, men det er en del av gamet).