Norsk fabelprosa discussion

Velkommen til lesesirkelen og en samtale om den parapsykologiske grøsseren Ragnarok av Tom Egeland!



Tom Egeland er forfatter, journalist og bokanmelder. Vi skal lese debutboken hans, som han skrev med fyllepenn i en innbundet notatbok. Den ble utgitt i 1988 som "Stien mot fortiden", senere som "Ragnarok" i 2006.

Ifølge Egeland selv er boken en nerveprirrende grøsser om et moderne par og en hel bygd som må kjempe mot norrøn magi for å overleve. Det er også "den dramatiske beretningen om kampen for å unnslippe den mektige volven og den fryktede høvdingen på storgården Daglheim. Han klarer å flykte. Hun blir igjen på gården - der høvdingen og volven forbereder midtvintersblotet".

(fra forfatterens nettside: https://www.tomegeland.com/bok/ragnarok)

Dessverre for oss skrev han kun én grøsser etter dette - andreboka "Skyggelandet" i 1993. Ellers har han i omtrent 30 bøker holdt seg til såkalte spenningsromaner, thrillere, detektivfortellinger og mysteriekrim for både barn, ungdom og voksne. Ofte med religiøse temaer. Kun to ytterligere av dem kan kalles fabelprosa: Lucifers evangelium og Lasaruseffekten. Gjennombruddet fikk han med Sirkelens ende i 2001. Han har vunnet flere store priser og er oversatt til cirka 25 språk!

Jeg kan ikke finne en eneste anmeldelse av "Ragnarok" i tradisjonelle medier, så jeg kan ikke si så mye om hvordan den har blitt mottatt av publikum. Jeg kan bare se at det på det ene coveret står at Dagbladets Kurt Hansen beskrev den som "en uforfalsket spenningsroman, en rendyrket grøsser, en helnorsk thriller". Her på Goodreads har den fått blandet mottakelse med nesten fire stjerner i gjennomsnitt. Det samme har den på bokelskere.no. Det er jo ikke så verst, da.

Først må jeg si at parapsykologisk grøsser er en sjanger jeg vanligvis ikke ville vurdert å lese. Så takk til denne gruppa for at dere av og til tar meg ut av komfortsonen - det har jeg sikkert bare godt av :)

Jeg er helt enig i betegnelsen "Uforfalsket spenningsroman". Egeland klarer på mesterlig vis å holde spenningen og den faretruende stemningen oppe gjennom hele boka. Den prøver heller ikke å være noe annet enn en spenningsroman. Språket er ikke spesielt originalt, heller lett klisjefylt.

Det tok meg et par kapitler å venne meg til det litt gammelmodige ved fortellerstilen (jeg ville nesten gjettet at boka var eldre enn fra midten av åttitallet), og jeg funderte en stund på hva det minnet meg om, før jeg skjønte det: Radioteatret!

"Helnorsk thriller" kan jeg også skrive under på. Det er vel ingen spoiler å si at Norges historie er sterkt til stede i Ragnarok.

Kort sagt: Jeg likte boka bedre enn jeg hadde forventet. Den var skikkelig spennende og underholdende. Godt mulig jeg kommer til å lese mer av forfatteren :)

Interessen min ble pirret med en gang, de korte scenene om gården hintet om hva som skulle komme. Boka starter med en god del sitater i begynnelsen, som og ble drysset utover i boken, det likte jeg godt.

Hadde det ikke vært for det lille vi får se i begynnelsen fra gården så hadde jeg trodd dette var en spenningsroman/krim.

Når du først blir presentert for alle og alt som skjer i Juvdal kan jeg se at Egeland endte opp med å hovedsakelig skrive spenning. Det var mange tråder gående på en gang, du blir presentert med korte innblikk her og der i "under kapitler" fra hovedkapitlene.
Skulle tro at så mange mennesker og perspektiver ville skape forvirring, men det gjorde det faktisk ikke, heller motsatt. De små paragraf-kapitlene gjorde det lett å lese "bare litt til".

(view spoiler)[Da professoren møter Erik blir det en helt annen sjanger igjen, og talen han holdt om tid var ytterst interessant. Da vi dro tilbake i tid til Nina, slakket tempoet litt av, og man kan vel si det kan representere at informasjonsflyten gikk ikke like fort før i tiden, som kontrasten fra nåtid med journalisten som var til stedet og rapporterte over telefon daglig.

Mot slutten av boka derimot kom tempoet opp igjen og plutselig var alle karakterene på samme side (både figurativt og bokstavelig? Heh)

Apropos kontraster bemerket jeg meg at fortids-gjengen kalte sluttkapittelet ragnarok, mens nåtidsfolket nevnte dommedag. Så et snev av hedensk og kristent møte i sammenstøtet med tidene (såvel som i fortiden) var der.
Mot slutten lekte jeg meg med tanken om at fra et filosofisk perspektiv kan man lese handlingen som hvordan vi ofte beundrer og lengter etter fortiden eller hvordan ting var før, men møtet nåtidsfolket hadde her med sine tidligere landsmenn, viser at holdninger forandres og da legger man fra seg det som var ment som riktig eller "helnorskt", men som nå kan virke barbariskt eller for ensformig. (hide spoiler)]

Som Elin sa her, jeg hadde nok ikke plukket opp denne hadde det ikke vært for lesegruppa, da det ikke er noe jeg vanligvis hadde lest, men er glad jeg gjorde det for dette var spennende. Skyggelandet, som vi diskuterte blandt nominasjonene, blir en bok jeg skal definitivt sjekke ut.

Jeg er helt enig. Nå har jeg lest nesten 50 sider, og jeg syns Egeland gjør det veldig spennende for oss! Han er dyktig til å få frem det vakre, men samtidig utilgivelige ved norsk natur.

Og ja, selv om det går litt frem og tilbake i tid og mellom flere personer, mister jeg allikevel ikke oversikten. Det er lett å skjønne hva slags formål avsnittene har, da, kan du si.

Nærmer meg slutten av boka nå. Det har vært spennende hele veien, egentlig! Likte veldig godt forklaringen til professoren om tid/tidsreiser. Jeg har hørt lignende forklaringer tidligere, selvfølgelig, men jeg syns teorien blir beskrevet på en skikkelig god og overbevisende måte her. Får meg til å føle at virkeligheten er underligere enn den virker.

Volva er en fascinerende personlighet. Det er så kult måten magien og ritualene hennes blir beskrevet. Alltid like gøy å lære mer om norsk historie og folketro og norrøn mytologi.

Enig i at krimsjangerelementene får mye spalteplass, men det føles ikke overflødig eller forenklende. Da blir det bare litt mer action og enda litt mer dramatisk, farlig og gåtefullt for de involverte.

Først et kjapt spørsmål: Tom sier han ble inspirert av en dal rett øst for Setesdal, er det noen som kan tenke seg til hvilken dal han mener? Selv er jeg nordfra og har ikke store oversikta over dalføra i sør.

Jeg har ikke mye igjen av Ragnarok nå, men jeg blir ikke enig med meg selv om hva jeg tenker om den. I det minste er jeg til dels uenig med Tom. Han snakker om at sjangerbøker som denne ofte ikke tas godt imot av yrkesanmeldere, men er Ragnarok virkelig en sjangerbok? Den vandrer fra krim til spenningsroman jevnlig, litt som om Alistair MacLean hadde fått en sans for norsk historie og det fantastiske, men så plutselig vandrer den helt inn i grøsserterritoriet som befolkes av bannlyste italienske filmer med rituelle offringer og overdådige mengder seksuel vold. Jeg føler ikke at Ragnarok er spesielt sjangertypisk, i alle fall ikke samenlignet med sjangerne sånn som de var på åttitallet.

Ellers... Jeg tror bare jeg må lese meg ferdig. Se hvilke tanker jeg har om boka da.

Har endelig blitt ferdig med å tenke. Mulig jeg er mer kritisk mot boka enn den fortjener, men jeg følte jeg måtte få med en del av det som trakk ned opplevelsen for meg.

Og så vil jeg gjerne komme med en oppfordring. Der er anmeldelser av boka her på Goodreads, men de er korte og personlige, og sier lite om innholdet. Ragnarok har godt av mer omtale, og gjerne av den sort som ser boka fra en annen vinkel enn meg.

Jeg legger ved min anmeldelse heller enn å gå gjennom det på nytt her.

Så håper jeg at også Skyggelandet blir månedens bok engang.