Norsk fabelprosa discussion

Velkommen til lesesirkelen og en samtale om science fiction-romanen Fugl av Sigbjørn Skåden!



I følge Store norske leksikon er forfatteren en samisk forfatter, lærer og utdannet filolog. Han ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2007 for debutboken Skuovvadeddjiid gonagas, som er et episk langdikt. Er "Fugl", hans andre roman, altså den første science fiction-boka skrevet av en samisk forfatter?

Om boken:

Fugl er en roman om håp. Håp om å finne en ny natur å være menneske i, håp om en ny heim. Skåden skriver fram et klaustrofobisk portrett av en menneskekoloni i det ytre rom, på en planet hvor landskapet sakte eter seg inn i mennesket, fortærer det innenfra. Handlingen er lagt fram i tid, til planeten Sedes. Leseren følger to fortellerspor. Den ene var i gruppa som reiste fra jorda og bosatte seg der, og hun var den første som fødte et barn på planeten. Den andre er etterkommer av de som først kom til Sedes.

Aftenbladet.no, som ga boken terningkast fem, kan videre fortelle at "På denne vesle planeten har ikke folk lenger talens bruk, de har også mistet sin historie i et villet (skal det vise seg) arkiv- og datakollaps. Men siden de alle tross fravær av det menneskedefinerende særkjennet som muntlighet og tale er - og verbal kommunikasjon foregår skriftlig over skjermer på kroppen, fortsatt er en slags mennesker, er her rom for kjærlighet og hat, forelskelse og sjalusi, solidaritet og konflikt.

I dette romhabitatet fjernt fra vår planet, der lyd er noe som framkommer av sfærisk lys, skildrer Sigbjørn Skåden 'et liv bortenfor alt' og de like vidunderlige som farefulle forbindelsene med sine nye konflikter som oppstår når en gruppe teknisk mer avanserte romkolonister skal dele en krympende klode som alt fekter for livet og egenforståelsen. Utsiktene er dystre, men romanen er gripende."

Kilde: https://www.aftenbladet.no/kultur/i/z...

I en annen anmeldelse publisert på UiOs nettsider, kan Martin Shantz Heide fortelle oss at boken er "en tilfredsstillende leseopplevelse. De eksistensielle spørsmålene som ligger til grunn for fortellingen om menneskers liv i isolasjon på en planet fremmed fra deres egen, resonnerer med vår samtids spørsmål om mulige løsninger på klimakrisen. Boka er lettlest, samtidig som dens dybde er ytterst tankevekkende, og lesere som lokkes av historier om isolasjon, melankolsk stillhet og fremmedgjøring, har her en godt gjennomført roman."

https://www.uio.no/studier/emner/hf/i...

Boka er oversatt til fransk med tittelen "Oiseau" (2021).




Hvis du vil ha litt inspirasjon til hva du kan si og tenke på underveis, har jeg noen forslag her:

1. Hva er førsteinntrykket ditt?
2. Hva syns du om persongalleriet?
3. Hva syns du om språket?
4. Hva syns du om settingen?
5. Hva syns du om handlingen?
6. Hva syns du om hvordan boken er strukturert?
7. Er det noe annet du reagerer positivt/negativt på?

Her er forslag til hva du kan svare på etter at du har lest ferdig:

8. Hva er helhetsinntrykket ditt?
9. Hvilke følelser sitter du igjen med?
10. Lærte du noe spesielt?
11. Er det noen andre bøker/noveller denne kan sammenlignes med?
12. Er det noe du ikke forstod?
13. Er det noe som sjokkerte/overrasket deg?
14. Er det noe du savner?
15. Er det noe du syns kunne vært gjort annerledes?


Denne tråden har ikke røpealarm i tittelen, så husk å markere når du røper vesentlige ting fra handlingen. Dette gjør du ved å trykke på "(some html is ok)" rett over kommentarfeltet. Da får du opp en oversikt over ting du kan gjøre med teksten (kursivering og lignende). Se på funksjonen "spoiler" lenger ned på listen og kopier inn det som vises, både foran og bak det du røper.

Det skal se (view spoiler)[sånn (hide spoiler)] ut.

Den offisielle leseperioden er fra 1. juli til 31. juli. Men denne tråden alltid åpen, så hvis du leser dette senere og har mer på hjertet, er det bare å kommentere og diskutere videre 😊

Er det noen som vet noe som helst om Los trabajos de Persiles y Sigismunda av Miguel de Cervantes?

Arnstein wrote: "Er det noen som vet noe som helst om Los trabajos de Persiles y Sigismunda av Miguel de Cervantes?"

Den har jeg ikke hørt om! Hvordan det?

Jeg får bestilt boka mot slutten av måneden, så blir en stund til jeg kan si noe om den.

Nicolai Alexander wrote: "Arnstein wrote: "Er det noen som vet noe som helst om Los trabajos de Persiles y Sigismunda av Miguel de Cervantes?"

Den har jeg ikke hørt om! Hvordan det?"

Det er muligens relevant. Tror det er mye som kan pusles sammen i Fugl.

Hei dere, og vel overstått sommer.
«Fugl» var et godt valg, for selv om den er nydelig skrevet, spennende, og fungerer bra som fabel, var det elementer som fikk det til å stritte imot, i en gammel science fiction-entusiast som meg.
(Røpealarm i min kommentar videre).

https://www.goodreads.com/review/show...

Anitra E. wrote: "Hei dere, og vel overstått sommer.
«Fugl» var et godt valg, for selv om den er nydelig skrevet, spennende, og fungerer bra som fabel, var det elementer som fikk det til å stritte imot, i en gammel..."

Jeg gleder meg til å finne ut av hva du legger i det. Jeg blir dog å vente til jeg er ferdig med boka selv. Det tar muligens litt tid, men jeg fikk tak i en engelsk utgave av historien om Persiles og Sigismunda. Var heldig og fikk tak i en på et svensk antikvariat. Den er dog ikke kortfattet. Dette kan ta litt tid.

Forresten. UiT hadde et større foredrag om den historien i 2017. Jeg aner at det kan være en sammenheng der i og med at Fugl kom ut to år senere.

Så... Los trabajos de Persiles y Sigismunda virker ikke til å ha en sterk tilknytning til Fugl. Er nå ferdig med begge deler og det er ikke mange likheter mellom historiene. Det er mulig at navnevalget referer til en kjærlighethistorie mellom to fra forskjellige folk mot alle odds, ikke noe mer spesifikt. Jo, kanskje. Persiles var ment å være fra Island og Sigismunda fra Frisland (en stor øy man på femten- og sekstenhundretallet trodde lå sør for Island), og noe av historien foregår i Norge. Så valget kan komme av at forfatteren hinter til at man bør sammenligne Fugl med det som foregår mellom folk nettopp nord i Europa. Cervantes var også veldig opptatt av at forskjellige folkeslag skal komme overens ved å se hvor like de egentlig er.

Men i store trekk er det få likheter. Historien om Persiles og Sigismunda handler hovedsaklig om å rømme fra pirater, gå på pilgrimsreiser, besøke livvise eremitter, diskutere kjærlighet og sjalusi, og å skape debatt om hvordan den katolske kirke skal handtere kjærlighet. Og så snakkes det om skjønnhet opp og ned og i mente, det er ikke måte på hva man kan utlede av at noen er vakker. Dog mistenker jeg at Cervantes ofte var sarkastisk i disse utlegningene, han er tross alt kjent for Don Quixote, en historie som tar for seg de som tror litt for høyt om seg selv.

Min konklusjon, selv om sammenligningen mellom disse to bøkene gir noe, så er det fortsatt mer verd å se på hvordan Fugl sammenligner seg med fugler.

(view spoiler)[Var det noen andre som leste seg opp på de latinske fuglenavnene underveis? (hide spoiler)]

Endelige tanker:

Dette er en av de beste sci-fi romaner jeg har lest. Evnen til å la flere lag med mening flyte gjennom det som i seg selv er et relativt enkelt konsept er imponerende. (view spoiler)[Å bruke latin til å lede beleste lesere til å føle at de forstår hva som foregår, for deretter å narre de samme leserne med referanser til halv-obskur klassisk litteratur, er enda mer imponerende. (hide spoiler)]

Er det noe som norsk litteratur er jevnt over god på så er det naturskildringer. Fugl lever opp til det. Jeg føler Heim er til å ta på. Alt er sanselig, fra utsikten til det nære, til følelsen av planeten i seg selv. Det siste er en utfordring siden den er så forskjellig fra hvordan vår planet, og virkelighet, fungerer. Likevel føler jeg at jeg fullt ut forstår hvordan Heim fungerer, hvordan det er å være der. Der er noe poetisk over det også, selv om språket langt fra er avansert.

Karakterene minner meg om Fosses. Grepet å ta fra karakterene sine navn er like enkelt som det er funksjonibelt. Skal man få leseren til å tenke så er det et godt utgangspunkt å la dem stille spørsmålet om hvorfor denne informasjonen blir holdt fra dem. Enkle, men sterke innføringer i deres følelsesliv gir leseren mye spillerom til selv å tenke. Det gir også leseren muligheten til bedre å suge til seg den informasjonen de faktisk får.

Mye av mine resterende tanker kommer til å være avhengig av slutten, så jeg kommer til å dekke til resten. Jeg føler jeg har et ganske sterkt synspunkt på boka og min iver må ikke tolkes som at jeg er uvillig til å se annerledes på den. Jeg ser frem til å se hva andre har fått ut av den.

(view spoiler)[Jeg er noe fugleinteressert og en fringilla montifringilla er det som jeg på godt gammelt vis kaller en rytar (den sier 'ryyyt'). Folk flest kjenner den som bjørkefink. I en bok som heter Fugl burde jo fuglenavn være viktig, og riktignok, så dukker det opp et skip som henter navnet sitt fra cuculus canorus så fikk jeg bange anelser. Det er det latinske navnet på en vanlig gjøk, og de er jo ikke så flinke på å lage egne reir. Istedet sparker de ofte ut eggene nettopp hos rytaren og legger sine egne der istedet.

Å bruke gjøken som en metafor på kolonister er inspirert og virkningsfullt. Vi ser den dag i dag at det skjer. Men jeg tror Skåden hadde en litt annen tanke bak dette. Det virker genuint at de nye kolonistene ønsker å leve i samhold med beboerene på Montifringilla, det er først når de innser hvor vanskelig det er, og velger brå og lite gjennomtenkte løsninger, at de kommer frem til at de må nok være gjøk og sparke de eksisterende fra sitt reir allikevel. Det gir en annen forståelse av det som skjer. De som allerede har vennet seg til de utfordringene som er på et sted, vet å leve med det. De som kommer har ikke denne følelsen, og må enten godta den eller, som ofte skjer, mot alle bevis, gå ut fra at deres verdensanskuelse er tilstrekkelig.

Jeg har en sterk følelse av at Fugl med dette snakker om urfolksproblematikk. At kolonisering ikke nødvendigvis er ondsinnet betyr ikke at naivitet ikke kan skade. Folkene på Canorus var virkelig ikke interessert i å lære fra de som allerede bodde der. Her er helt klart et argument for at de burde det.

Jeg føler også for å legge til at dette synes å være en universell lærdom. Moren til Su taklet heller ikke den nye planeten så godt når de kom. Når man ser på det så er det rimelig å anta at det var til dels lignende personlige kriser som folka på Montifringilla fryktet når Canorus kom.

En historie om gjøker og andres reir gjør seg godt som en romanse, så jeg føler det var et godt valg. Å kalle de romantisk lidende for Persiles og Sigismunda gjorde meg lenge paff, men jeg tror muligens jeg skjønner. Cervantes skrev fra kolonimaktens perspektiv når han skrev om forlik mellom folkeslag, mens Skåden skriver fra de kolonisertes ståsted. Det gjør romansen til et vrengebilde.

Jeg ble lurt. Jeg trodde romansen kom til å gå bra. Det gjorde den jo ikke. At den beste reaksjonen på kolonisering er frykt er ganske mørkt, men dog sannsynligvis sant.

Det er så lite håpefullt med denne boka at den kan være vanskelig å fordøye. Likevel, det er få bøker jeg holder av så sterkt som denne. (hide spoiler)]

Dette høres veldig bra ut! Jeg fikk andre leseprioriteringer, men gleder meg enda mer til å lese den en dag :)