Bookerdiskusjon discussion

Hva tenker dere om langlisten? Er det noen bøker dere har mer lyst til å lese enn andre?

Det var mange her jeg gleder meg til å lese. Spesielt The Duke, The Deserters, The Director We Who are Green and Trembling og The Remembered Soldier.

Jeg har begynt med The Wax Child på lydbok og The Deserters på Kindle og liker foreløpig begge godt, men jeg tror nok The Deserters er sterkere for meg. Skal se om jeg får skrevet noen omtaler når jeg har lest dem ferdig.

Det er jammen ikke helt lett å få tak i bøkene. Hvordan har du klart å få tak i The Deserters og The Duke for eksempel?

Jeg har begynt på Klen tröst & fyra andra berättelser om pengar av Ia Genberg, som jeg fant som ebok på Libby. For en morsom bok, det fins så langt ikke et eneste hvileskjær og gir samtidig masse tanker om de livene vi lever - akkurat sånn bok jeg liker. Intelligent litteratur, men egentlig ikke Booker-materiale syns jeg.

Og så har jeg kjøpt Taiwan Travelogue på Audible, som jeg gleder meg veldig til. Japan, mat og reise - hva kan gå galt?

Jeg fant mange til Kindle, inkludert The Deserters og The Duke.

The Remembered Soldier var den vanskeligste å få tak i, den har jeg bestilt fra Irland. Så tar nok litt tid før jeg kommer meg til den.

Jeg er usikker på om jeg vil lese Taiwan Travelogue og Small Comfort, ingen av de er noe jeg ville plukket opp av meg selv. Du får stikke innom når du er ferdig med dem, så skal jeg se om jeg blir inspirert.

Eg har gått all-in som vanleg, og har funnet dei fleste i ulike medier.

Kjøpte Maia, Cámara og Melciorre på kindle, fant Bazyar, Énard, Karabash og Shuang-zi hjå Nextory (enten lyd eller e-bok), Genberg har eg lånt i papir på svensk og forventer å få den i løpet av neste veke. Parsipur fant eg hjå Bookbites. Kehlmann og Ravn har eg lest tidlegare, men begge var tilgjengeleg på biblioteket.

Einaste eg då mangler er NDiaye og Daanje. Sistnemnte har eg spurt etter hjå Norli nå i ettermiddag og håper dei kan skaffe den hefta utgåva.

NDiaye kommer ikke ut før i april. Genberg er heller ikke kommet ut enda i engelsk oversettelse, så lurt å få den på svensk når du har lyst til å lese den.

Jeg har nå lest tre av bøkene fra listen (det går fort siden de er så korte og jeg har ferie).

1) The Wax Child: Ravn sine bøker er nok ikke for meg. Tematikken hun skriver om er fascinerende, men hun har en distanse til karakterene som gjør at jeg ikke klarer å bry meg så mye om det jeg leser. Vi får verken se eller føle på hva det å bli anklaget og dømt til å være hekser gjør med disse kvinnene i noe særlig stor grad. Det føles ikke ekte, det føles ikke som om vi er der med dem. Gjennom voksdukken observerer vi dem fra avstand, distansert fra deres indre verden.

2) The Deserters: Denne boken er delt i to deler, og kapitlene varierer mellom de ulike delene. De er skrevet svært forskjellig, og trådene samles aldri, utover kanskje konseptuelt (selv om det ikke er helt tydelig om det skjer heller). Personlig elsket jeg å følge soldaten som hadde stukket av fra krigen. Det føltes som om vi var der med han, så verden gjennom hans øyne (og etter hvert gjennom en kvinnes øyne). Det er ingen store dramatiske øyeblikk, ingen helthistorie full av klisjeer, men vi får mange små øyeblikk som viser hvilken utrolig vanskelig situasjon de står i, hvilke valg de må ta for å overleve. Den parallelle historien er igjen mer distansert, da den handler om en død matematiker som vi kun får vite om gjennom øynene til datteren og andre etter at han er død. Jeg likte denne delen av boken også, men den andre historien gikk mye mer inn på meg. Som desertøren kan man si at matematikeren forlater datteren, forlater konen (selv om det kanskje var mer konen sitt valg enn hans), men han står - i motsetning til desertøren - støtt i sin kamp for det han har kjempet for hele veien (kommunismen). En god bok, men den hang ikke helt sammen.

3) On Earth As It Is Beneath: Her fikk jeg det jeg elsket med desertøren sin historie, og kun det. En verden som er fokusert, ufattelig levende, ubehagelig, ektefølt. Vi er stengt inne i fengselet sammen med fangene og fangevokterne, i en forferdelig situasjon som det er vanskelig å se en vei ut av. Selv om det indre livet til karakterene ikke beskrives i detalj så føles romanen rik fordi man ser så tydelig tapet av empati og moralitet, frykten, håpløsheten. Denne var veldig kort, men utrolig god.

Jeg har også begynt på The Duke, som jeg foreløpig synes er skrevet på en utrolig sjarmerende måte. Mistenker at denne skal bli mørk, men per nå er den mest koselig og litt artig (uten at det er en tydelig humoristisk bok). Denne er betydelig lenger enn de andre jeg har lest, så den vil nok ta mer tid.

Er dere i gang med noe?

Eg leser Parsipur via Bookbites, og har akkurat begynt på Maia på kindle. Lest eit kapittel av kvar så langt, så ingen formeining om kva eg syns ennå.

Jeg er ferdig med svenske Genbergs Klen tröst & fyra andra berättelser om pengar og elska den! Men den er for spesielt interesserte, og jeg skjønner at dette ikke er en bok for alle. Det spiller ingen rolle for meg om den går videre eller ikke, bare det at jeg fant denne forfatteren vil være et minne for livet fra Booker 2026!

Jeg har begynt med Taiwan Travelogue som jeg frykter vil bli en seig pine å komme igjennom ... Og så henter jeg Kvinner uten menn på biblioteket i morra.

Og, hvis jeg er superheldig er det The Remembered Soldier jeg skal hente på Norli i morra. De sendte meg melding om at boka mi er kommet, problemet er at jeg har bestilt to.

Nope, the var ikke The Remembered Soldier som venta på meg på Norli i dag, men enda en Edward St. Aubyn. Ikke noe dårlig bok (antar jeg, jeg har aldri blitt skuffa av bøkene hans i hvert fall), men det irriterer meg så inn i granskauen at jeg går inn i tredje måned nå uten å ha fått takt i den boka av Anjet Daanje.
Ja, ja, det fins verre ting.

Elida (elidaleser) wrote: "Eg leser Parsipur via Bookbites, og har akkurat begynt på Maia på kindle. Lest eit kapittel av kvar så langt, så ingen formeining om kva eg syns ennå."

Jeg har ikke Kindle og visste ikke at man kunne bruke en app på padda for å lese Kindle-versjoner. I kveld er jeg blitt klokere, og nå har jeg også fått tak i boka og er i gang :)

Jeg sliter med The Director. Mye dialog, noe jeg ikke pleier å være så glad i, og jeg klarer ikke å engasjere meg i det som skjer foreløpig. Blir den bedre? Har et lite håp om at den skal ta seg opp når han kommer tilbake til Europa.

Ann Helen wrote: "Blir den bedre?"

Jeg syns den var på det jevne hele tida, jeg. En rotete, ulogisk, blanda fornøyelse. Når de kommer tilbake til Europa skal du gjennom en tid der de bor i et slott med de merkeligste menneskene du antageligvis har vært borti. Ikke bare onde, men gale.

Nei, jeg skjønner ikke ståheien. Sikkert fordi jeg ikke skjønte boka.

Ann Helen wrote: "Jeg sliter med The Director."
Du klarte ikke å lese den ferdig, nei 😆 Skjønner deg godt.

Ann Helen wrote: "2) The Deserters: Denne boken er delt i to deler, og kapitlene varierer mellom de ulike delene."

Jeg er i gang med den nå som jeg har funnet Kindle-mulighetene. Og jeg må si jeg er overraska.

Som deg føler jeg meg virkelig på plass i det landskapet denne soldaten vandrer, og her jeg sitter i et grått Stavanger blir jeg frakta til varmen, til sitronene, til duften av basilikum. Jeg syns Enard skriver veldig billedlig og bra.
Jeg syns også den parallell-historien fra 2001 er veldig interessant for jeg ser det handler om noe av det jeg elsker mest å lese om, Europas historie og 11.9.2001.
Jeg har vært og besøkt disse stedene det snakkes om, så for meg er det som å være hjemme, være lokal.

Krig er et tema i denne boka, og soldater. Det er kanskje ikke så lett å se terroristene som soldater i sin krig, fordi vi ser det fra offerets (amerikanernes) side, men det er absolutt et tema her. Jeg har bare lest en del enda så jeg veit ikke hvordan det vil utvikle seg.

Korleis ligger dykk an i Booker-lesing? Eg kjenner sjølv eg er ganske metta, og måtte starte på noko heilt anna i går kveld for å ikkje miste gnisten heilt ;-)

Eg har nå lest 9 av 13 bøker på langlista, og den einaste eg eigentleg vil ha med vidare av dei 9 er Taiwan Travelogue.

Jeg falt for både On Earth As It Is Beneath og The Duke. The Deserters likte jeg også ganske godt. Jeg slet litt mer med The Wax Child og med She Who Remains. Begge hadde spennende tematikk, men måten de ble fortalt på funket ikke helt for meg. Likevel helt greie bøker å lese.

De jeg har slitt med er The Director og We Are Green and Trembling. Begge hørtes ut som noe som kunne funke bra for meg (jeg elsker f.eks. historier om oppdagere, kulturkrasj ol.), men jeg har ikke orket å fullføre noen av dem. The Director ble mye prat om ting jeg ikke synes var spennende, mens den andre minner mer om min type bok uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor jeg bare ikke føler for å lese videre.

Jeg har nettopp fått The Remembered Soldier i posten og skal manne meg opp til å lese den. Jeg storkoste meg med The Duke, som vel har et tilsvarende sidetall (i overkant av 500 sider) og leste mesteparten av boken på en dag. Likevel blir jeg litt mer skremt av størrelsen på The Remembered Soldier, kanskje fordi jeg har den fysisk foran meg i stedet for på Kindle. Det er uansett en bok jeg har oppriktig lyst til å lese.

De resterende på listen er jeg mer usikker på om jeg gidder å prøve. Kanskje The Witch, når den kommer ut. Jeg er med på en leseutfordring som heter The Hardest Reading Challenge You'll Ever Do, som går over ett år, og en av utfordringene er å lese en bok utgitt i hver måned av året (innen 60 dager etter at den kom ut). Jeg har kun mars og april igjen, så kanskje denne kunne vært boken for april.

Hva er det som gjør at du ikke har likt de du har lest, Elida?

Når eg ser på stikkorda til bøkene så kan det meste bli tatt som historisk fiksjon, og det er ikkje alltid det fungerer for meg. Så er det tematikken, eller bare måten det blir fortalt på. Eg kjem ikkje inni før boka er slutt (kanskje er det sidetalet). Eg har såvidt starta på The Duke, og har We Are Green and Trembling på kindle. Då er det igjen The Witch og The Remembered Soldier. Sistnemnte har eg veldig lyst til å lese, men må få tak i den først ;-)

Eg trur eg konkluderer med forteljarmåte for eg er tydeligvis meir opptatt av historie frå A til Å enn eg trudde.

Jeg har begynt med 'We Are Green and Trembling', og syns det er så mye ord i den! Det høres rart ut, men det er en ord-roman framfor en fortelling. Jeg er ikke helt sikker på om jeg vil klare å bli ferdig med den.
Jeg har bare klart åtte så langt, og har nå måtte ta litt pause, kjenner jeg, men jeg har veldig lyst til å lese 'The Duke'. Siden det er en mann som skal vinne i år gjelder det å lese alle manne-bøkene ...

Jeg har egentlig bare 'The Deserters' på min må være med og den må gjerne også vinne-liste. Sjøl om 'Small comfort' er den jeg har hatt mest glede av å lese, men den passer ikke inn her på Booker så jeg skjønner veldig godt hvis den ikke går videre. Og jeg blir veldig lei meg hvis 'Taiwan Travelogue' og 'The Director' går videre, hehe.

Hvordan fikk du til slutt tak i 'The Remembered Soldier', Elida?

Eg har ikkje fått tak i nemnte bok, Ann, eg skreiv eg måtte få tak i den først.

Kvifor er det ein mann som skal vinne i år?

Siden det er en mann som skal vinne i år gjelder det å lese alle manne-bøkene ... Det blei sagt med litt humor, jeg veit ikke noe mer enn noen annen ;)

I dag kom endelig The Remembered Soldier og jeg har henta den på Norli. To og en halv måned tok det. Og så får vi håpe den var verdt å vente på.

Har du begynt på den, Ann-Helen?

Da har jeg lest ferdig We Are Green and Trembling.

Som nevnt var det så tungt å komme inn i den at jeg la den til side, men jeg starta på nytt i går og da åpna det seg en annen bokopplevelse for meg.

Det var et interessant tema som blei behandla på en interessant måte. Og jeg syns den var oversolgt med hensyn til magisk-realisme, det var kun forfatteren som var litt full av fantasi. Jeg har gitt den 3 stjerner, men egentlig kunne den fått 3,5.

Min hverdag har for det meste handlet om jobb de siste ukene, så jeg har ikke fått lest noe særlig.

Jeg tror nok ikke jeg rekker flere bøker før kortlisten, men jeg kommer sannsynligvis til å lese ferdig We Are Green and Trembling og lese The Remembered Soldier på et eller annet tidspunkt.

For meg er The Duke og On Earth As It Is Beneath klare favoritter. I The Duke fikk vi karakterer som var fanget i fortiden, fanget av gamle, rigide klassestrukturer, som følte seg berettiget til noe pga hvem deres forfedre var og hvordan de ble behandlet. Du kan se logikken bak hver persons krav, samtidig som du ser hvor mye bedre de kunne fått det hvis de klarte å løsrive seg fra dette og heller sette pris på det de faktisk hadde. Til tross for at tematikken er mørk var boken veldig low stakes, og den var skrevet på en måte som var mer sjarmerende og fengende heller enn deprimerende og skremmende (måtte rime litt..). Jeg leste mesteparten av boken på en dag, og den er ikke kort.

I On Earth As It Is Beneath føles settingen så levende at leseren kan plassere seg selv i situasjonen til karakterene. Vi får ikke dyp introspektiv analyse, men leseren får muligheten til å utforske dybden i sinnstilstanden selv fordi rammene for denne verdenen og beskrivelsene av situasjonen er så tydelige at man helt naturlig setter seg inn i hvordan dette kan oppleves. Jeg likte dette, men jeg ser at du Ann, og flere andre, irriterte seg over repetisjoner og overforklaring. Jeg gjorde ikke, men det var nok fordi jeg var så fokusert på stemning og hvordan rammene påvirket det indre livet til karakterene, og repetisjoner og tydeliggjøring kan da være et virkemiddel for å vektlegge informasjon. Jeg så et eksempel i Mookse and Gripes gruppen som jeg er enig i at var overforklaring, men jeg kan ikke si jeg ble plaget av dette da jeg leste boken.

Jeg lurer på om noe av grunnen til at denne traff så bra er at jeg leste memoaret til Jack Mapanje tidligere i år. Han ble fengslet i Malawi i 1987 og ble holdt der i mange år, uten å få vite hvorfor. Beskrivelsene av hvordan det var å være fengslet under et brutalt regime, hvordan han ventet på at noen skulle se urettferdigheten og forstå at både han og andre måtte slippes ut, kjedsomheten i fengselet, den skitne tilstanden de måtte leve i, den grusomme maten de måtte spise, mangel på medisinsk hjelp, de forferdelige hendelsene i fengselet påført andre fanger (som gjør noe med sinnstilstanden til de som ikke foreløpig er blitt torturert og drept), alt hadde klare paralleller i Maia sin bok, selv om omstendighetene for hvorfor mennene var der var helt annerledes.

Har dere noen klare ønsker for kortlisten?

Jeg tror min kortliste blir slik:
1) On Earth As It Is Beneath
2) The Duke
3) The Deserters
4) She Who Remains
5) The Remembered Soldier (fordi jeg har lyst til å lese den)
6) The Witch (fordi jeg er nysgjerrig på den)

Så fine omtaler av bøkene, Ann Helen 👍🏼

Dette er min liste. Jeg har ikke lest The Witch, så den har jeg ingen formening om, og jeg holder på å lese The Remembered Soldier, og den er jeg ikke det minste imponert over (bortsett fra stemmen i boka, språket), så den er ikke på min Topp 6-liste uansett:

1. The Deserters (5)
2. Small comfort (4)
3. The Duke (4)
4. The Nights Are Quiet in Tehran (4)
5. The wax child (4)
6. On Earth as It Is Beneath (3)

Egentlig passer ikke Small Comfort inn I det hele tatt, som jeg har nevnt tidligere, men jeg likte den så godt at jeg velger å ta den med likevel. Faktisk er det den boka jeg kommer til å ta med meg fra Booker I. i år, uansett hvordan det går med de andre.

Jeg syns det har vært gode bøker, alle sammen, jeg har kost meg med dem. Og det spiller ingen rolle hvilken som vinner.

Håper du får det roligere rundt vanlige Booker seinere i år?

Jeg skal ha to uker ferie i august, så skal nok få en del lesetid når vanlig Booker kommer. Tror det verste jobbkaoset roer seg et par uker etter påske. Etter det forventer jeg en helt normal jobbhverdag.

Veldig kjekt at du fant bøker du likte så godt, enten de passer inn eller ikke. Hva gjorde at du likte The Nights Are Quiet i Tehran? Det er en av de jeg ikke har lest, som jeg kommer til å vurdere hvis den kommer på kortlisten.

Selv om jeg ikke kom meg gjennom så mange som jeg hadde håpet, så har jeg også kost meg med kortlisten. Jeg tror ikke jeg hadde lest noen av mine topp tre hvis det ikke var for IB. Jeg hadde garantert aldri lest The Duke hvis den ikke var på listen.

Kommer du til å lese ferdig The Remembered Soldier? Jeg har fremdeles lyst til å lese den, men jeg merker at akkurat nå er det lettere for meg å lese sakprosa enn romaner. Satser på å finne romanformen igjen i løpet av påsken.

Jeg gleder meg litt til kortlista på tirsdag, merker jeg. Og jeg er akkurat av samme mening som deg, hadde det ikke vært for IB er det antageligvis ingen av disse jeg ville ha lest!

Og så har jeg oppdaga det siste året, to årene, at jeg liker historier basert på faktiske hendelser, faktisk historie, sett gjennom en familiekrønike. Og det er det The Nights Are Quiet in Tehran er, revolusjonen, diasporaen, nåtiden i Iran ligner veldig på historien til Madeleine Thien og hennes Do Not Say We Have Nothing for eksempel, der vi ser moderne kinesisk historie gjennom en familie.
Det skal sies at del 1 og 2 var sterkere enn 3 og 4 i The Nights Are Quiet i Tehran, den er ikke like bra som Thiens bøker. Men det var en god bok.

Ja, jeg skal lese ut TRS i morra når jeg har fri. Rett og slett av prinsipp ... nå har jeg venta så lenge at den bare må leses ut. Jeg er ikke engang sikker på at jeg vil anbefale The Remembered Soldier til noen, jeg. Jeg venter spent på din omtale.

Tror du det er sannsynlig at jeg vil like Do Not Say We Have Nothing når The Book of Records var en av mine favoritter i fjor? Jeg er ikke så glad i familiekrøniker, så har vært litt skeptisk til den, men siden jeg likte hennes andre så godt er jeg fristet til å prøve.

Jeg har også lyst til å prøve å gjette kortlisten. Mitt forslag er:

1) She Who Remains
2) The Director
3) The Remembered Soldier
4) The Nights Are Quiet in Tehran
5) The Deserters
6) Taiwan Travelogue

Jeg har ikke helt troen på at mine to favoritter kommer med, men jeg håper jeg tar feil.

Ah, hvis jeg skulle gjette hvem som kommer med er lista mi helt annerledes. Jeg lagde min egen liste, jeg, hehe.

Jeg tror lista di dekker godt det som vil komme, ja. Kanskje bytte ut en av de europeiske med en latin-amerikansk?

Så hyggelig å høre at du også har et varmt hjerte for The Book of Records. Jeg har hørt begge bøkene hennes på lydbøker, og har leita etter dem som fysiske bøker i bokhandel jeg har vært innom i Norge og Sverige, men ikke funnet dem. Så jeg har bare trodd at det er jeg som tilfeldigvis har kommet over stor litteratur. Jeg har så lyst på begge disse to som fysiske bøker, jeg har lyst til å lese dem på nytt.

Nei, The Book of Records syns jeg er bedre enn Do not say ... poetisk, språklig, historiene. Den var et eventyr av en bok! Den sistnevnte er mindre mytologisk, mer "... og så tok de heisen"-litteratur.
Men for meg er moderne kinesisk historie så spennende å se fra forskjellige vinkler at det ikke betydde så mye. The Book of Records stiller i egen klasse, men The Three-Body Problem, Ville svaner og Su Tongs Rice er usedvanlig gode leseopplevelser for meg, men ikke nødvendigvis sett fra et litterært ståsted.

Ja, men da ses vi igjen om noen timer og er overraska da?

Ann Helen wrote: "Tror du det er sannsynlig at jeg vil like Do Not Say We Have Nothing når The Book of Records var en av mine favoritter i fjor? Jeg er ikke så glad i familiekrøniker, så har vært litt skeptisk til d..."

Veldig godt gjetta! De bytta ut to europeiske, The Rememebred Soldier (noe jeg egentlig er litt glad for, den boka der sliter jeg med) med en forfatter som delvis skriver fra det afrikanske kontinentet, og The Deserters med en fra Latin-Amerika.

Både du og jeg har slitt med hver vår bok her, og jeg veit i hvert fall at Taiwan-boka ikke er min favoritt til å vinne. Jeg er mest glad for at The Nights Are Quiet in Tehran er med videre, men jeg kan ikke skjønne at den vil kunne komme til å vinne?

Og så er jeg fornøyd med at The Remembered Soldier ikke er med videre. For meg minner den om Seascarper fra i fjor sin Booker, jeg er 100 sider inn og opplever den som veldig konvensjonell.

Hvis jeg skal tippe så vil jeg tro The Director vinner, men det føles som er kjedelig valg. Tror jeg må få lest The Witch når den kommer ut, den vet jeg veldig lite om.

Jeg er fornøyd med at On Earth As It Is Beneath kom med, men litt skuffet over at bare to av de jeg har lest er videre. Jeg tror ikke jeg kommer til å lese Taiwan Travelogue, og jeg kommer ikke til å prøve meg på The Director igjen, men Tehran og The Witch leser jeg nok før mai.

Holder du ut gjennom hele The Remembered Soldier?

Ann Helen wrote: "Holder du ut gjennom hele The Remembered Soldier?"

Jeg trodde jeg skulle bli ferdig med den disse to dagene jeg har fri nå, men den engasjerer meg ikke. Kanskje jeg kommer tilbake til den. Det er jo ikke noe dårlig bok, men kanskje jeg trenger andre rammer for å lese den.

The Director er jo veldig riktig med tanke på tiden vi lever i også, dette med å samarbeide med et umoralsk, inhumant styre. Men jeg er enig, det vil bli et veldig kjedelig valg, men antageligvis veldig populært i enkelte kretser.

Ja, vi får komme tilbake og diskutere The Witch når vi har fått lest den.

God påske alle sammen. Nå blir det Tove Ditlevsen og København-triologien på meg.

Da er jeg ferdig med både langlista og kortlista. Det vil si, jeg leste ikke ferdig Taiwan Travelouge, og The Rememberd Soldier er satt på pause inntil videre. Den siste var en utrolig skuffelse, og jeg skjønner ikke hva folk har sett i den som jeg ikke ser? Bortsett fra språket, språket er nydelig.

The Witch har vært en helt vanlig leseopplevelse, jeg har ikke så mye å si om den egentlig. Morsomt å lese om hverdagslivet til nåtidens hekser i Frankrike, sjøl om jeg skjønner jeg er litt slem når jeg sier det - det er en underliggende historie her som må leses av andre.

Det er veldig artig å se hvor forskjellig vi leser de samme bøkene, hva som fenger hver og en av oss.