Adrian Leander > Recent Status Updates

"He thought each memory mecalled must do some violence to its origins. As in a party game. Say the word and pass it on. So be sparing".

"Breathe it into being and coax it along with words of love".

Jeg opplever så langt apokalypsen i The Road som at Gud er død og forsvunnet fra verden, særlig i denne fortreffelige ironiske bruken av skapelsesmyten fra første mosebok.

Flere har tolket The Road som at hovedpersonen ser seg selv som Gud, men for min del fremstår han altfor klar over sin dødelighet.

"How poor are they that have not patience!
What wound did ever heal but by degrees?"

Og med disse ordene trenger ikke Iago å gjøre annet enn å se på Othello miste fornuften og handle brått og besluttsomt "degree by degree" under Kypros' (Afrodites) påvirkning.

Kan ikke engang lese om Othello i fred uten at Jane Eyre dukker opp, der Billie er Bertha Mason og Mona Jane Eyre.

"Billie, who is clearly named after the black Blues singer Billlie Holiday (...) sits in a psychiatric ward attempting to find forgiveness for Othello who left her for the white Mona".

10/10, fantastisk bok. Skulle gjerne gjengitt mer av Brontes gjennomskuende og rørende språk, men da er jeg redd jeg avslører for mye for den som skal lese boka i fremtiden, noe absolutt alle bør!

PS: Boka er ikke registrert som ferdig fordi det står igjen noen tilleggsavsnitt om konteksten rundt historien.

"In the deep shade, at the further end of the room, a figure ran backwards and forwards".

Med disse ordene knuses Janes store drømmer, og døren til eventyrene åpnes. Om Jane er Askepott, finner vi her vår sivilasjons Raspuzel og Tornerose.

(Jane Eyre er en av de beste bøkene jeg har lest på veldig lenge).

Tidligere i boken syntes jeg den hadde mange fellestrekk med gamle eventyr, for eksempel Askepott.

Nå begynner det imidlertid å se ut som at illusjonen i historien, og kanskje derfor også illusjonen i eventyrene, vakler, og avdekker de umenneskelige og tvingende grunnstrukturene i dem

"the gilding is slime and the silk draperies cobwebs; that the marble sordid slate, and the polished woods mere refuse chips".

Egentlig ikke en stor fan av å lese mange bøker på en gang, men la igjen de andre bøkene i Oslo så da var det ikke mye annet å gjøre enn å komme i gang med neste Krasznahorkai.

Sykes boken kanskje begynner å bli litt ensformig og monoton. Da varsler det ille å lese følgene setning i starten av fjerde kapittel:

"Det är lika bra att få det sagt med en gång så att du inte odlar förväntningar om en oväntad vändning. Det här är inte en historia som kränger på det sättet".

"Bist du denn Alles - ich der Eine,
der sich ergiebt und sich empört?
Bin ich denn nicht das Allgemeine,
bin ich nicht Alles, wenn ich weine,
und du der Eine, der es hört?

Decent så lang. Liker delen i starten der han sier at "Väktmagikern" MÅ være vakker, og jeg som leser kan lure på om vår kjære forteller lyger for seg selv her.

Liker fremdeles ikke formatet med masse knøttsmå kapitler

Da var bok 1 gjennomført. Godt fornøyd hittil, strålende roman

Ferdig med del IV, «bare» 3 deler igjen. Det er trist at det får mot slutten