Benjamin Lindbjor > Recent Status Updates

Calvino må ha hatt det ekstremt gøy når han skrev denne

Det skjer noe magisk i denne boken hver gang det nærmer seg at en karakter kommer til å dø, alt spisses inn, strukturen og språket endrer seg subtilt, som du i et lite øyeblikk får et enda større overblikk enn alt annet, og samtidig aldri er mer tilstede - det føles som luften før tordenvær, og det er helt fantastisk godt skrevet!

Murakami beskriver ganske tidlig i boka en telefon som en idé som erges over å være ting, og jeg synes dette er ganske treffende for karakterene hans også. De er interessante og underholdende, men føles langt mer som konsepter i menneskeham enn mennesker selv. De er alle ganske rotløse, har en slags gjensidig ambivalens til omgivelsene sine.
Jeg koser meg med denne drømmende stemningen, men noe skurrer her.

Dette er en virkelig fascinerende bok for den kan i en setning gi deg en så vakker og ekte beskrivelse av livet at du må stoppe et øyeblikk av respekt for språket, i neste servere noe så pretensiøst nedlatende og selvforherligende at det føles fra en særdeles dårlig self insert fanfiction, og deretter igjen gi en ny skjønnhet.
For øvrig passende at surrealismens far skriver så schizofrent.

Holder fortsatt på med denne her og Press clippings gir meg lyst til å spy og gråte og forkynne den til hvert eneste menneske jeg noen gang har møtt. Fy og også faen. Den gir inntrykk på en måte jeg ikke klarer å beskrive uten å spoile hele teksten men jeg vet så langt er unik. Anbefales til det fulleste.

The Gates of Heaven er virkelig et mesterverk på ni sider

Leste gjennom alle korthistoriene her i desember men har nå startet på essayene og jeg må si jeg har savnet Borges han har en så god stemme i språket