«Og vaktmesteren begynte å lyse på publikum. Da måtte jeg jo se igjen… De gikk fra fjes til fjes til fjes. Jeg så dem alle sammen. En far som løfta kameraet. En mor som gråt og tørka fjeset sitt. En gammel mann, helt rett i ryggen, med skjorte og slips. Og den gamle mannen lukka øynene da lyset traff han, og den gamle mannen gråt ikke, og vinka ikke, og smilte ikke, og den gamle mannen der var Aronsen.»
— Jan 01, 2026 08:43PM
Add a comment
