Daniel Milford > Recent Status Updates

«He’s like the mosquito bite that takes your mind off the toothache for a moment. He’s never a welcome distraction, but at least he is a distraction.»

«She had eyes that no popular songwriter would ever find rhymes for, because, basically, they looked terrible. Her limbs were about as thick as a six-year-old famine victim’s, though nowhere near that sexy.»

Dette er så langt en imponerende oppfølger. Ikke «mer av det samme». Holder dette helt inn, må jeg snart kanskje kalle meg en fan av Pohl – eller som svenskene ville kalt det, en pohlare.

Første dag i ny jobb. Sprengleser denne, haster som f

Det er utrolig hvor mye det reduserer lesegleden at forfatteren fremstår selvgod og arrogant. Han synes imidlertid å ha godt belegg for å være det.

Det er noen gode innsikter her (skjønn hva du kjøper, kjøp derfor bra ting, og så behold dem), men hvorpå at dette er skrevet på femtitallet er deri intet noget at under stol eller annet sittbart instrument å stikke eller på annet vis plassere.

Gud har et fixed mindset.

Disse forordene til forfatterens sønn er det verste mølet jeg har hørt. Se for deg at The Grapes of Wrath starter med at ungen til John Steinbeck babler i det uendelige om faren sin og forholdet dem imellom og hvordan forfatteren taklet sin egen demens på tampen av livet. Relevant for boken du skal lese? Nei! Interessant i seg selv? Nei!

Howard Marks er en fining.

Tja.

Bedre nå. Kapittel 4 var the shit.

Denne blir lang. Forfatteren skriver unødig omstendelig, og oppleseren fremfører annethvert ord som om de var trylleformler.

Føkk det køddet her, vi hopper over til Revelation Space isteden.

Jeg våknet litt nå. Men bare litt. Satte meg opp i stolen, kan du si. Bare ikke på kanten av setet. Ennå.

Så langt uinteressant.

Hell yeah compounding

Første isbok på lenge. PSYCHED! At forskningslederen på basen slår fast at klimaendringer tiner permafrosten, og derfor klarer de nå å bore dypere i ISEN i ANTARKTIS, er ikke veldig lovende.

Hmmm. Bygger det opp – opp, opp, OPP! – og så tvæææærer det ut. :/

Det er litt distraherende at en av rollefigurene i boka heter Langstiver

Knallstart!

Kapittel ti, og vi er i gang med fortellerstemme/POV nummer åtte. Er dette virkelig nødvendig?

Tidenes trøtteste lydbokinnleser. Hvis Wachowski-søskenparet ikke finleste denne boka før de kokte i hop The Matrix, skal jeg rive av og kaste begge føttene mine.

Pokker i vold, ass. Jeg vil rekke finger til hver side med begge hender, men det blir så vanskelig å bla om. Kan ikke noen se til å stramme opp denne boka

En bok som gang på gang må argumentere for og liste opp i klartekst hva som står på spill for hovedpersonen er enten for kompleks for sitt eget beste eller har rett og slett for lite på spill. Jeg hater å være her.

Fy flate så dølt og dårlig

Holy mother of cows!