Mie Espeseth > Recent Status Updates

Boken er OK. Karakterer som irriterer, og generelt dyster stemning

Jeg håper ikke boken blir for trist eller for mørk, for jeg vil prøve å fullføre den!!! Det var bestefar som anbefalte den

Boken er så bra!!! Men denne gangen ble jeg irritert over slutten! Camilla gir sin tillatelse for at Daisy og Billy skal møtes, og det når hun dør. Det kan bety at hun ikke vil at Billy skal være ensom og trist, men mest av alt forteller det at hun har holdt to stykker fra hverandre så lenge hun levde.

Hører den på lydbok denne gangen. Liker den bedre enn forrige gang!!!

Den kjekke baronen med det teite navnet er død. Usikker på om jeg fortsetter med boken nå som han ikke lenger er i live, og ettersom skrivemåten er dels merkelig. Kanskje det har noe å gjøre med at den er oversatt.

Baron Månestråle er det teiteste navnet jeg har hørt. Bare fornavnet er bedre. William.

At Martas løsning på alt skal være å bli nonne? I det minste får hun reflektert seg frem til at hun hører til i Irland, og at hun trenger familien sin… Det håper jeg hvertfall…

Det som akkurat slo meg er dette: Kitty hadde et forhold til faren til Alana, på samme måte (bare at Kitty og Jacks var et livslangt kjærlighetsforhold) som Grace hadde et forhold til Kittys far!!! Den tilfredsstillelsen jeg kjenner på nå er etter tre bøker hvor Kitty bare ble venner med Grace, uten å konfrontere henne ordentlig!!!

Endelig har sannheten kommet frem om Kitty og Jacks hemmelige forhold. Her er det jeg tenker: De burde heller gått fra partnerne sine, for sviket mot dem, er aldeles grusomt. Tidenes bjørnetjeneste; å ikke kunne forlate den de er gift med fordi det vil såre dem, men heller gjøre det på denne måten!

JP og Alana blir litt klisjé… Og litt klissete: alltid ta vare på hjertene til hverandre bla bla bla bla. Og å gifte seg så unge?

Jeg forstår ikke vorden de to tvillingene kan sørge over deres tapte kjærlighet, ettersom det ikkke kunne bli noe av fordi de er tvilllinger.

Jeg hadde rett, greven var blitt myrdet på morbid vis, av Micael. Nå håper jeg at dette er vendepunktet for Leo, og at Bridie blir seg selv igjen. Grace er aldeles gal, for hvordan kan mordet på greven være bra for henne? Og hvordan kan hun begjære en morder, vildtektsmann og galning? Hun skjuler kvalitetene sine for alle!!!!!!

Stoppet akkurat på det mest dramatiske: Cesare og Nimah har rømt, Bridie gråter pga lappen om skilsmisse, og det uspiselige sønnen deres Leo har endelig satt seg på hesteryggen for å finne faren. Nå ser han noe nede ved stranden, og her er min gjetning: jeg tror Michael myrdet Cesare, og at Leo kommer til å finne sin fars lik. Utrolig hvordan jeg heier på nesten alle, Leo, Bridie, Kitty, Alana, menikke Grace

PS: tror jeg fortsatt har traumer etter Rubinrød serien, hvor Gwen og Gideon var i fjern slekt!!! Trodde først at de var kusine og fetter, men de var visst femmenninger eller noe i den duren…. Likevel!!!!

Har endelig plukket opp boken igjen! Lettelsen for at det ikke blir noe incest er enorm… Marta bør finne seg en annen, f. Eks. Edward eller en av sønnene til Rosetta, og JP bør finne seg en som limer på Alana (men erlig talt tror jeg det er sånn 5-7 år mellom dem, så helst ikke….)

Husker lite, for jeg begynte på boken for en måned siden

Minner litt om mormor danset i regnet ved at Konrad mister Sigrid, slik som Tekla mister Otto i krigen.

Jeg er betatt av øyeblikket når Juni klipper av seg mye av håret, og siste setning i kapittelet er «Jahn elsket det lange, mørke håret mitt. » fordi det både er så trist og samtidig et så sterkt øyeblikk!!!!

Jeg gråt da Aurelius Dupree døde! Celia sin karakterutvikling er helt spesiell! Jeg ble sjokket over Jacks innblanding i mafiamiljøet. Jeg så aldri hans gode kvaliteter (han var kjekk, det visste man), men nå kan jeg ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å heie på han og Kitty som par. Dessuten har man kommet nærmere på Grace, og endelig kan man se hva hun tenker og drives av. Nr 1 mislikt karakter nå

Celia er min nye favorittkarakter!!

Boken er spennende, med mye drama