Vigdis Hjorth > Quotes

“The relationship between mother and son and mother and daughter is different, because the mother is a mirror in which the daughter sees her future self and the daughter is a mirror in which the mother sees her lost self.”
― Vigdis Hjorth, Er mor død

“If we knew, if we understood when we were young how crucial childhood is, no one would ever dare have children.”
― Vigdis Hjorth, Is Mother Dead

“Man blir ikke snill av å ha det vondt. I regelen blir man slem av å ha det vondt. Krangelen om hvem som har hatt det verst, er barnslig. I regelen forkrøples de undertrykkede og får et ødelagt følelsesliv, i regelen overtar de undertrykkede undertrykkerens tankegang og metoder, det er undertrykkelsens mest imfame konsekvens, at den ødelegger de undertrykkede og gjør dem mindre i stand til å frigjøre seg. Det skal hardt arbeid til for å gjøre lidelsen om til noe som er nyttig for noen, særlig for den lidende selv.”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“Funny how random it seems, our meeting people who later prove pivotal to our lives, who will affect or directly influence decisions that will cause our lives to change direction. Or perhaps it's not random at all. Can we sense that certain people might nudge us onto a path we consciously or subconsciously would have taken anyway? And so we stay in touch with them. Or do we have a hunch that some people might challenge us or force us off a path we want to take, and so we decide not to see them again? It's remarkable how important just one person can become in determining how we act in critical situations, just because we happened to consult that individual in the past.”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“She practised losing with style and good grace and not ruining today by mourning yesterday's losses or fearing tomorrow's potential losses, to be like the lilies of the field and the birds of the heaven, which are present in the now, silent and obedient, to gather moments of joy with which she could warm herself if times get tough, she had a feeling that times might get tough.”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“We all carry our mothers like a hole in our souls, small or big, living or dead.”
― Vigdis Hjorth, Er mor død

“What do we do with our despair if our lives are too small to contain it?”
― Vigdis Hjorth, Long Live the Post Horn!

“If you're lucky enough to be successful, you mustn't forget that, the skills you acquired when you were utterly miserable.”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“The relationship of a work of art to reality is uninteresting, the work’s relationship to the truth is crucial; the true value of the work doesn’t lie in its relationship to a so-called reality, but in its effect on the observer.”
― Vigdis Hjorth, Er mor død

“A letter is practically a gift.”
― Vigdis Hjorth, Long Live the Post Horn!

“It’s understandable that parents, once they are older and wiser, want their children to look at them afresh. But no one can expect or demand of the children that they forget the image of their mother as they experienced her in their childhood or that they erase the image of their mother created over the first thirty years of their life and instead see her objectively as a seventy or eighty-year-old.”
― Vigdis Hjorth, Er mor død

“She believes in love, she has to believe in it, there is nothing else to believe in.”
― Vigdis Hjorth, If Only

“Det finnes ikke ideer i hodet hans, bare begivenheter.”
― Vigdis Hjorth, Hjulskift

“Det händer att det som inte sker är det viktigaste som händer en dag”
― Vigdis Hjorth, Er mor død

“Det er rart å tenke på hvor tilfeldig det er at vi møter mennesker som skal bli avgjørende for hvordan livet vårt utvikler seg, som skal komme til å påvirke eller direkte bevirke valg som gjør at livet vårt forandrer retning. Eller er det ikke tilfeldig? Værer vi at mennesket vi står overfor kan komme til å dytte oss inn på en vei vi bevisst eller ubevisst ønsker å gå? Så vi følger opp møtet. Eller fornemmer vi at mennesket vi står overfor kan komme til å utfordre eller presse oss av veien vi vil vandre og derfor ønsker vi ikke å se det igjen? Det er rart å tenke på hvor viktig et enkelt menneske kan komme til å bli for hvordan vi handler i avgjørende situasjoner, fordi vi har konsulert akkurat det.”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“The lie some people need to live can be the undoing of others.”
― Vigdis Hjorth, Is Mother Dead

“Hatanın annemde olduğunu günün birinde anlayacaklarını umuyordum. Annemin bana dair takıntısının kendi sorumluluğu olduğunu, benim çocuk, onunsa yetişkin olduğunu anlayacaklarını umuyordum.”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“The year has sixteen months. November, December, January, February, March, April, May, June, July, August, September, October, November, November, November.”
― Vigdis Hjorth, Is Mother Dead

“Han sa som filosofen, att han inte skrev för att övertyga dem som var oeniga med honom, utan för att de som var eniga skulle förstå att de inte var ensamma. (s. 172)”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“Sybille Bedford bir yerlerde şöyle yazmıştı: İnsan gençken kendini bir bütüne, insanlığın temel ilkelerine bağlı hissetmez, insan gençken bir sürü şey dener çünkü hayat bir genel prova gibi algılanır, perde gerçekten açıldığında değiştirilebilecek bir prova gibi. Ama gün gelir perdenin her daim açık olduğu kafasına dank eder. Sahnelenen, oyunun kendisidir.”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“Acı çekerek iyi biri olunamaz. Acı çekerek genellikle kötü biri olunur. Kimin en çok acı çektiğini tartışmak çocukçadır. Baskı gören çocuk genellikle sakatlanır, duygusal yaşamı zarar görür, baskı gören genellikle baskı yapanın düşünce yapısıyla yöntemlerini benimser, baskı görmenin en vahim sonucu budur; bu, baskı göreni mahveder ve onun kendini kurtarma olanaklarını azaltır. Acıyı işe yarar kılmak büyük uğraş gerektirir, özellikle de acı çeken kişi için.”
― Vigdis Hjorth

“Så blir hun smidd i hymens lenker og snubler ned midtgangen til Mendelssohn. Ute blir de møtt med kaskader av ris fuglene siden skal spise, svulme opp og dø av.”
― Vigdis Hjorth, Tredje person entall

“Renslighet er en dyd som hører til arbeiderklassen.”
― Vigdis Hjorth, Hjulskift

“Jag bodde i hennes kropp i nio månader, hon födde mig under smärta och såg till att jag inte dog, jag sög mjölk ur hennes bröst, hon tvättade min kropps avfallsämnen och klädde mig i rena kläder, lade mig i en säng, jag utgår ifrån att den var varm. Hon vyssjade och bar mig, även om det var med största ambivalens, borstade mina tänder när de kom, lärde mig att prata [..] Den människa jag en gång upplevde mig själv som en del av, var symbiotisk med, totalt beroende av på alla sätt, den som om den försummade mig hotade min existens och som jag därför följde med argusögon, med öronen på skaft, hade hela min sinnesapparat riktad mot, vad viskade hon i mitt öra då hon vyssjade och bar mig, den första sång jag höra fick”
― Vigdis Hjorth, Er mor død

“At ingen av dere på noe tidspunkt har spurt meg om min historie, har jeg opplevd og opplever jeg som en stor sorg.”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“Le dije que me sentía aliviada, esperaba que mis palabras no le parecieran duras y frías, que yo no le pareciera dura y fría como le parecía a mi madre, que me decía que era dura y fría desde que era pequeña, porque le llevaba la contraria desde que era pequeña.”
― Vigdis Hjorth, La herencia (Letras N rdicas)

“Neden cevap vermiştim, tekrar bu işe neden bulaşmıştım, faydası yoktu bunun.”
― Vigdis Hjorth, Arv og miljø

“Mitt alminnelige liv, min helt alminnelige torsdag eller fredag, er den verdt å fortelle om? Hvordan kan jeg insistere på alvoret når det ikke er mer enn dette? Jeg har ikke noe på lager, ikke noe mord, når begynner den historien som rettferdiggjør alle ordene?”
― Vigdis Hjorth, Med hånden på hjertet

“Jag kör med hjärtat i halsgropen, det dunkar i svalget medan jag närmar mig, jag vet inte vad jag ger mig in i, det är det jag ska ta reda på. Satte mig i bilen annorlunda än jag brukar, vad som än händer kommer jag att lära mig något om mig själv, jag är nyfiken på vad det är.”
― Vigdis Hjorth, Er mor død

“She has written in her diary that she is waiting for the heartbreak that will turn her into her true self. She has an impending sense of doom or possibly her own death”
― Vigdis Hjorth