Svein Nyhus's Blog

Summary in English: Thirteen years after his last contribution, illustrator Svein Nyhus has once again created caricature portraits for 'Player of the Year', an award for the best local football players in Tønsberg, Norway. Organized by the newspaper ''Tønsbergs Blad'', this year’s illustration features Erling Haaland as a detail at the bottom. Unlike previous years, when the artwork was usually created with scanned pencil lines and colouring in Photoshop, this year's artwork is entirely digital—created using a drawing tablet–and finally printed in large format.

De beste fotballspillerne i Tønsberg 2024, med Erling Haaland nederst til høyre. Nylig tegna jeg karikaturportretter til «Årets spiller», Tønsbergs Blads kåring av de beste spillerne i lokal-fotballen. Det er 13 år siden sist. Tradisjonen med årvisse «TB-poeng» begynte i 1987 og varte til 2012.

Uttrykket og stilen i den nye tegningen er som tidligere, men denne gangen tegna jeg alt digitalt ved hjelp av en tegneskjerm og Photoshop. Jeg brukte lang tid på å dytte detaljene på riktig plass uten for mye overlapping av biter. Bildet ble til sist printa ut i A2-format og gitt som premie til vinnerne. Nederst i tegningen fikk jeg også plass til selveste Erling Braut Haaland.

Joda, ting er både seg likt og i forandring.

Jeg tegner direkte i Photoshop på en tegneskjerm (en skråstilt Cintiq). Hovedskjermen bak (en iMac på et hjemmesnekra stativ) viser fotografiene jeg ser etter. Lengst foran er tastaturet festa med borrelås. Dokumentet er i 300 ppi og 1/1 av utskrift i A2. Jeg har bundet en tydelig snor til digitalpennen for å finne den i rotet. Jeg printa ut bildet som «kunsttrykk» i A2-format. Hver vinner fikk sin signerte kopi.

«Årets spiller» 1987–2011

De første karikaturene var enkle brukstegninger som skulle stå tydelig på avispapir. Vinnerne ble premiert med store TB-krus og innramma kopier av årets tegning. Etter hvert brukte jeg mye tid på å konstruere et lite mylder av linjer og former i en slags dekorativ stil. Motivene var bevisst variasjoner over samme tema, som en liten lek med kreativ innavl.

Noe her er jeg fornøyd med, noe ikke. Jeg eksperimenterte ikke med kluss og kontroll, men figurene og teknikken ble sikrere og ledigere etter hvert. De siste åra tegna jeg streken med vanlig grå blyant på kopipapir. Jeg skanna så inn tegningene, gjorde dem mørkere og fargela alt i Photoshop.

«Årets spiller 1987». Den første. Tusj på papir. «Årets spiller 1996». Kulepenn og vannfarger. A3-format. «Årets spiller 2000». Kulepenn, blyant, vannfarger. A3.
«Årets spiller 2006». Blyant-original i A3 skanna inn, fargelagt med tusjpenner. «Årets spiller 2007». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt. «Årets spiller 2008». Blyant på kopipapir i A3 skanna inn og fargelagt i Photoshop.
«Årets spiller 2009». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt. «Årets spiller 2010». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt. «Årets spiller 2011». Blyant-original i A3 skanna inn og fargelagt digitalt.

Summary in English: In the article I am Alive. Like a Tree" – Trees and Thinking in Svein Nyhus' Picture Books (text in Norwegian, published in Plants in Scandinavian Children's and Young Adult Literature 2024), Norwegian children's literature professor Nina Goga explores how trees in Svein Nyhus' picture books play a significant role in children's development and their experience of the world.

In the article, the use of trees in Nyhus' books is described as symbolizing time, growth, and connection to nature, while also exploring themes such as identity and self-awareness. Specific spreads are examined, where the child is compared to trees in terms of growth and freedom, but also shows differences in movement and protection. The child is also portrayed as able to climb, granting access to reflections on human creativity and freedom.

Nyhus' picture books are seen as an artistic expression of children's experiences with time, thought, sensory awareness, and identity, with trees playing an active role in how children engage with and relate to the world.


I «Barnehagefolk» nummer 1-2023 intervjuer redaktøren Birgitte Fjørtoft meg om bildebøker. Bladet inneholder tanker og tips fra mange hold. For eksempel skriver Kjersti Lersbryggen Mørk om «Sinna mann», bildeboka som kom for tjue år siden. https://doi.org/10.18261/978821506988... her https://www.idunn.no/doi/book/10.1826... kan du lese hele boka «Planter i skandinavisk barne- og ungdomslitteraturBildebøker, klimafiksjon og sakprosa» en vitenskapelig publikasjon Foto: Svein Nyhus 2019
(Klikk for større bilde) Bonus: Flere illustrasjoner med trær
Jo da, jeg liker å tegne trær, forenkle, vri og vrenge. Fotoapparat og kunstnere gjør det bedre, men perfektest er selfølgelig naturen.

og naturen sjøl får stå for det perfekte. Klarer ikke gjøre det så naturtro, men skal jo ikke konkurrere med et fotoapparat uansett. Under er en samling illustrasjoner fra de siste tretti åra der trær er viktige i bildet. Tegneteknikker og uttrykkene varier mye, men de fleste trærne er forenkla og oppstilt og stive og lekne. Slik jeg kan og vil. Som alltid, trøster jeg meg med at alt er forsøk. Andre får sørge for perfekte bilder. Og naturen sjøl lager perfekte trær. Og i 2026 tegna jeg trær til Samlagets «Juleroser». Som vanlig liker jeg skissene best.





TISSE NATTA ok SINNA MANN - lav.... FARAO - ok! REVEN SKOGEN - litt lav men ok SÅNT SOM VOKSER -ok oppslag FARAO... ok Katt i tre - ja! Så, så - ja! Kanin - helst høyere oppløsning? Klatre - ja! Emma husker - ja! En fin dag - ja! Natta - ja! Snøen - ja!

Summary in English: The illustrator Svein Nyhus talks about his picture books in a Norwegian journal for preschool professionals.

I ��Barnehagefolk�� nummer 1-2023 intervjuer redakt��ren Birgitte Fj��rtoft meg om bildeb��ker. Bladet inneholder tanker og tips fra mange hold. For eksempel skriver Kjersti Lersbryggen M��rk om ��Sinna mann��, bildeboka som kom for tjue ��r siden.

Summary in English: The illustrator Svein Nyhus talks about his picture books in a Norwegian journal for preschool professionals.

I «Barnehagefolk» nummer 1-2023 intervjuer redaktøren Birgitte Fjørtoft meg om bildebøker. Bladet inneholder tanker og tips fra mange hold. For eksempel skriver Kjersti Lersbryggen Mørk om «Sinna mann», bildeboka som kom for tjue år siden.

Summary in English: Illustrations by Svein Nyhus for the Norwegian Centre for Reading Education and Research. Digital cut-out drawings made in Photoshop by using a Cintiq graphic tablet.


Flere ganger har jeg fått mulighet til å illustrere samme motiv på nytt. I fjor tegna jeg for eksempel mange småfigurer for Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger til et hefte for lærere om «veileda lesing». Nå oppdaterte jeg motivene med litt eldre elever for lærere på mellom- og ungdomstrinnet.


Jeg lagde også illustrasjoner av enkeltord i samme stil. Her forandra jeg litt på bokstavene for å visualisere begrepene. Det var gøy.

Som forrige gang er det vignetter med blide barne- og ungdomslesere i farger inspirert av trafikklys. Bildene er tegna med digitalpenn og tegneskjerm (Cintiq) direkte i Photoshop. Dette er utklippsillustrasjoner, løse biter uten bakgrunn, som designeren kan speilvende, skalere og bruke som det passer. Jeg har prøvd å forenkle og forfine formene, lage tydelige silhuetter og kombinere ruskestrek og presis kontur for å gjøre uttrykket rikere.



Flere utklippsfigurer:

• «Veileda lesing» – illustrasjoner av barn og bøker 2021
• Guttefigurer i «Steder å tisse» 2021
• Figurer til Vestfold fylkeskommune 2018
• Tjøme-vignetter 2015
• Barnehagebarn 2015
• Nitetzsche 2015

Summary in English: More details from "Don't!" (Norwegian title: "Ikke!"), a 2022 picture book by Gro Dahle and Svein Nyhus, showing shapes and lines resembling faces with eyes and mouths. All illustrations are made in Photoshop using a Cintiq graphic tablet (pen display).

Gro Dahle/Svein Nyhus: «Ikke!» (2022)
Illustrasjonene er tegna på en skjerm.
© Svein Nyhus I bildeboka «Ikke!» har jeg for moro skyld tegna inn detaljer som likner på ansikter. Her kommenterer jeg denne leken med former og streker. Klikk på bildene for å se dem større.

Hjernen vår er kjempekreativ. Vi skaper og lager og beriker virkeligheten. Det gjelder også fortellinger. Vi finner på og legger til der vi syns det magler noe, vi dikter, forstørrer og utvider. For hjernen elsker historier. Og den liker å forstå og få ting til å passe. Derfor blir antydninger og uklarheter, mysterier og hemmeligheter en drivkraft i tekster og illustrasjoner. Og fortellingene forteller mer når noe blir overlatt til publikums egen fantasi.

Vi finner svar og mening til og med i det meningsløse. Denne skaperkraften og evnen til å se mønster og hensikt i det meste, som å kjenne igjen øyne og munner i tilfeldige flekker, kalles pareidoli eller apofeni.

Ser du ansiktet i klærne? I «ikke!» har jeg lagt inn former og flekker som minner om øyne og munn.

I illustrasjonene støtter jeg hovedhistorien, men tolker den også. Jeg bestemmer karakterer og miljø og det teksten ikke sier noe om. I tillegg er det småting i bildene som kan skape sidefortellinger. Jeg vil altså uttrykke meg både klart og uklart, gjøre bildene passe forståelige og passe sære og annerledes. Ikke for mye, ikke for lite.

Jeg prøvde derfor å dempe ansiktsformene i bildene. Overtydelige påfunn kan forstyrre flyten, ta vekk alvoret og avspore fortellinga. De skjulte ansiktene i «Ikke!» er bare ubetydelige tilleggsopplevelser som kanskje åpner blikket for andre inntrykk. Det er uansett ikke viktig hva leserne oppdager eller skjønner. Opplevelser er alltid personlige, og i kunst og kultur er der ingen fasit med rett og galt.

Mange barn er opptatt av besjeling, at døde ting får liv og personlighet. Vi er sosiale dyr, og alt levende lokker. De store vil nok føle at øyne gjør ting ufarlige og morsomme, mens de minste, som opplever verden mer gåtefull og magisk, kanskje synes det blir skummelt. Sjøl opplever jeg at ansiktet på veien i det ene bildet her, er truende, mens øynene på tingene som er oppstilt rundt det andre motivet, gjør det snillere. Eller hva syns du?

Ansiktet på veien gjør den farligere, smilet på traileren gjør den snillere.
Her er tilleggsopplevelser for dem som ser etter.
© Svein Nyhus 2022

Det tok lang tid å forenkle de farlige tingene rundt hovedtegningen og tegne øyne på dem.
Formene er veldig kontrollert, men uttrykket blir både morsommere og skumlere.
© Svein Nyhus 2022

Besjeling i «Sånt som er»:
«Sånt som hjelper til».
(2010) Se også
• Mer formlek i «Ikke!»
• Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner»
• En fantasieggende flekk i «Snill»
• Antydninger og meddiktning i «Sånt som er»

Summary in English: Picture Book Class #87: Two editions in Spanish of Svein Nyhus's "Let's Play!" (Norwegian: "Skal vi leke?", 2016) show the effect of book sizes: The publishing company Ni��o Editor in Argentina released an oversized version in 2018 and a smaller one in 2021, twice making the book more interesting just by changing the format. The editor's note on this simple "touch screen book" reads: "Can a book be more fun than a screen? Let's Play is a fresh offshoot of Scandinavian pedagogical thinking. A response from the analog world to the digital world."

Svein Nyhus: ��Skal vi leke?����(2016) Bildebokskolen nummer 87: St��rrelser og sideformater

��Skal vi leke?�� fra 2016 er en superenkel pekebok for de minste barna. Der leker jeg med papirboka som fysisk gjenstand. Jeg vil aktivisere sanser og kropp, gj��re boka og hovedpersonen levende og forsterke fellesskapet i lesestunden.

Boka har siden kommet i en stor og en liten utgave. Her skriver jeg om st��rrelsen p�� b��ker.



Den norske originalboka m��ler 18 x 25 cm. Ni��os spanske ����Jugamos?��
kom i st��rrelsen 24 x 34 cm i 2018, og i en kvadratisk variant p��
15 x 15 cm i 2021. Den store boka omslutter barnet, den lille er hendig. I 2018 kom ��Skal vi leke?�� ut p�� spansk. Barnebokforlaget Ni��o Editor i Argentina valgte �� lage sin ����Jugamos?�� mye st��rre enn min opprinnelige norske. Ekstra interessant ble det da forlaget i 2021 kom med en mye mindre, kvadratisk bruksbok med solid papir og runde bladhj��rner. S��nne grep vitner om et kreativt og handlekraftig forlag. S�� takk for det!

Det var ogs�� g��y �� lese den utenlandske reklamen: ��Kan en bok v��re mer underholdende enn en skjerm? ��Skal vi leke?�� er et friskt uttrykk for skandinavisk pedagogikk. Den analoge verdens reaksjon p�� den digitale.��

��Her er det plass til en finger.�� B��ker m�� v��re praktiske i bruk. De m�� ikke v��re for store �� bla i og for tunge �� b��re, eller for vanskelige �� lese p�� senga. De m�� heller ikke v��re for sm�� om flere skal se samtidig. Og boka blir selvsagt dobbelt s�� stor n��r noen bretter oppslagene (dobbeltsidene) helt ut.

En kjempestor bok kan omfavne og oppsluke leserne. De kan g�� inn i opplevelsen og synke ned i illustrasjonene, enten det er et mylder av detaljer �� studere p��, eller store figurer og enkle former som kommer n��rmere og blir en del av virkeligheten her og n��.

En liten bok oppfattes som stillere, og kan virke s��t. Sm�� formater er ogs�� hendigere, de er lettere �� bla i for sm�� fingre og korte armer, og de tar liten plass i vesker og p�� nattbord.

Ogs�� ��Pappa!�� og ��Verden har ingen hj��rner!�� har kommet i sm�� utgaver.
Det lille formatet ble litt trangt for den kjempestore faren,
men passa perfekt til en filosofisk samtalebok. St��rrelser og formater kan ogs�� formidle innhold og budskap. Store b��ker passer til store motiver og temaer, sm�� til sm��. St��ende h��ydeformater er oppreiste, oppeg��ende, dynamiske og aktive, mens liggende breddeformater er roligere.

En brei, horisontal bildebok kan forsterke leseretningen, tempoet i sideskiftene og framdriften, for eksempel i en reisefortelling. Ekstreme h��ydeformater kan egne seg til innhold der vertikale bevegelser er viktige, for eksempel historier om voksende skyskrapere eller �� falle ned fra m��nen. Et kvadratisk format er mer n��ytralt og retningsl��st. Det passer til konsentrasjon om selvstendige enkeltoppslag, til punktvise ideer og dikt uten en historie som fortsetter p�� neste side.

En annen vri er selvsagt �� bryte forventninger og kombinere kontraster. For eksempel �� lage et gigantisk verk om en prikk eller en kn��ttliten bok om universet.

Hvis proporsjonene i en ny utgave endres, alts�� n��r forholdet mellom h��yde og bredde forandrer seg, m�� designeren ogs�� justere layouten. Slik det argentinske forlaget nesten umerkelig har gjort med den lille ����Jugamos?��.

I digitale medier har illustrat��ren ingen kontroll over hvor store eller sm�� bildene blir. Spaltebredder og bildest��rrelser tilpasser seg automatisk ulike skjermer og visningsvinduer, og gjengivelsene kan variere veldig. Men mange e-b��ker, og alle PDF-er, beholder sideproporsjonene for �� unng�� beskj��ringer og kutt i motivene.

P�� papir er kontrollen annerledes. Papirboka er konkret og uforanderlig, den er en ting i tilv��relsen, en trofast venn og en skattekiste du kan holde fast i, ��pne opp og spare p��, ikke bare et digitalt vindu mot en flyktig verden som farer forbi s�� lenge du har str��m.

I Klassekampen 16. oktober 2022 sammenlikner Karin Haugen ��Skal vi leke?�� med
Herv�� Tullets bildeb��ker. Det har hun gjort f��r.

Se ogs��:
��� Mer om ��Skal vi leke?��
��� Om boktyper og formater (p�� engelsk)
Annen boklek:
��� �� leke gjemsel med pekeboka ��Lars er Lars��
��� �� stimulere spr��ket med ��Lars er ikke��
��� �� bruke ��Jeg!�� og andre bildeb��ker i barnehagen
Andre b��ker i grov tusjteknikk:
��� ��God natt, natt�� (2009)
��� ��S��nt som er�� (2010)
��� ��Blekkspruten�� (2016)

Summary in English: Picture Book Class #87: Two editions in Spanish of Svein Nyhus's "Let's Play!" (Norwegian: "Skal vi leke?", 2016) show the effect of book sizes: The publishing company Niño Editor in Argentina released an oversized version in 2018 and a smaller one in 2021, twice making the book more interesting just by changing the format. The editor's note on this simple "touch screen book" reads: "Can a book be more fun than a screen? Let's Play is a fresh offshoot of Scandinavian pedagogical thinking. A response from the analog world to the digital world."

Svein Nyhus: «Skal vi leke?» (2016) Størrelser og sideformater

«Skal vi leke?» fra 2016 er en superenkel pekebok for de minste barna. Der leker jeg med papirboka som fysisk gjenstand. Jeg vil aktivisere sanser og kropp, gjøre boka og hovedpersonen levende og forsterke fellesskapet i lesestunden.

Boka har siden kommet i en stor og en liten utgave. Her skriver jeg om størrelsen på bøker.



Den norske originalboka måler 18 x 25 cm. Niños spanske «¿Jugamos?»
kom i størrelsen 24 x 34 cm i 2018, og i en kvadratisk variant på
15 x 15 cm i 2021. Den store boka omslutter barnet, den lille er hendig. I 2018 kom «Skal vi leke?» ut på spansk. Barnebokforlaget Niño Editor i Argentina valgte å lage sin «¿Jugamos?» mye større enn min opprinnelige norske. Ekstra interessant ble det da forlaget i 2021 kom med en mye mindre, kvadratisk bruksbok med solid papir og runde bladhjørner. Sånne grep vitner om et kreativt og handlekraftig forlag. Så takk for det!

Det var også gøy å lese den utenlandske reklamen: «Kan en bok være mer underholdende enn en skjerm? «Skal vi leke?» er et friskt uttrykk for skandinavisk pedagogikk. Den analoge verdens reaksjon på den digitale.»

«Her er det plass til en finger.» Bøker må være praktiske i bruk. De må ikke være for store å bla i og for tunge å bære, eller for vanskelige å lese på senga. De må heller ikke være for små om flere skal se samtidig. Og boka blir selvsagt dobbelt så stor når noen bretter oppslagene (dobbeltsidene) helt ut.

En kjempestor bok kan omfavne og oppsluke leserne. De kan gå inn i opplevelsen og synke ned i illustrasjonene, enten det er et mylder av detaljer å studere på, eller store figurer og enkle former som kommer nærmere og blir en del av virkeligheten her og nå.

En liten bok oppfattes som stillere, og kan virke søt. Små formater er også hendigere, de er lettere å bla i for små fingre og korte armer, og de tar liten plass i vesker og på nattbord.

Også «Pappa!» og «Verden har ingen hjørner!» har kommet i små utgaver.
Det lille formatet ble litt trangt for den kjempestore faren,
men passa perfekt til en filosofisk samtalebok. Størrelser og formater kan også formidle innhold og budskap. Store bøker passer til store motiver og temaer, små til små. Stående høydeformater er oppreiste, oppegående, dynamiske og aktive, mens liggende breddeformater er roligere.

En brei, horisontal bildebok kan forsterke leseretningen, tempoet i sideskiftene og framdriften, for eksempel i en reisefortelling. Ekstreme høydeformater kan egne seg til innhold der vertikale bevegelser er viktige, for eksempel historier om voksende skyskrapere eller å falle ned fra månen. Et kvadratisk format er mer nøytralt og retningsløst. Det passer til konsentrasjon om selvstendige enkeltoppslag, til punktvise ideer og dikt uten en historie som fortsetter på neste side.

En annen vri er selvsagt å bryte forventninger og kombinere kontraster. For eksempel å lage et gigantisk verk om en prikk eller en knøttliten bok om universet.

Hvis proporsjonene i en ny utgave endres, altså når forholdet mellom høyde og bredde forandrer seg, må designeren også justere layouten. Slik det argentinske forlaget nesten umerkelig har gjort med den lille «¿Jugamos?».

I digitale medier har illustratøren ingen kontroll over hvor store eller små bildene blir. Spaltebredder og bildestørrelser tilpasser seg automatisk ulike skjermer og visningsvinduer, og gjengivelsene kan variere veldig. Men mange e-bøker, og alle PDF-er, beholder sideproporsjonene for å unngå beskjæringer og kutt i motivene.

På papir er kontrollen annerledes. Papirboka er konkret og uforanderlig, den er en ting i tilværelsen, en trofast venn og en skattekiste du kan holde fast i, åpne opp og spare på, ikke bare et digitalt vindu mot en flyktig verden som farer forbi så lenge du har strøm.

I Klassekampen 16. oktober 2022 sammenlikner Karin Haugen «Skal vi leke?» med
Hervé Tullets bildebøker. Det har hun gjort før.

Se også:
• Mer om «Skal vi leke?»
• Om boktyper og formater (på engelsk)
Annen boklek:
• Å leke gjemsel med pekeboka «Lars er Lars»
• Å stimulere språket med «Lars er ikke»
• Å bruke «Jeg!» og andre bildebøker i barnehagen
Andre bøker i grov tusjteknikk:
• «God natt, natt» (2009)
• «Sånt som er» (2010)
• «Blekkspruten» (2016)

Summary in English: Stylized drawings of animals from "Don't!" (Norwegian title: "Ikke!"), a 2022 picture book by Gro Dahle and Svein Nyhus. The illustrations are made entirely in Photoshop using a Cintiq graphic tablet (pen display). (All blog posts about animal illustration are here.)

Gro Dahle/Svein Nyhus: ��Ikke!����(2022)
�� Svein Nyhus I oktober 2022 kommer ��Ikke!��, en ny bildebok av Gro Dahle som jeg har tegna til. Her viser jeg dyra i bildene og kommenterer tegningene.

I illustrasjonene gjentok jeg den digitale tegneteknikken med Photoshop og tegneskjerm. Ogs�� mylderet av detaljer, leken med former og linjer og bruken av bare to hovedfarger er som f��r. Jeg pr��vde dessuten �� kontrollere en sleivete strek. Jeg tegna samme figur mange ganger for �� f�� riktig sleng og dynamikk, og valgte den versjonen jeg likte best. Det ble et puslespill av fors��k, utklipp og plasseringer som tok lang tid.

Bitene er satt sammen til oppstilte komposisjoner og kollasjliknende scenebilder nesten uten romlig dybde, i en slags halvveis dekorativ flatestil. Jeg liker �� vri og vrenge p�� virkeligheten, variere, forenkle og karikere. Kropper og figurer er fortegna og rare, men har ofte en tydelig silhuett eller profil som er lett �� oppfatte, uten for mye overlapping og forkortning.

Uttrykket blir ganske stivt, og kanskje overarbeida, men rufsete strukturer og str��k gj��r det likevel levende. H��per jeg. Uansett er alle tegninger kunstige, og det er mye som er fint. Jeg liker b��de flid og pirk ��� og fort og fritt, men har ingen ambisjon om �� f�� til alt. Bildene og b��kene er bare sm�� bidrag i den store fellesinnsatsen som skaper livet her og n��. I den dugnaden deltar vi alle.

Klikk p�� bildene for �� se dem st��rre.

Stiliserte katter og hunder i ��Ikke!��. Og en lur rev.
�� Svein Nyhus 2022

Et tidkrevende puslespill av ruskete og kontrollerte detaljer i ��Ikke!��.
Her er hund, katt, kr��ke, insekter og en edderkopp.
�� Svein Nyhus 2022

Fugler og sm��kryp

Kr��ker, svaler og sm��fugler i ��Ikke!��.
�� Svein Nyhus 2022 Maur, vepser, biller, ��yenstikker og edderkopp.
�� Svein Nyhus 2022

Her er en fugl. Ser du hvor?
�� Svein Nyhus 2022

... og noen kryp fra ��Dragen����(2018)
Se ogs��
��� Den digitale tegneteknikken
��� Flere dyretegninger
��� Andre katter i gamle illustrasjoner
��� Fugler i forskjellige tegneteknikker

Summary in English: Stylized drawings of animals from "Don't!" (Norwegian title: "Ikke!"), a 2022 picture book by Gro Dahle and Svein Nyhus. The illustrations are made entirely in Photoshop using a Cintiq graphic tablet (pen display). (All blog posts about animal illustration are here.)

Gro Dahle/Svein Nyhus: «Ikke!» (2022)
© Svein Nyhus I oktober 2022 kommer «Ikke!», en ny bildebok av Gro Dahle som jeg har tegna til. Her viser jeg dyra i bildene og kommenterer tegningene.

I illustrasjonene gjentok jeg den digitale tegneteknikken med Photoshop og tegneskjerm. Også mylderet av detaljer, leken med former og linjer og bruken av bare to hovedfarger er som før. Jeg prøvde dessuten å kontrollere en sleivete strek. Jeg tegna samme figur mange ganger for å få riktig sleng og dynamikk, og valgte den versjonen jeg likte best. Det ble et puslespill av forsøk, utklipp og plasseringer som tok lang tid.

Bitene er satt sammen til oppstilte komposisjoner og kollasjliknende scenebilder nesten uten romlig dybde, i en slags halvveis dekorativ flatestil. Jeg liker å vri og vrenge på virkeligheten, variere, forenkle og karikere. Kropper og figurer er fortegna og rare, men har ofte en tydelig silhuett eller profil som er lett å oppfatte, uten for mye overlapping og forkortning.

Uttrykket blir ganske stivt, og kanskje overarbeida, men rufsete strukturer og strøk gjør det likevel levende. Håper jeg. Uansett er alle tegninger kunstige, og det er mye som er fint. Jeg liker både flid og pirk – og fort og fritt, men har ingen ambisjon om å få til alt. Bildene og bøkene er bare små bidrag i den store fellesinnsatsen som skaper livet her og nå. I den dugnaden deltar vi alle.

Klikk på bildene for å se dem større.

Stiliserte katter og hunder i «Ikke!». Og en lur rev.
© Svein Nyhus 2022

Et tidkrevende puslespill av ruskete og kontrollerte detaljer i «Ikke!».
Her er hund, katt, kråke, insekter og en edderkopp.
© Svein Nyhus 2022

Fugler og småkryp

Kråker, svaler og småfugler i «Ikke!».
© Svein Nyhus 2022 Maur, vepser, biller, øyenstikker og edderkopp.
© Svein Nyhus 2022

Her er en fugl. Ser du hvor?
© Svein Nyhus 2022

... og noen kryp fra «Dragen» (2018)
Se også
• Den digitale tegneteknikken
• Flere dyretegninger
• Andre katter i gamle illustrasjoner
• Fugler i forskjellige tegneteknikker