«Bienes historie» er nominert til Bokhandlerprisen! Jeg klarer ikke tenke på noe særlig annet akkurat nå. At noen, antagelig også en god del, mennesker der ute har lest og stemt på akkurat min bok. Ikke noen hvem som helst, forresten, noen av mine favorittfolk: bokhandlerfolka.  Og så lurer jeg på hvem de er, hver enkelt. Jeg ser dem for meg: den erfarne 65-åringen som har drevet bygdas eneste bokhandel hele livet og gruer seg til pensjonisttilværelsen, den ivrige 20-åringen som akkurat har tatt over avdelingen for skjønnlitteratur i storbyens flaggskipbutikk og våger å bestille inn en haug forfattere ingen har hørt om, den superengasjerte 40 år gamle butikksjefen på senterbokhandelen som sovner med minst fem bøker på puta hver kveld, og egentlig tenker at hun kanskje burde gjøre noe annet, noe litt roligere, men kan ikke, for det er jo ikke noe annet hun elsker like høyt. Tenk at disse folka, som vasser i bøker, som får tilsendt hundrevis av bøker hvert eneste år, har likt min bok ekstra godt, så godt at de til og med har stemt på den … Stort større blir det ikke. Jeg får lyst til å gi dem en klem, alle sammen.