Bookerdiskusjon discussion

Her kan vi diskutere Graeme Macrae Burnets His Bloody Project.

Anbefaler absolutt denne og regner med en del har kjøpt den siden dette var den billigste til Kindle. På Man Bookering-forumet så jeg enkelte mente denne var utypisk for Booker, muligens fordi det er en slags krim. Basert på autentiske dokumenter fra en drapssak i det skotske høylandet på 1800-tallet som memoarer skrevet av den fengslede, rettsdokumenter, avisartikler i.l, men skrevet som en roman. Bygget opp til å bli fengende og tankevekkende. Må kanskje advare mot sterke scener, men de er ikke en stor del av boken. Gleder meg til å diskutere den når flere har lest. Innlegg på bloggen kommer forhåpentligvis når jeg kommer hjem igjen neste uke:-)

Denne gleder jeg meg veldig til. Etter The Many og The North Water er det denne og All That Man Is jeg har mest lyst til å lese. Men kanskje jeg burde porsjonere ut de bøkene som virker mest interessante slik at jeg ikke går tom for de beste bøkene først.

His Bloody Project begynner bra. Siden jeg er en arkivar vil jeg naturligvis like bøker som begynner med at man finner frem gammelt arkivmateriale, men jeg likte også hvordan boken er bygd opp. At vi først får vite hva som har skjedd, deretter får lese vitnesbyrd for så å lese historien til drapsmannen (dersom han skrev den..). Det var artig å se hvor stor forskjell det var på utsagnene til de ulike vitnene og de som skulle fortelle om drapsmannens karakter. Jeg tror det kan være ganske interessant å gå tilbake å lese dem på nytt etter å ha lest hans beretning.

Jeg tror jeg kommer til å like denne veldig godt.

Jeg har tro på denne boken, fordi den har så mye. Det er en historisk roman, en psykologisk krimhistorie og en bok som ikke gir alle svarene, men snarere viser hvordan mennesker opplever ting forskjellig. Oppbyggingen av boken er det som gjør den ekstra interessant og spennende. Jeg håper likevel ikke jeg har lest den beste boken allerede, og at jeg får flere favoritter:-) LITT SPOILER: Det er mange usikkerhetsmomenter her, er memoarene gjerningsmannen sine eller ikke, hvor mye av boken er egentlig autentiske dokumenter, hva var egentlig motivet, og var Lachlan Broad virkelig ute etter familien Macrae eller gjorde han bare jobben sin? Jeg har lyst å lese denne på nytt igjen en gang og må bla litt tilbake å lese enkelte ting på nytt igjen før jeg skriver ferdig innlegget mitt.

Alle usikkerhetsmomentene er det som gjør boken så spennende. Hvorvidt han var sinnsyk eller ikke virket for meg mindre spennende enn hvorvidt motivene hans var det han sa de var. Siden han virket både intelligent og utleverende stolte jeg altfor mye på beretningen til Roddy. Når jeg leste patologens rapporter om likene ble det tydelig at det var en tabbe. Jeg tenkte det samme som psykologen og synes han hadde de mest overbevisende argumentene. Jeg tror dog at Lachland var ute etter Roddy sin familie, men jeg fikk likevel et mer negativt inntrykk av familien etter å ha lest hele boken enn etter å bare ha lest Roddy sin del. Denne var utrolig fascinerende.

Ganske så enig i dine betraktninger og ikke minst at den er fascinerende:-) Og spesielt hvor mye man stoler på Roddy er tankevekkende og det mest interessante her. Vi blir fortalt at dette er hans personlige memoarer, likevel stoler jeg fullt og helt på det han skriver. Patologens rapport var første gang jeg ante at her er det noe galt ja. Men jeg tenkte først at det var skader som kom i fallet. Må også innrømme at jeg ikke nødvendigvis leste de delene så nøye fordi jeg synes de var så ubehagelig. Aller verst når han beskrev hendelsen selv på en så nøytral måte.

Psykologen virket i det minste ikke å blir påvirket av Roddys sine talegaver og intelligens, men en del av den vitenskapen han satt sin lit til er vel avleggs. Husker jeg reagerte på noe av det han sa, men alt i alt virket han jo oppegående. Da var det jo mindre troverdig med han som baserte seg kun på sin erfaring fra det fengselet. Men hvor mye av boken er egentlig autentiske dokumenter, hvor mye er omskrevet og hvor mye er pyntet på, det lurer jeg på. Hele rettssaken var ganske underholdende, hvis det går an å si, og spesielt de sitatene hentet fra aviser som dekket saken.

Denne fremstår som en kompleks og vellykket bok i mine øyne. Lurer på hva jeg skal lese som neste. Har begynt på Strout på lyd, fått Eileen i postkassen, og skal hente en ladning på biblioteket etter jobb.

Helt enig i at psykologen baserte seg på en del merkelige teorier. Tror neppe man hadde blitt godt mottatt i dag ved å si at kriminelle deler nok fysiske trekk til at man kan se på dem at dem er eller vil bli kriminell. Men han hadde også en del gode refleksjoner, spesielt i forhold til å se Roddy sin karakter i sammenheng med hans miljø og arv. Samt virker det som om han er den eneste som reagerer på skadene til jenten - ingen andre bryr seg om å forklare dem. Og det er hans samtale med nabokonen som avslører Roddys tilbøyeligheter (som han selv ikke nevner noe om).

Rettssaken var ganske underholdende ja, både for oss og for de som var tilskuere tydeligvis. Likte alle referansene til latter fra galleriet. Jeg likte også at vi ikke fikk et tydelig svar, men at vi - som juryen - må danne vår egen konklusjon basert på de bevisene vi har sett.

Jeg begynte på Strout for noen timer siden og er nesten ferdig med den allerede. Den var ekstremt lettlest. Etter det aner jeg ikke hvilken jeg skal begynne på. Har lyst til å lese Thien og Szalay, men begge er dyre til Kindle og jeg har andre jeg kan begynne på. Mulig jeg leser The Childhood of Jesus siden det ikke er så lenge til The Schooldays of Jesus kommer. Blir ganske overrasket dersom Coetzee ikke havner på shortlist, så er likegreit å få lest de bøkene snart.

Ja, psykologen gjorde jo en grundig vurdering gjennom både samtaler og å oppsøke familien og miljøet han vokste opp i. (view spoiler)[Likevel var det noe med motivet han fremla som ikke stemte helt for meg. Mulig det har med at jeg stolte sånn på Roddy, men at han egentlig var ute etter Flora får jeg ikke helt til å stemme, men heller ikke at han var så nøytral til det han gjorde mot henne. Han var jo forelsket og så endte hun opp som et helt tilfeldig offer etter å ha avvist han? Det må jo ikke ha vært enten eller. En tanke som slo meg og som jeg ikke tenkte over igjen før noen skrev det på Man Bookering var at han skadet henne på den måten for å straffe Lachlan enda hardere, kanskje for å hevne søsteren. Og det motivet måtte jo holdes skjult for å beskytte henne. Vi vet jo ikke om det foregikk slik han beskrev det, men å finne sine barn på den måten før han selv blir drept virker jo som en hard straff. (hide spoiler)]

Det har ikke jeg heller tenkt på, men det virker logisk. (view spoiler)[I hvertfall hvis målet virkelig var å straffe Lachland. Ser ikke for meg at noe kan være verre enn det Lachland så før han døde. Men for at den teorien skal stemme er det en forutsetning at det var Lachland han ønsket å straffe, at Lachlands ugjerninger mot familien ikke bare var en unnskyldning han brukte for å kunne straffe jenten som avviste han. Det at han runket utenfor vinduet til døtrene til naboene gjorde meg litt mer skeptisk til hvorvidt motivene hans var like edle som han får dem til å virke. Hvis han virkelig ønsket å straffe Lachland ville ikke det han gjorde mot Flora være like ille å innrømme som hvis Flora var målet og Lachland unnskyldningen (handlingen er ille men motivet er fortsatt ikke så gale).

En annen teori er at det kanskje ikke handlet om Flora, kanskje han var sint og frustrert fordi han ikke var populær blant jenter og han trengte å få utløp for det. Så skriver han memoarene på en måte som får det til å virke som om han bryr seg om Flora mens han egentlig bare tenkte på henne som det enkleste offeret. Men det er selvsagt langt fra å runke mens man spionerer til å voldta og drepe noen, så den teorien er nok litt svakere enn de andre.(view spoiler)[ (hide spoiler)] (hide spoiler)]

(view spoiler)[Men voldtok han henne? Det vet vi vel ikke. Jeg synes det er litt rart at han fremstiller seg selv som om han ikke helt vet hva sex er når han skriver om oppdagelsen av Lachlan og søsteren hjemme på bordet, at han ikke helt forstår hva som skjer. Det tror jeg ikke på mtp det han holder på med utenfor vinduet til nabodøtrene. Og han gikk jo lenger med Flora enn han innrømmer, kanskje også lenger enn hun selv innrømmer til venninnen. Det er jo mye mulig at han ønsket å skade dem begge to, men kun innrømmer Lachlan. Ingen andre vet jo om graviditeten til søsteren og voldtekten av henne, og dette vil han nok holde skjult.

Jeg kjøper heller ikke at han måtte drepe de to på bestialsk vis for at de ikke skulle varsle faren. Han kunne vel slått dem bevisstløs. Det er tydelig veldig mye sinne bak handlingene som ikke kommer frem i hans beskrivelser. De er urovekkende nøytrale. (hide spoiler)]

Advarsel: hopp over første avsnitt av kommentaren dersom dere ikke ønsker å lese grafiske beskrivelser fra en patologs rapport.

(view spoiler)["We observed a number of lacerations and bruising to the pubic region. The soft outer parts had been quite pulverized and the pubic bone was broken on the left side".

Patologens rapport er vel det eneste dokumentet vi kan være rimelig sikker på at er sannferdig. Basert på utdraget over virket det ganske sannsynlig at han voldtok henne - med mindre de skadene kan påføres ved banking (men hvorfor ødelegge akkurat det området uten å voldta henne?).

Det var når jeg leste den rapporten at jeg skjønte at Roddy sin beretning ikke var til å stole på. Den voldsomme behandlingen av Flora tyder på at hun var viktigere for ham enn de to andre, enten i kraft av å få utløp for (svært agressive) seksuelle behov eller som du påpekte for å påføre mest mulig smerte til Lachland. Men han skal virkelig ha hatet Lachland for å gjøre det mot Flora hvis hun ikke egentlig var et mål.(view spoiler)[ (hide spoiler)] (hide spoiler)]

(view spoiler)[Ja, du har rett i det med rapporten. Han må jo ev ha både voldtatt og slått for å pulverisere og brekke bekkenet hennes. Uff, ekle greier å spekulere rundt. Det er ihvertfall sikkert at han har forsøkt å fremstå som veldig naiv rundt sin egen seksualitet, men det var han definitivt ikke. Jeg blir mer og mer overbevist om at Flora var et mål, for han kunne jo nøyd seg med å plassere henne slik han gjorde for effekten på Lachlan. De skadene var ikke nødvendig. Til tross for alt det fæle bør denne definitivt leses på nytt. (hide spoiler)]

Ja, dette er en bok det hadde vært veldig interessant å lese på nytt. Nå har vi jo en del teorien som gjerne kan bli styrket eller svekket ved gjenlesning. Men leseropplevelsen blir selvsagt helt annerledes da enn ved førstegangslesning. Tror jeg hadde brukt mye mer tid da på å lese mellom linjene på Roddy sin del av boken.

Her er et intervju med forfatteren: http://www.whatson-north.co.uk/Whats-....

Jeg lot meg visst delvis lure:-)

Jeg skal lese kommentarene over her etterpå, men du all verden for ei spesiell bok. Her lurer forfatteren oss i alle retninger, før han drar oss tilbake med et brak - hver eneste gang. Det beste med boka? At man overhode ikke vet hvem man skal stole på! Jeg stoler på Roddy i starten, men kun til et visst punkt. Og når det gjelder fortelleren av historien, så er han også et særdeles upålitelig element i boka. Er han i slekt med forfatteren? Forfatteren sier så. Han sier også at dette ikke er ei fiction bok. Men stoler man på forfatteren da? Nei, heller ikke ham. Dette var et fantastisk prosjekt av ei bok fra forfatteren's side. En forfatter som absolutt vet å maninpulere sine lesere :-)

(view spoiler)[ Men Roddy's seksuelle kunnskap har jeg mindre tro på. Til å være så veltalende og skoleflink i tillegg til å ha vokset opp blant gårder og dyr så vet han garantert mye mer om blomster og bier enn hva han vil innrømme. Det var da Lachlan hadde seg med søsteren på bordet mens Roddy så på at jeg begynte å tvile. Så naiv er han bare ikke. Den påståtte uvitenheten avslører seg syns jeg sammen med obduksjonen av Flora hvor det viser seg at underlivet er fullstendig maltraktert. Han vet godt hva han holder på med. Han er en kikker som også er blitt tatt på fersken med å runke. Jeg tror rett og slett at a) Roddy var lei av at familien ble herset med av Lachlan, b) at han ikke kom noen vei med Flora, c) at Roddy var en lystløgner. Han var ikke sinnsyk i gjerningsøyeblikket, han hadde bare et av sine merkelige og syke(?) følelsesutbrudd (ref. skremsel av hjortedyrene, jig-dansingen på bordet) denne gang i form av drap. Roddy var rett og slett en trist og ensom fyr hvor det meste ikke var gått hans vei, derfor hevnet han seg på dem han kunne hevne seg på og tok straffen som en mann. (view spoiler)[ (hide spoiler)] (hide spoiler)]