Norsk fabelprosa discussion
Forfatterhjørnet
>
Torill H. Lauritsen
date
newest »
newest »
Så flott at du ikke ga deg, men skrev den ferdig akkurat slik du ønsket! Jeg tror vi trenger et eget forlag med science fiction-ekspertise.
Hei Torill.Ble skikkelig overrasket, her skulle våre veier krysses igjen etter så mange år. Jeg var en av elevene dine i løpet av de 5 årene på ungdomsskolen.
Gratulerer med bokutgivelse, den skal jeg skaffe meg.
Det høres stress ut med disse forlagene, veldig prisverdig at du ikke lot deg påvirke av alle rådene, men stod på ditt. Gøy å se at vi har så mange likheter i leserfaringer fra tidligere år. Jeg er også stor fan av Bing og Bringsværd, Isaac Asimov, Tore Hansen og ikke minst Egalias døtre.
Jeg får ikke deltatt aktivt på denne lesesirkelen, men det hadde vært kjekt å høre mere om hvordan ideen til boken oppstod, om hvordan du kom på boktittelen, hvordan du arbeidet med innholdet (skrev du kronologisk eller hoppet du litt og dit ettersom ideene kom) bl.a. Spørsmål til innholdet, får jeg ikke gjort noe med, da jeg ikke har fått boken i hus.
Lykke til videre!
Varm hilsen fra Dagny
Heia, Dagny, så hyggelig å få denne meldingen fra deg! Du er Mariannes datter, ikke sant?
På det du spør om, skal jeg svare utfyllende på i morgen - måtte bare ile til med en liten hilsen nu.
Stor klem fra Torill
Anitra E. wrote: "Så flott at du ikke ga deg, men skrev den ferdig akkurat slik du ønsket! Jeg tror vi trenger et eget forlag med science fiction-ekspertise."Tusen takk for oppmuntringen, Anitra :-) Er enig, burde være et eget forlag for Fabelprosa.
Hilsen Torill
Piippokatta wrote: "Hei Torill.Ble skikkelig overrasket, her skulle våre veier krysses igjen etter så mange år. Jeg var en av elevene dine i løpet av de 5 årene på ungdomsskolen.
Gratulerer med bokutgivelse, den sk..."
Hei, Dagny
Jeg fant opp tittelen Verdenskanselliet ganske like etter at jeg kom på idéen med selv boka. Jeg ville at det skulle være et lukket samfunn, derav kanselli, men lite visste jeg da at kanselliering skulle bli så aktuelt som det er nå. (Sjekket på nettet og så at det ikke var noe annet som het det - man finner Ordenskanselliet, men det er noe annet.)
Uten at jeg skal røpe for mye, så har jeg funnet opp mange nyord, det var vel derfor en konsulent ville at jeg skulle finne opp et nytt språk.
Jeg skriver ganske kronologisk, men også intuitivt, utvider min egen horisont etter hvert som ord og setninger kommer til syne. Har en viss peiling på hvordan det skal gå, men overrasker meg selv hele tiden. Jeg liker å være i dette universet, derfor har jeg bestemt meg for at det skal bli en triologi.
Samtidig er jeg i gang med en annen mer normal-prosaroman om Finnmark; å vokse opp ved russegrensen. Hva har det betydd, og hva betyr det i dag?
Gleder meg til å høre hva du syns om Verdenskanselliet.
Beste hilsen Torill
Torill H. wrote: "Heia, Dagny, så hyggelig å få denne meldingen fra deg! Du er Mariannes datter, ikke sant?
På det du spør om, skal jeg svare utfyllende på i morgen - måtte bare ile til med en liten hilsen nu.
S..."
Nei, om det er samme Marianne vi snakker om, så er hun mitt søskenbarn.
Jeg er yngste søster til Toril Karlsen og Bjørg Hansen bl.a :)
Torill H. wrote: "Piippokatta wrote: "Hei Torill.Ble skikkelig overrasket, her skulle våre veier krysses igjen etter så mange år. Jeg var en av elevene dine i løpet av de 5 årene på ungdomsskolen.
Gratulerer med ..."
Torill H. wrote: "Piippokatta wrote: "Hei Torill.
Ble skikkelig overrasket, her skulle våre veier krysses igjen etter så mange år. Jeg var en av elevene dine i løpet av de 5 årene på ungdomsskolen.
Gratulerer med ..."
Tusen takk for svar. Veldig spennende og imponerende at du har klart å finne nye ord, og helt i ånden til Brantenberg.
Har vært innom 3 ulike bokhandlere i dag, men ingen her i Rogaland hadde din bok inne, så jeg må bestille den.
Gleder meg til den kommer i hus.
Heia, takk for det. Det var jo synd at de ikke hadde den, men bra at du spurte :-) Gleder meg til å høre hva du syns. Er mye i tenkeboksen nu på oppfølgeren. Må også tenke helhetlig all den tid det skal bli en trilogi.
Håper og trur jeg vil å få inspirasjon fra de som leser.
Klem fra Torill
Jeg begynte å skrive på Verdenskanselliet etter en idé jeg fikk i 2008. Jeg fikk for meg at hva om man drar alle tendensene man ser i samfunnet, dvs. alt som man synes utarter seg i bisarr retning, og drar det ut i sin ytterste konsekvens og så skriver om det? Tenkte jeg. Og så gjorde jeg det.
Sendte inn et halvferdig manus til Aschehoug og dro på ferie. Vel vitendene om at det årlig sendes inn tusenvis av manus til forlagene, ble jeg svært forbauset da jeg bare etter noen få dager fikk svar fra selveste Øyvind Pharo om at de var interessert i å jobbe videre med dette manuset, medfølgende en konsulentuttalelse av høy panegyrisk karakter.
Sitat:
"Det er et fascinerende univers som trer frem i dette manuskriptet, fantasifullt konstruert, med klare nærmest satiriske paralleller til den vestlige sivilisasjonen i det 21. århundre - en oppdatert krysning mellom Huxleys Brave New World og Orwells 1984."
Jeg ble lamslått! Aldous Huxley er en av mine største favoritter, jeg pleier å se intervju fra 1950-tallet med ham på YouTube, og anser ham som en av de mest intelligente personene som har levd her på jorda. "Den misbrukte biologiens fabelverden", som oversetteren Georg Brochmann kalte BNW for i sin anmeldelse i 1963.
Protagonisten John 111-33 i Verdenskanselliet er en homage til John Savage i BNW.
Samtidig ba konsulenten meg om å kutte 50- 70 sider. Det var vanskelig all den tid manuset var så knapt. Jeg gjorde mitt beste, men det resuterte i at jeg fikk en ny konsulentuttalelse (man får aldri vite hvem som er konsulenter, men jeg visste at forlagene betaler 10.-20.000 for dem), hvor jeg måtte la kapittel 3 være innledningen og gå bort fra å skrive en karakterroman (som jeg fikk skryt for av den første konsulenten), men heller en mer actionpreget roman, begynte jeg å bli frustrert. Jeg var også skuffet over at redaktøren ikke engasjerte seg på annen måte enn å basere kommunikasjonen på uttalelser fra ulike konsulenter, og at det begynte å ta tid fra hver gang jeg skrev om og sendte inn til jeg fikk svar - flere uker, faktisk opp til måneder.
Da jeg fikk den 3. konsultentuttalelsen fra Aschehoug som ba meg la Verdenskanselliet ligger på en annen planet, og at jeg måtte finne opp et nytt språk, ga jeg opp.
Aschehoug var ikke fornøyd med meg utansett hvor mye jeg endret etc. etc.
Jeg hadde ikke så mye selvtillit som skribent, så jeg prøvde å endre etterhvert som jeg fikk svar, men jeg husker jeg laget liste over hva konsulentene sa var veldig bra og hva som ikke var bra, dvs. pluss og minus. "Plusslista" var alltid dobbelt så lang som "minuslista", så det holdt meg i gang.
Jeg tenkte at hvis jeg sendte til et mindre forlag ville kontakten bli hyppigere og redaktøren mer engasjert. Jeg sendte så inn til Vigmostad & Bjørke, ble antatt, og der skjedde samme runddansen med konsulentuttalelser (fikk tilsammen 3 fra dem også), og lang tid mellom hver, men rett nok skal sies at redaktørene (fikk en avløser etter at min første redaktør sluttet) var mer aktive.
Likevel, konsulentuttalelsene sprikte i ulike retninger; den ene mente jeg hadde for mye dialog, den andre mente det var bra at manuset var "dialogpreget", men boka måtte ikke være i tre deler, men i èn del, en mente at det var bra at jeg skrev en jordnær, "realistisk" science- ficition, en annen mente jeg måtte endre til en mer engelsk inspirert cyber- sci-fi. Jeg måtte se Minority Report med Tom Cruise. Jeg er ikke så begeistret for Tom Cruise, og ble i sterk tvil om hele prosjektet.
Det endte med at jeg ga opp, la manuset på hylla i flere år. Men da jeg fikk bedre tid for et par år siden (gikk av med pensjon) fant jeg ut at jeg skulle skrive manuset ferdig basert på den opprinnlige versjonen ved bruk av Boldbooks tjenester. Derfor ble Verdenskanselliet ferdigstilt og lansert på eget forlag i fjor.
Mine preferanser, er som dere skjønner, litt eldre science ficiton. Jeg er opptatt av relasjoner, selv om jeg skriver om utenomjordiske installasjoner og fantasier.
Jeg leste mye Asimov som ung, Lanterneserien, Karin Boye, men ble også veldig fascinert av Faldbakkens Uår, Aftenlandet. Bing & Bringsværd var obligatorisk, Gerd Brantenbergs Egalias Døtre husker jeg svært godt ennå, Ingar Knudsen, Thore Hansen, Elin Brodin, Jan Kjærstads Rand og Homo Falsus, Axel Jensens Epp og Lul, og Resten står skrivd i stjerne, men også mer moderne som Maja Lunde og Torgrim Eggen.
For øvrig leser jeg mye både moderne og klassisk norsk og utenlandsk litteratur (har vært en leser siden jeg oppdaget Hamsun som 12-åring), er med i to lesegrupper, og er p.t. utenom lesegruppene ferdig med bind 4 i Utregning av romfang av Solvej Balle, som jeg i likhet med mange andre er blitt avhengig av, og ser frem til de tre neste bindene.
Jeg er blitt oppfordret av flere lesere til å skrive en oppfølger til Verdenskanselliet, da den har en "åpen" slutt. Jeg er godt i gang med bok nr. 2, som heter Bygningen, og har tenkt å skrive en triologi. But that's it!
Hva den tredje boka skal hete, vet jeg ikke, men har mange idèer om innholdet. Jeg håper og tror jeg også får noen idèer både til bok nr. 2 og 3 i den presumtive kontakten jeg skal ha med dere som skal lese Verdenskanselliet, og jeg ser virkelig veldig frem til det.
Om meg selv: Jeg er fra Kirkenes, f. i 1954, bor i Vadsø, er gift med samme mannen som jeg traff da jeg var 18 år, har to voksne sønner og en adoptivdatter. Av utdanning har jeg lærerskole med norsk og engelsk, samt videreutd. fra universitet med 1. avd. jus, mellomfag psykologi, noen vekttall i sosiologi og ledelsefag fra NHH. Alle disse fagene har jeg tatt samtidig mens jeg har jobbet (det var de harde 80-årene da kvinner skulle holde på slik, bare spør Gro Harlem Brundtland (!)). Jeg jobbet på ungdomsskolen i 5 år, og de siste 35 årene har jeg jobbet i offentlig forvaltning, og som leder de siste 29 årene.
Til slutt vil jeg berømme alle dere som har hengt med meg helt hit til slutten av mitt innlegg, og si at dere er utholdende. Det lover godt for et forhåpentligvis fremtidig samarbeid.
Jeg vil da bare få lov til å meddele at å skrive for meg betyr å lære og å utforske; ved å sette ord og setninger på papiret, utvikler jeg tanker og idéer jeg kanskje ikke hadde før. Eureka!
Hilsen Torill