Norsk fabelprosa discussion

Velkommen til lesesirkelen og en samtale om Kaffeverden!



Forfatter Tom Paulsen har visstnok skrevet en oppfinnsom, fanatisk og humoristisk fantasyroman for kaffeelskere, så her er det bare å glede seg :)

Omtale:

"Herman Koppelius tror kun på én gud, Kaffeguden; koffeinskaperen som holder landsbyen våken. Han og de andre kaffereligiøse i Kapselton venter spent på neste leveranse fra Den legendariske handelsmannen, profeten som forsyner landsbyene i kongeriket med kaffe – men denne tårsdagen er profeten borte. Nervøse Herman må plutselig bevege seg langt ut av komfortsonen og forsøke å spore opp profeten og redde landsbyen. Hemmeligheter vil bli avslørt, espressoens styrke vil bli testet, og noen må visst også bekjempe tusenvis av tekultister."


Forslag til hva du kan si før du begynner å lese:

1. Hvorfor stemte du på boken? / Hvilke forventninger eller forhåpninger har du?

Hvis du vil ha litt inspirasjon til hva du kan si og tenke på underveis, har jeg noen forslag her:

1. Hva er førsteinntrykket ditt?
2. Hva syns du om persongalleriet?
3. Hva syns du om språket?
4. Hva syns du om settingen?
5. Hva syns du om handlingen?
6. Er det noe annet du reagerer positivt/negativt på?
7. Hva tror/håper/frykter du skjer videre etter kapittel 36?


Denne tråden har ikke røpealarm i tittelen, så husk å markere når du røper vesentlige ting fra handlingen. Dette gjør du ved å trykke på "(some html is ok)" rett over kommentarfeltet. Da får du opp en oversikt over ting du kan gjøre med teksten (kursivering og lignende). Se på funksjonen "spoiler" lenger ned på listen og kopier inn det som vises, både foran og bak det du røper.

Det skal se (view spoiler)[sånn (hide spoiler)] ut.

Den offisielle leseperioden er fra 1. april til 30. april, men denne tråden er alltid åpen, så hvis du leser dette etter denne perioden og har mer på hjertet senere, er det bare å kommentere og diskutere videre 😊

Nå har jeg lest kapittel 1 (mens jeg drakk en kopp kaffe, selvfølgelig). Veldig snurrig og gøy! Det er liten tvil om at Tom Paulsen er sprø som et knekkebrød. Kaffen være lovet.

Obligatorisk bildebevis:

Torill nevnte «adjektivsyke» i tråden om Verdenskanselliet. Tom Paulsen er en som ikke er redd for å bruke adjektiver i bøtter og spann og trillebårlass! Men når man gjør det på en så finurlig og oppfinnsom måte som i Kaffeverden fungerer det i hvert fall veldig bra for meg. Det er så mange innovative konstruksjoner her!

Et par favoritter så langt:

«Den nøytrale drøvtyggeren knasket alltid på en vissen kanelstang.»

Dette må da være første gang siden boktrykkerkunsten blei oppfunnet at en forfatter mener at «nøytral» er en adekvat beskrivelse av en drøvtygger? Veldig veldig gøy! (jeg tok med resten av sitatet også, bare for å illustrere hvor absurd denne boka er. En vissen kanelstang?)


«Med usynkroniserte tenner, takket være et overforbruk av brune sukkerbiter.»

Så uendelig mye morsommere enn å skrive at tennene er stygge, skeive eller råtne.

Dette er vel en bok som virker veldig opptatt av språkbruk og sikkert innehar en stor dose sarkasme/ironi/harselas om kaffe (som jeg definitivt ikke er en fan av haha) – sikkert morsomt nok i seg selv – men det frister ikke å starte på det. Så for min del blir dette en bok jeg avstår fra å lese.

Men leser innleggene her inne med interesse uansett. :)

Bjørn Helge, du har veldig rett. Denne boka er (foreløpig) bare tøys, tull, ordlek og humor. For meg fungerer det best å lese bare et par kapitler om gangen, etter det er jeg mett og må lese noe mer seriøst. Det er litt som å lese en vitsebok, man holder ikke på med det i timevis. Men i små porsjoner er den riktig så fornøyelig, og fører til betydelige mengder med knegging, fnising og humring i skjegg.

Hvilken aldersgruppe føler dere at er målgruppa til Kaffeverden? Jeg er litt forvirra… Historien er typisk barnebok for dem under 10 år, mens humoren er mer knuuusktørr pappahumor?

Kanskje den er for pappaer til tiåringer? Eller din indre tiåring?

Jeg har kommet til kapittel ni, og jeg er helt enig med deg Terje: Det er veldig gøy! Mange rare ord. Spesielt underdrivelsene faller generelt godt i smak hos meg. Absolutt min type humor.

Hva vil du si er typiske barnebok-trekk ved historien? Jeg syns spesielt de voldelige scenene samt at man trenger en større forståelse av kaffekultur for å få utbytte av humoren, som gjør at jeg ikke opplever boka som spesielt barnevennlig for øyeblikket. Det er ikke førsteinntrykket mitt, i hvert fall.

Hvem som er målgruppa, får kanskje forfatteren eventuelt svare på.

"Vær som din kaffe. God og Sterk. Og du vil, som dine smakssanser, overvinne det bitre."
- Ordlagt av vår kaffegud. Nedskrevet av den hellige kaffeentusiasten Kortado Mericano.


(Måtte bare minne oss i menigheten her om det viktige budskap!)

Hei! Interessant å lese diskusjonen rundt hvem som er i målgruppen. Under skriveprosessen siktet jeg på unge voksne. Ifølge flyselskapene er vi ungdommer frem til vi fyller 26, men banken min påstår 34. Jeg så for meg folk i 20-årene (studenter), samtidig som det å ha følt hysteriet til den berømte drikken på kroppen absolutt kan være en fordel. Eller iallfall ha et forhold til den. Positivt eller negativt.

Kanskje pappaen til han tiåringen ikke var det verste eksempelet.

At boka minner litt om en barnebok kan jo ha med hovedpersonen sin alder å gjøre. Helt i starten forestilte jeg meg nok litt den typiske barneboka, men med litt mer vold og dop og sånt. En slags parodi.

Enig med Terje her om at det er utrolig mye kreativ adjektiv bruk, og det var veldig forfriskende for min del. Men er også enig i at dette kan bli litt i mye laget på en gang. Denne boken er nok mer en snacks bok, kjapt å tygge i seg og gøy når du holder på, fare for mageknip etter lengre tid.

Teksten flyter utrolig bra, det var ikke et øyeblikk jeg følte det gikk for treigt. Korte kapitler gjorde det lettere å lese bare litt til, og bare et kapittel til. Så for min del ble jeg fort ferdig.

Jeg var og en av de som fikk inntrykk av at det var skrevet for yngre, er derimot enig med det Nicolai Alexander sier om at det er nok litt for voldelige handlinger for de veldig yngre. Det kan hende at det virker som den er for de yngre da teksten til tider er litt for overfladisk? Ikke noe vondt ment ved det, men ser definitivt at Tom har rom til å vokse inn i mer komplekse bøker. Vi får ikke se så altfor mye dybde i karakterene, nå er det vel det sjangeren trenger. Det hadde derimot vært interessant å lese fremtidige bøker fra deg Tom, og få se erfaringer du har fått siden Kaffeverden, og om det blir et mer balansert måltid. Foreløpig snackser jeg i vei.

Tom wrote: "At boka minner litt om en barnebok kan jo ha med hovedpersonen sin alder å gjøre. Helt i starten forestilte jeg meg nok litt den typiske barneboka, men med litt mer vold og dop og sånt. En slags parodi."

Det forklarer jo en del. Historien er enkel, lettbeint og tullete som i en barnebok. Volden er tegneserieaktig og føles like seriøs som volden i Tom & Jerry. Jeg tror nok de fleste små barn vet veldig godt hva kaffe er, og hvor avhengige vi voksne er av det, så historien i seg selv tror jeg kunne gått rett hjem hos en 8-åring.

Jeg syns språket er underholdende, men for meg er historien så flåsete og karakterene så tegneserieaktige at jeg lever meg omtrent like mye inn i boka som jeg lever meg inn i siste nummer av Pondus.

Jeg vil tro at et barn kanskje synes at språket er såpass komplisert at det kan være vanskelig å følge med. Der en barnebok ville skrevet «Herman» eller «han», får vi her servert «kaffeentusiasten», «den kvisete tenåringen», «distributørsønnen», osv. Et barn ville kanskje heller ikke ha plukka opp alle ordspilla, uten at det gjør noe. Jeg har lest mange bøker for barna mine der jeg har kost meg med språklige finurligheter som går over hodet på barna (f.eks. i Jo Nesbøs «Doktor Proktor»).

Så boka faller på en måte mellom to kaffekverner: for komplisert for et barn, og for enkel for en ekstremt intellektuell kapasitet som meg.

Bra forklart, Terje. Er enig med at det ble tegneserie aktig vold, jeg følte aldri det var noe faktisk fare for noen av karakterene eller at de ikke skulle klare noe av det som ble kastet foran dem, så jeg heller levde meg ikke så mye inn i boka og ble mer en passiv observatør. Samme som når man leser Donald, lettlest og krever ikke mye fra leseren. Av og til trenger man slike bøker som jeg kaller mellombøker, som man leser mellom veldig engasjerende bøker, eller når man har lyst til å lese men ikke helt har energi til å være med i teksten.

S117 wrote: "Enig med Terje her om at det er utrolig mye kreativ adjektiv bruk, og det var veldig forfriskende for min del. Men er også enig i at dette kan bli litt i mye laget på en gang. Denne boken er nok mer en snacks bok, kjapt å tygge i seg og gøy når du holder på, fare for mageknip etter lengre tid."

Nå har jeg kommet til kapittel 30, og jeg er enig med deg. Jeg syns den språklige leken er meget underholdende, men føler samtidig at det kan være en fordel å lese litt om gangen av samme grunn: Det kan bli for mye av det gode.

Delvis på grunn av dette satte jeg også pris på de veldig korte kapitlene. Artig at de også hadde egne titler.


S117 wrote: "Jeg var og en av de som fikk inntrykk av at det var skrevet for yngre, er derimot enig med det Nicolai Alexander sier om at det er nok litt for voldelige handlinger for de veldig yngre. Det kan hende at det virker som den er for de yngre da teksten til tider er litt for overfladisk? Ikke noe vondt ment ved det, men ser definitivt at Tom har rom til å vokse inn i mer komplekse bøker. Vi får ikke se så altfor mye dybde i karakterene, nå er det vel det sjangeren trenger. Det hadde derimot vært interessant å lese fremtidige bøker fra deg Tom, og få se erfaringer du har fått siden Kaffeverden, og om det blir et mer balansert måltid. Foreløpig snackser jeg i vei."

Det må merkes at førsteinntrykket mitt har endret seg noe. Terje har et godt poeng i at volden ikke blir for voldsom. Det har den i hvert fall ikke vært i nevneverdig grad frem til kapittel 30 etter den første slåsskampen.

Terje wrote: "Tom wrote: "Det forklarer jo en del. Historien er enkel, lettbeint og tullete som i en barnebok. Volden er tegneserieaktig og føles like seriøs som volden i Tom & Jerry. Jeg tror nok de fleste små barn vet veldig godt hva kaffe er, og hvor avhengige vi voksne er av det, så historien i seg selv tror jeg kunne gått rett hjem hos en 8-åring.

Jeg syns språket er underholdende, men for meg er historien så flåsete og karakterene så tegneserieaktige at jeg lever meg omtrent like mye inn i boka som jeg lever meg inn i siste nummer av Pondus."

Jeg syns "tegneserieaktig" beskriver godt alt av action og karakterer i boka, og det er der ulempen ved humor spiller inn; så fort tull og tøys blir en bærende bestanddel i en fortelling, enten det er i film eller bøker, opplever i hvert fall jeg at det kan være vanskelig å vite hva man faktisk skal ta seriøst. Det er like vanskelig å ta noe som helst seriøst generelt. Vold, dødsfall og ellers vonde erfaringer kan altfor fort miste tyngde og dermed egenverdi. Humor kan jo bunne i noe dypt menneskelig og sårt og vanskelig, og det tror jeg kunne løftet denne bokas litterære kvaliteter. Foreløpig føler jeg at karakterene burde fått mer dybde, mer bakgrunnshistorie, mer luft under vingene og rom til å bre seg, for det kan gå ganske fort i svingene. Hvis jeg hadde fått mer tid til å bli kjent med dem, hadde jeg nok blitt litt mer engasjert OG ledd mer. Det samme gjelder religionene, verdensbyggingen og de ulike typer vesener og grupper av mennesker.

Syns forresten Flaks er en fryd! Karakterene er jo veldig morsomme uansett, da, og jeg syns fremdeles det er artig å lese boka. Er ikke alltid jeg skjønner alt, egentlig. Blir ofte forvirret, men lurer på om det går helt greit, egentlig, sånn innimellom! Vi får se hva jeg føler når jeg har lest mer.