Norsk fabelprosa discussion

Velkommen til lesesirkelen og en samtale om science fiction-boka Lukkertid av Maja Lunde! Den kom ut i 2023.



Her ser du Maja Lundes egne lille videopresentasjon av boken:

https://www.youtube.com/watch?v=JburH...

"En alminnelig tirsdag i juni stanser menneskenes tid. Barn slutter å vokse, babyer fødes ikke, ingen blir eldre eller dør. Naturen går imidlertid sin gang, natt følger dag, planter gror og dyrene lever som før.

Vi følger seks personer gjennom noen intense sommeruker. For livstruende syke Jenny blir tidsstansen redningen. For Jakob, som venter barn, er den et brutalt hinder. Mens den endrer hele forholdet mellom nyforelskede Ellen og Philip. Desperasjonen stiger, hva skal til for å vende tilbake til normalen?

Lukkertid er en tankevekkende og medrivende fortelling om å ha uendelig med timer til rådighet. En historie med mange lag som utforsker vårt forhold til egen kropp, til tid og ikke minst til dødens ubønnhørlighet."

Aschehoug har dette å fortelle om Maja Lunde:

"Maja Lunde er en av Norges største internasjonale forfattere. Bøkene hennes er oversatt til 40 språk og har solgt mer enn 4 millioner eksemplarer. Hun er utdannet medieviter fra Universitetet i Oslo og har utgitt bøker for alle aldersgrupper i tillegg til manus for flere film- og tv-produksjoner. «Bienes historie» fra 2015 var Lundes første roman for voksne. Hittil er den solgt til 36 land og har vunnet flere priser, deriblant den prestisjetunge Bokhandlerprisen. Den var den mest solgte boken i Tyskland uansett sjanger i 2017. Hennes andre roman, «Blå», ble utgitt i 2017 og er hittil solgt til 20 land. Høsten 2019 kom «Przewalskis hest», som også ble feiret av både kritikere og lesere. Klimakvartetten ble avsluttet med «Drømmen om et tre» høsten 2022. Barneboken «Snøsøsteren» (2018) er en av de største salgssuksessene i norsk bokhandel på mange tiår. I 2020 ble Maja Lunde tildelt både Bjørnsonprisen og Peer Gynt-prisen."

Boken har dessverre fått en lunken mottakelse i anmeldelser. VGs anmelder Gabriel Michael Vosgraff Moro gir den terningkast to og konkluderer med at "bestselgerforfatteren Maja Lunde skriver helt greit om tid og død og sånn, men slutten på det hele er noe av det mer utilfredsstillende jeg har lest på lenge." Det skyldes at boken for han "mangler en grunnleggende ingrediens i denne typen fantastisk litteratur: underliggjøring. Joda, det er mange underlige ting som skjer, men romanen utvider ikke erkjennelsen, røsker ikke i min opplevelse av virkeligheten."

Kilde: https://www.vg.no/rampelys/i/dwWwa1/s...

Anmelder for Bok365, Leif Gjerstad, er litt mer positiv og gir den terningkast tre. Han sier at "Det er en leken fortelling med dystopiske undertoner Maja Lunde presenterer oss for i Lukkertid, men den oppleves dessverre aldri som vesentlig. Vi blir kjent med hovedpersonene, men aldri på et så dypt grunnlag at vi – med mulig unntak for syke Jenny – føler at deres skjebne virkelig angår oss. " Allikevel blir konklusjonen at "tida verken stanser opp eller fyker av gårde mens man fordyper seg i Lukkertid. Den slentrer mest av gårde i et bedagelig tempo, og har man tid til overs kan leseren sikkert få noen hyggelige timer i lag med Lukkertid."

Kilde: https://bok365.no/artikkel/nar-for-my...

Har du tilgang til Dagladet Pluss, kan du lese om Espen Grønlies betraktninger som blant annet uttrykker at "Maja Lunde oppviser en psykologisk innsikt og evne til å beskrive en krisesituasjon, men det er noe uforløst ved hennes nye roman."

https://www.dagbladet.no/bok/nar-alt-...


------------------------------------------------------------


vis du vil ha litt inspirasjon til hva du kan si og tenke på underveis, har jeg noen forslag her:

1. Hva er førsteinntrykket ditt?
2. Hva syns du om persongalleriet?
3. Hva syns du om språket?
4. Hva syns du om settingen?
5. Hva syns du om handlingen?
6. Hva syns du om hvordan boken er strukturert?
7. Er det noe annet du reagerer positivt/negativt på?

Her er forslag til hva du kan svare på etter at du har lest ferdig:

8. Hva er helhetsinntrykket ditt?
9. Hvilke følelser sitter du igjen med?
10. Lærte du noe spesielt?
11. Er det noen andre bøker/noveller denne kan sammenlignes med?
12. Er det noe du ikke forstod?
13. Er det noe som sjokkerte/overrasket deg?
14. Er det noe du savner?
15. Er det noe du syns kunne vært gjort annerledes?


Denne tråden har ikke røpealarm i tittelen, så husk å markere når du røper vesentlige ting fra handlingen. Dette gjør du ved å trykke på "(some html is ok)" rett over kommentarfeltet. Da får du opp en oversikt over ting du kan gjøre med teksten (kursivering og lignende). Se på funksjonen "spoiler" lenger ned på listen og kopier inn det som vises, både foran og bak det du røper.

Det skal se (view spoiler)[sånn (hide spoiler)] ut.

Den offisielle leseperioden er fra 1. februar til 28. februar, men denne tråden alltid åpen, så hvis du leser dette senere og har mer på hjertet, er det bare å kommentere og diskutere videre 😊

Jeg har bestilt boken! :)

Er det noen som blir med å lese den?

Og er det noen som har lest den allerede?

Jeg leste denne sist den var lagt til som forslag til neste månedsbok. Den vant ikke. Men den frista for mye. Den var lettlest, og lett forståelig språk syns jeg. Jeg likte den veldig godt. Ikke så lik de bøkene jeg vanligvis velger selv. Hadde kanskje ikke tenkt på denne som sci-fi. Ikke slik jeg vanligvis tenker på sci-fi.

Det den gjorde var å få meg til å tenke å fundere over tid, vaner og hva vil man egentlig.

Hvis jeg finner lignende bøker kommer jeg nok til å teste dem. Denne ga mersmak.

Anette wrote: "Jeg leste denne sist den var lagt til som forslag til neste månedsbok. Den vant ikke. Men den frista for mye. Den var lettlest, og lett forståelig språk syns jeg. Jeg likte den veldig godt. Ikke så..."

Artig at du ble såpass frista til å lese den da den ble nominert sist. Jeg har lest cirka 60 sider nå, og jeg er enig med deg i at den er lettlest, og det krever veldig lite tankearbeid. Vi får se om jeg føler det blir en ulempe underveis, siden jeg liker å bli litt mer utfordret. Koser meg enn så lenge, da!

Ja, jeg er enig. Det er ikke sånn typisk science fiction. Det er vitenskapelige prinsipper i bunn (biologi og fysikk), virker det som, men mye mer fokus på samfunn og mennesker enn teknologi. Så ikke sånn "hard" science fiction, men "soft" science fiction. Men det skillet er ikke alltid like tydelig.

Kommet over halvveis. Må bare le litt når konspirasjonsteoriene dukker opp, men det overrasker meg ikke. Gir mening at noen vil tolke stillstanden dithen. Det er alltid noen som tolker ting dithen, egentlig, så det var på sin plass at sånt at fikk litt plass i boka.

Skulle ønske vi kunne følge en av forskerne også. Eller noen som jobbet for myndighetene. Eller en filosof. Noen som ikke bare var et vanlig menneske, men noen som prøvde å finne ut av hva som skjer.

Haha konspirasjonsteoriene var det jeg fant mest realistisk ville skje. Enig med deg om at vi bare skraper i overflaten om hva som skjer. Det var noe frustrerende. Historien er ikke det jeg syns var best. Det jeg likte med boka var at den fikk meg til å tenke på hvordan jeg selv hadde reagert.

Mistenker at slutten kan bli noe skuff for denne gruppen. Men her kan jeg helt klart ta feil.

Jeg leste boka for en stund siden. Da ga jeg boka 4 stjerner og skreiv denne anmeldelsen:

[4.25/5.0]
En «Om utregning av romfang» snudd på hodet: der Solvej Balle skriver om et lite knippe personer som sitter fast i 18. november i sine bøker, forteller Maja Lunde om en hel menneskehet som sitter fast i 6. juni. Mye av tematikken, stemninga og bildebruken er lik. Håpet om at alt ordner seg på magisk vis når det er gått ett år (Balle) eller én måned (Lunde) er det samme. Og ikke minst er ingen av forfatterne spesielt interessert i hva som faktisk er årsaken til at tida har gått i stykker, det er det psykologiske som er det viktige.

Den første innskytelsen til leseren er kanskje at denne Stillstanden, som Lunde kaller det, bare er en fin ting. Tenk å ikke eldes! Alle alders- og sykdomsrelaterte smerter er borte! Ingen dør! Men det viser seg fort at Danmarks fremste filosof, bryggeriet Tuborg, har rett i sitt slagord «Stilstand er tilbagegang».

Selv om lek med tid er noe vi vanligvis finner i sci-fi, er dette langt fra en hard sci-fi, dette handler om psykologi og medmenneskelige forhold. Det minner egentlig litt om hva som skjedde med hele samfunnet, måten vi tenkte på og så på framtida på i den første, usikre og kaotiske tida av covid.

Til tross for de mange nevnte likhetene mellom bøkene til Balle og Lunde står «Lukkertid» fjellstøtt på egne bein. Grepet med de mange og åpenbart svært så parallelle karakterene som er i forskjellige steder i livet, er originalt og flott gjennomført. Alle disse karakterene, på sine respektive stadier, møter på store utfordringer og hindre.

Kreftsyke Jenny, som må sies å være hovedpersonen i fortellinga, har sin parallell i den unge Ellen, som tror hun har funnet en potensiell livsledsager, men forholdet takler ikke Stillstanden.

Den tre år eldre Lisa har kommet et steg lenger, hun har funnet sin partner, Jacob, og de får et barn som Jacob velger å kalle Victor, det samme som Jennys førstefødte.

Vi blir kjent med pensjonisten Margot, som er gift med, men i oppbruddsfasen med fortellerstemmen Otto. Men som kanskje finner tilbake til Otto igjen da de møtes i den gamle hagen deres, og luker ugress side ved side.

Og sist, den aldrende enken Ester Hanson som arrangerer sin egen begravelse, sammen med den før nevnte Ellen. En sirkel, der altså, eller en strek, som Ester vil at det skal være. Det er så mange lag i denne historien!

Eller for å la Jenny selv poengtere parallellene når hun forteller om seg selv: «(…)som fikk henne til å forestille seg at de skulle bli gamle sammen, kanskje skli fra hverandre, men alltid finne sammen igjen, at de skulle luke ugress ved siden av hverandre i en diger hage (…) at hun, som de fleste andre kvinner, ville overleve ham, ville bli stående alene igjen, og kanskje kom til å være så trøtt av livet og savnet etter ham at hun ville lengte etter slutten, etter sin egen begravelse.»

Anette wrote: "Haha konspirasjonsteoriene var det jeg fant mest realistisk ville skje. Enig med deg om at vi bare skraper i overflaten om hva som skjer. Det var noe frustrerende. Historien er ikke det jeg syns va..."

Nå har jeg lest ferdig, og ja, det ble litt frustrerende at stillstanden og alt det spennende havner i bakgrunnen. Slutten var absolutt en skuffelse og litt for enkelt gjennomført av forfatteren.