Emely Ruth

“Han la ned en tynnslitt blyant og så ut som om han var forbauset, sa både at nå kom hun ham i forkjøpet og at han ikke kunne unnvære henne, de ville få fangster i kveld, hun var både nødvendig og overflødig, lønnsarbeidets sedvanlige, innfløkte svindel, og Ingrid var fra en øy, med himmelen som tak og vegger, så hun gjentok at hun ville ha pengene nå, og ventet tålmodig på alle skuffene som skulle åpnes og lukkes, papirene det skulle rasles med, de tvetydige sukkene over timeseddelen og den like omstendelige opptellingen av de krøllete sedlene, som om det var en fornærmelse å be om lønn, som om det på lønningsdagen er herren det er synd på og ikke slaven.”
― Roy Jacobsen, Hvitt hav