Kristin

“Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjálfr ið sama;
ek veit einn,
að aldri deyr:
dómr of dauðan hvern.”
― Hávamál - The sayings of the high one

“Jeg vet ei om den jeg priser
er død eller i live,
ofte hans blinkende økser
døyvde ørnens hunger;
folk sier begge deler
og sverger på det er sannhet.
Såret var han i hvert fall;
vondt er å vite mere.
Menn som kom fra kampen
sa at kongen levde;
de fører dunkel tale
om svikløs sønn til Tryggve.
Olav, sier de, slapp vel
ut av våpenstormen;
folk taler langt fra sannhet,
verre var det enn dette.

Hør det kvad jeg kveder.
Dengang kjempene søkte
mot den kraftige konge
kunne lagnaden ikke
slippe ham av striden,
den sølvrike herre,
elsket av mange. Annet
kan jeg ikke tro på.

Enda sier meg somme
menn at såret var han,
at kongen kom seg unna
fra kampen der i østen.
Men nå har jeg sannspurt sørfra,
han falt i storslaget.
Jeg kan ikke med å fylle
folk med løse rykter.”
― Snorri Sturluson, Olaf Tryggvessøns Saga

“No greater grief than to remember days
Of joy, when misery is at hand. That kens
Thy learn’d instructor. Yet so eagerly 120
If thou art bent to know the primal root,
From whence our love gat being, I will do
As one, who weeps and tells his tale. One day,
For our delight we read of Lancelot, 4
How him love thrall’d. Alone we were, and no 125
Suspicion near us. Oft-times by that reading
Our eyes were drawn together, and the hue
Fled from our alter’d cheek. But at one point
Alone we fell. When of that smile we read,
The wished smile so raptorously kiss’d 130
By one so deep in love, then he, who ne’er
From me shall separate, at once my lips
All trembling kiss’d. The book and writer both
Were love’s purveyors. In its leaves that day
We read no more.”
― Dante Alighieri, The Divine Comedy: Inferno - Purgatorio - Paradiso

“Desse kroppane blei støypte mjukt
for å hindre

einsemd.”
― Ocean Vuong, Night Sky with Exit Wounds