Status Updates From Da li je majka mrtva

«Fortiden er ikke død…». Jo, fortiden er død, og du KAN legge den bak deg. Mor har lagt fortiden bak seg og gått videre, men det har ikke hovedpersonen. Hovedpersonen kastet loss for lenge siden, seilte sin egen sjø, og la fortiden bak seg. Nå tror hun at det er mulig å ankre opp og gå i land på nytt, men brygga er ikke der lengre. Seil videre til en ny.

Det blir vanskelig å rate denne boka. Jeg blir så overraskende provosert av hovedpersonens indre monolog, jeg liker ikke det jeg leser. Likevel leser jeg videre. Jeg må lese hvordan det slutter, hvis det i det heletatt er noen «slutt».

Jeg leste «Arv og miljø» og likte den godt.
Tenkte at denne boka ville være like bra, men så langt har den bare irritert meg. Kanskje er det det som er hensikten? Hovedpersonen er fryktelig selvopptatt. Å bryte med familien, javel. Ok. Ditt valg! At familien da ikke vil ha noe med deg å gjøre, når du plutselig etter 30 år vil snakke ut om ting, javel? Ok. DERES VALG! Aksepter det, og move on…

Marguerite Duras bir yerde bütün annelerin çocuklukta deliliği temsil ettiğini yazıyor. İnsanın annesi tanıdığı en tuhaf kişidir ve hep öyle olacaktır - sanırım haklı. Pek çok kişi annesinden şöyle bahseder: Benim annem delinin teki, gerçekten böyle düşünüyorum, zırdeli! İnsanlar annelerini anarken çok gülerler, çok komik.