Status Updates From Nasjonalisme

Gikk litt lei, så tar en liten pause fra denne

.
.
Robert Dahl og Edward Tufte har gitt en klassisk analyse av demokratisk innflytelse og politiske enheters størrelse.
.
.

.
.
Nasjonalstaten kan betraktes som en fiksering av nivået for suverenitet i lovsaker. Ut ifra dette beslutningsnivået kan staten desentralisere vedtaksmyndighet til lavere nivåer på noen saksfelter; og den kan forplikte seg folkerettslig til internasjonalt samarbeid på andre saksfelter. Enhver nasjonalstat gjør begge deler, og forsøker dermed å tilpasse beslutningsnivå til problemtype.
.
.

.
.
Nasjonalstaten kan svekkes som beslutningsenhet uten at betydningen av nasjonal identitet blir redusert. Nasjonalbygging styrker nasjonalstatens beslutningsevne og territoriale kontroll. Felles institusjoner, lovverk og økonomiske rammer er viktigse utgangspunkter for nasjoanl integrasjon.
.
.

.
KAPITTEL 7
.
I dagligtalen brukes ordet nasjonalstat om enhver stat, men strengt tattt er det en stat som utgjør et nasjonalt felleskap. Det var dette som var en av den franske revolusjons grunnleggende ideer, og det var dette som lå i det som ble kalt nasjonalitetsprinsippet fra annen halvdel av det 19. århundre:
"Hvernasjon sin stat, og hver stat en nasjon".
.
.

.
.
Gellers nasjonalismekritikk avrundes med forhåpningen om et siste stadium der industrialismens overflod er jevnt fordelt, og der den politiske splittelsen i form av nasjonalstater derfor er overflødig. I en slik gjennomindustrialisert verden antar han at kulturforskjellene vil ha liten politisk betydning. Nasjonalismens epoke vil være over.
.
.

.
KAPITTEL 6
.
I akademiske studier er de som ser nasjonalismen som knyttet til moderniteten, gjennomgående mer kritiske enn de som finner fernomenet lenger tilbake i historien.
Som moderne uttrykk er nasjonalismen en konstruksjon og overgansfenomen til mer internasjonalt orden. Som historisk blir den mer bestandig og knyttet til felleskap og samfunnsorganisering.
.
.

.
.
Ihvilken grad har moderne nasjoner et etnisk grunnlag? I anglo-saksisk språkbruk har det etniske et betydelig innslag av kollektiv selvfortolkning, med en opprinelsesmyte i kjernen av det sosiale felleskapet. Biologisk slektskap inngår dermed ikke blandt begrepskjennetegnene.
.
.

.
.
For Benedict Anderson er det nær sammenheng mellom imperialisme og nasjonalisme. Han hevder at den eurpeiske forestillingen om nasjonalt fellesskap ble kapret og gjort til ekspansiv statsideologi i annen halvdel av det 19. århundre. Nasjonalismen ble en offisiel doktrine som begrunnet imperialistisk dominans både i Russland og i England.
.
.

.
.
I følge statsviteren Karl Deutsch, så vil prosesser som industrialisering, urbanisering, alfabetisering, sekularisering, spredning av massemedia og valgdeltakelse knytte befolkningen innen nasjonale grenser sammen.
.
.

.
.
I prinsippet, og ofte i praksis, kan et nasjonalt felleskap realisere seg uten nedvurdering av andre. Derimot kan uforsonelige konflikter oppstå når nasjoner kolliderer på samme territorium eller når restene av en flernasjonal statsdannelse skal fordeles. Det er konteksten som avgjør konsekvensene for krig og fred.
.
.

.
.
Økende oppmerksomhet on nasjonal identitet kan ha direkte sammenheng med utviskingen av nasjonal karakter. Objektive kulturforskjeller blir mindre, mens behovet for subjektiv forankring i det nasjonale stiger. Internasjonalt forbruksmønster, folkevandringer og overnasjonale strukturer undergraver mye av grunnlaget for kulturforskjeller.
.
.

.
.
En historisk pendelbevegelse mellom opprør og konsolidering har vært kalt "nasjonalismens byråkratiske sirkel". Den innebærer at det ligger en innebygd tendens til nye nasjonale frigjøringsbevegelser i spenningen mellom kulturfelleskap og statsmakt.
.
.

.
.
De ulike regional-nasjonale spenninger har ofte bakgrunn i språkelige, kulturelle og historiske skillelinjer.
.
.

.
.
Krigene på Balkan etter den kalde krigen ble utløst av politiske mekanismer da det kommunistiske systemet brøt sammen, men var påvirket av gamle bruddflater mellom imperier og kirkelige tradisjoner.
.
.

.
.
De indre spenningene i norsk kulturtradisjon- mellom by og land, og mellom østland og vestland - bidrar likevel til å forklarre splittelsen mellom nasjonalistiske strømninger etter unionsoppøsningen i 1905.
.
.

.
.
Hitler og nasjonalsosialismen utnyttet og spilte på nasjonalismens tradisjonelle funksjoner:
De manet til felleskap, appellerte til nasjonal stolthet, spilte på internasjonal ydmykelse og territoriale tap, utnyttet frykten for bolsjevisme og nasjonale utgrupper.
Som nasjonalistisk variant var nazi-ideologien volkisch, rasistisk og stortysk, uten respekt for andre folks nasjonale rettigheter.
.
.

.
.
Opp til midten av 1800-tallet var de nasjonalistiske hovedtstrømningene i Tyskland politisk liberale, med vekt på forfatningsreformer og barrierer mot despoti. I annen halvdel av 1800-tallet ble nasjonalismen langt mindre politisk entydig. Vi finner blandt annet en mer konservativ, statsorientert og militarisitsk nasjonalisme i Tyskland, med historikeren Treischke som fremtredende talsmann.
.
.

.
.
Helt siden revolusjonen har fransk politikk vært splittet i to blokker, venstre og høre.
Den repupublikanske og sekulære mot den tradisjonalistiske og katolske. Den første med et rettighetsorientert nasjonsbegrep; den andre med et mer bevarende og hierarkisk.
.
.

.
.
Begrepet nasjon betyde ikke bare et suverent folk etter 1800-tallet, men også særpreget folk. I noen sammenhenger ble den statsborgerlige og politiske betydningen skjøvet i bakgrunnen, mens det kulturelle og etniske innholdet dominerte.
.
.