KL’s Reviews > The Invisible Life of Addie LaRue > Status Update

Part 5 kapittel 10:
Det er spennende å lese om LUC og hvordan møtene deres har vært opp igjennom. Møtet som Addie må være vitne til, når han tar livet av Beethoven. Merkelig.

Part 4 kapittel 19
Det var fint å få høre Henry sin side av storyen og hans curse. Nå er jeg veldig spent på part 5

Rett før part 4 begynner: spennende når Henry sier at han tror på Addie. Fordi han lage en deal selv. Gleder meg til å lese videre

Part 3 kapittel 4:
Veldig vondt å lese om Addie som lå med Remy, også var det hennes første ordentlige ligg. Så dagen etter har han glemt henne, og han gir henne betaling. Altså tenker at hun er en hore. Uff

Part 3 kapittel 3
Når Henry forteller Addie om dødsangsten sin, et øyeblikk til ettertanke. Jegnliker denne boka metning mer

Part 2 kapittel 12
Det er så rørende og sykt at hun hører navnet sitt etter 300 år, det er vanskelig å forestille seg. Virkelig. Wow.

Part 2 kapittel 12
Addie har endelig møtt Henry, og de drikker kaffe. Det har vært spennende å lese om møtene hennes med the Dark god, og er spent på hvilke relasjoner de har hatt opp gjennom årene. Jeg har mange spørsmål rundt Henry og ser frem mot hva vi kommer til p få vite. Jeg liker Addie veldig godt og at vi får tilbakeblikk fra de første årene i Paris.

Kapittel 3 part 2:
Jeg får skikkelig vondt av Addie når hun må selge seg selv for å få penger for å ha råd til å bo i Paris.
Det er tankevekkende å lese om noen som prøver å be om en regning for å ha betalt for et rom i en uke, men eieren er for stolt til å gå henne den. Kan du si til noen at de glemmer henne? Jeg har mange tanker

Kapittel 15 og 16 part 1:
Addie kommer til en stall der de prøver p voldta henne/drepe henne. Hun kommer fra situasjonen og det er første gang hun erfarer at sårene hennes leges, hun kan ikke dø. Hun innser mange ting, samtidig som ingen kjenner henne igjen og hun ikke eier noen ting. For en syk følelse å ha, og å vite at du er alene. Forfatteren setter i gang mange tanker hos meg

Hittil så har Addie blitt usynlig. Og jeg føler med henne, ja, forfatteren skriver på en sånn måte at det ikke gjør noe at det er 3. person. Det er FÅ bøker som er slik.
Addie har forlatt hjembyen sin etter å ha prøvd uttallige ganger å bli gjenkjent av familien sin. Det kan virkelig ikke være lett. Hun har nå kommet til Le ManZ og må stjele og bo på gata, for et liv..