sim s’s Reviews > Om det tragiske > Status Update

snakker altfor mye om den irske kjempehjort-myten til å ikke ha lest denne. er den bra eller altfor deppa?

Jeg har ikke kommet spesielt langt, men av det jeg har fattet så langt skrider jeg gjerne til for anledningen å servere hate på godt, gammalt vis: Zappfe var en elitistisk, borgerlig litterat som var en smellvakker prosaist med anlegg for å skrive og analysere "seriøs" litteratur. Hvorfor disse egenskapene kulminerer i metodisk stringent og knusktørt penneført fagfilosofi er ubegripelig. Han var vel blant det sosiale sjiktet der ballejuicen krever et professorat for å være viktigper nok. Metoden er et smertefullt påheng til det egentlige prosjektet, og det er en grunn til at det sies at boka er et mesterverk på tross av metoden. Det skal visstnok hete at han måtte bortskjære store mengder prosa av en mer lyrisk tilnærming til saken - å holde seg til det hadde vært en mye bedre løsning. Innholdsmessig ender han opp med å tilrettelegge for evolusjonærpsykologien, en akademiens thermidor som også forstummer tenkningen fordi det ikke er noe mer å si enn disse harde fakta - en gang et artsvesen, alltid et artsvesen! Verst av alt er den normative motivgangen som holder ved feilslutningen at det finnes en uberørt natur, at den har egenverdi, og at mennesket forringer den. Dette er selvfølgelig populært blant den hvitvaskede avstamningen av økofascisme som kalles "grønn tenkning" idag. Jeg har altså ikke sett en eneste faglig grunn til å ta han seriøst, og kun adspredte glimt av pen språkføring fra å forakte han dypt. Prosjektet er en ren klassesubjektivitetens avspeiling. Leser den kun fordi jeg kjenner en av oversetterene, og i den personens tilfelle blir en pluss en to, for å si det sånn.