Amalie Skram

“Hva ville det egentlig si å være sinnssyk? Man kunne jo glatt vekk kalle hinannens særegenheter og mer eller mindre brysomme eiendommeligheter for sinnssykdom. Hvem kun hindre det? Én hadde aversjon for katter, en annen var ikke til å bevege til å foreta seg noe på en mandag, en tredje gikk ikke i seng uten først å sette skoene baklengs foran sovekammerdøren, en fjerde trodde på drømmer og lot seg påvirke av dem, en femte hadde talt med hedenfarne ånder og visste at han efter døden skulle komme i den niende himmel, en sjette hadde hatt en åpenbaring av apostelen Petrus, og av ham fått malt til å helbrede sykdommer ved håndspåleggelse, en syvende ble søvnløs av gremmelse over ikke å kunne få sitt arbeide til, en åttende følte seg så uskikket for jordelivet at han foretrakk godvillig å absentere seg, en niende hadde dårlig mave, og var som følge av det umulig å omgåes, en tiende drakk og foretok seg i fullskap de merkeligste og avskyeligste ting, en ellevte hadde motbydelighet for det annet kjønn, en tolvte kunne ikke tåle synet av barn, en trettende fikk stivkrampe når han kom i nærheten av rotter og mus, en fjortende var stormannsgal og bilte seg inn at han visste til punkt og prikke hva som skulle kalles sinnssykdom og hva ikke, og så fremdeles i det uendelige.”
― Amalie Skram, På St. Jørgen