Bare én bok har jeg virkelig elsket i år. Den står på førsteplass her.

Jeg satte meg som mål å lese syttifem bøker i 2018. Jeg kom til sytti.

Når jeg ser tilbake på leseåret, er det noen bøker som skiller seg ut fra resten. Her er de ti beste jeg har lest, rangert fra tiende beste til aller beste.

(For de som er nysgjerrige på hvilke 70 bøker jeg har lest i år, og hvilke som altså ikke nådde opp på topp 10, kan dere sjekke ut Goodreads-siden min: https://www.goodreads.com/user_challenges/10322277)

Her er mine topp 10 bøker i 2018:

10. Krigernes fred, Lasse gallefoss

[image error]

Det er hovedsakelig to ting som må til for at jeg skal like en bok:

Den må vekke følelser i meg.
Den må være språklig sterk eller unik.

Disse to egenskapene henger sammen, fordi jeg ikke klarer å oppnå nr. 1 uten at nr. 2 er på plass, og Krigernes fred er en av de få bøkene som har fått meg til å gispe høyt mens jeg leser. Gallefoss skriver uvanlig godt, uten at det blir pretensiøst. Både setningene og de språklige bildene er behagelige å lese.

Det er en annerledes krim, lagt til etterkrigstiden, ingen forsoffen utro og alkoholisert politietterforsker, ingen seriemorder løs i gatene. Dette er noe nytt, innpakket i en gammel setting (etterkrigstiden).

Forfatteren har inngående kunnskap om tiden han skriver om, uten at det blir overtydelig i historien.

Sammendrag, (fra Goodreads):

«Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.

Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.»

9. The Martian, Andy Weir

[image error] 

Mange har sikkert sett filmen som er basert på denne boken, og vet at den handler om astronauten Mark Watney som blir strandet på Mars alene og må overleve ved hjelp av sin kunnskap og kreativitet.

Denne boken er så realistisk og medrivende at jeg tok meg i å tenke, også når jeg ikke leste i den: «Tenk at han sitter der oppe nå, mens vi er her nede, trygt på jorden».

Forfatteren er selv en ingeniør, og det bærer boken preg av. Enkelte har klaget på at romanen blir for teknisk tung, men for meg var det et pluss, for det gjorde den så troverdig.

Forfatteren er spesielt god på dialoger, og språket generelt er så medrivende at du glemmer at du i det hele tatt sitter og leser.

Sammendrag, (fra Goodreads):

«Six days ago, astronaut Mark Watney became one of the first people to walk on Mars.

Now, he’s sure he’ll be the first person to die there.

After a dust storm nearly kills him and forces his crew to evacuate while thinking him dead, Mark finds himself stranded and completely alone with no way to even signal Earth that he’s alive—and even if he could get word out, his supplies would be gone long before a rescue could arrive.

Chances are, though, he won’t have time to starve to death. The damaged machinery, unforgiving environment, or plain-old “human error” are much more likely to kill him first.

But Mark isn’t ready to give up yet. Drawing on his ingenuity, his engineering skills — and a relentless, dogged refusal to quit — he steadfastly confronts one seemingly insurmountable obstacle after the next. Will his resourcefulness be enough to overcome the impossible odds against him?»

8. Strange the Dreamer, Laini Taylor

[image error]

Jeg er ikke noen storleser av fantasy, men denne var verdt det. Det er en rar og vakker bok, med et særegent språklig uttrykk. Den er både romantisk og spennende, og karakterene kom under huden på meg. Det er dessverre litt for sjelden det skjer når jeg leser bøker.

Det er vanskelig å finne noe mer å si om denne boken, for den er så underlig og må oppleves selv.

Jeg synes ikke siste halvdel av boken var like sterk som den første, likevel havner den på denne listen, fordi den skilte seg sånn ut fra andre bøker jeg har lest i år.

Sammendrag, (fra Goodreads):

«The dream chooses the dreamer, not the other way around—and Lazlo Strange, war orphan and junior librarian, has always feared that his dream chose poorly. Since he was five years old he’s been obsessed with the mythic lost city of Weep, but it would take someone bolder than he to cross half the world in search of it. Then a stunning opportunity presents itself, in the person of a hero called the Godslayer and a band of legendary warriors, and he has to seize his chance or lose his dream forever.

What happened in Weep two hundred years ago to cut it off from the rest of the world? What exactly did the Godslayer slay that went by the name of god? And what is the mysterious problem he now seeks help in solving?

The answers await in Weep, but so do more mysteries—including the blue-skinned goddess who appears in Lazlo’s dreams. How did he dream her before he knew she existed? And if all the gods are dead, why does she seem so real?»

7. Tung tids tale, Olaug Nilssen

[image error]

Denne lille boken går rett i ryggmargen på deg. Det er en rå skildring av hverdagen til en mor med et autistisk barn. Olaug Nilssen bruker språket på en slik måte at scenene når deg helt ufiltrert.

Man kan ikke annet enn å beundre Nilssen, både for hennes evner som forfatter og for hennes endeløse kjærlighet som mor.

Sammendrag, (fra Goodreads):

«Dette er inga heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie. «- Der er bilde av mamma, sa du, frå baksetet. – Kor er mamma? svarte eg, frå framsetet. Du brukte lang tid på å formulere deg, fordi språket ditt var i ferd med å gå i oppløysing, eller fordi du leitte etter ei poetisk linje. – På øyret til bilen.» Ein liten gut mistar språket og forandrar personlegdom. For mora byrjar ein kamp, først for å forstå kva som skjer med guten, og så for å få hjelp til å gi han den omsorga og oppfølginga han treng. Familien er plutseleg i ein svært utfordrande livssituasjon, og dei må igjennom lange og utmattande prosessar for å få hjelp. Mødrer skal aldri gi opp, blir det sagt, men kva er aksept, og kva er å gi opp? Tung tids tale er ei sterk historie om å vere foreldre til eit autistisk barn. Om kampen for at barnet skal bli sett som den han er, og få den støtta han og familien treng.»

6. En av oss, Åsne Seierstad

[image error]

Denne boken er fortellingen om det som hendte i Norge den 22. juli 2011. Det må være en nesten umulig historie å gjengi på en grundig nok måte til et norsk publikum, men det er derfor vi har Åsne Seierstad.

Det er to ting som stikker seg ut for meg etter å ha lest denne historien:

Hvordan ABBs oppvekst og sosiale vansker gradvis førte ham dit han kom, og
Den rollen politiets sterkt mangelfulle innsats spilte for at det kunne gå så galt som det gikk.

Boken er godt skrevet og svært lærerik.

Her er det vel ikke nødvendig med noe sammendrag.

5. Snokeboka, Lisa Aisato

[image error] 

JA!

Det er dessverre altfor lenge mellom hver gang jeg finner en barnebok jeg virkelig synes er god. Mange i bransjen klager på at dagens foreldre bare plukker opp klassikere fra egen barndom til barna sine, men jeg må innrømme at jeg synes det er vanskelig å finne noe like godt blant moderne forfattere.

Men så kommer Lisa Aisato med Snokeboka.

Jeg elsker illustrasjonene hennes, diktene er fabelaktige og idéen er suveren. Morsom er den også.

Anbefales til voksne og barn.

Sammendrag, (fra Goodreads):

«Mannen bak kassa i butikken, damen med hunden på bussholdeplassen, alle i dress og med små kofferter i heisen på jobben til mamma – visst virker det som alle voksne har orden på tingene sine? Visst virker det som om de ikke har en eneste liten hemmelighet? Vel, tro om igjen, og bli med meg på en flyvende reise bak fasadene! En humoristisk, fargesprakende og avslørende bildebok man kan snoke i og le av sammen!»

4. The Seven Husbands of Evelyn Hugo, Taylor Jenkins Reid

 [image error]

Evelyn Hugo er en aldrende filmstjerne som gir et eksklusivt intervju til journalisten Monique Grant. Hun forteller om sine syv ekteskap i hjerteskjærende detalj, og vi får vite hvem som, ganske uventet, var hennes største kjærlighet.

Boken tar for seg tema som kvinnerollen, kjærlighet, tilgivelse, og menneskelig svakhet. Jeg var på nippet til å ta til tårene flere ganger, og det er uvanlig. For så langt finnes det bare én bok som har fått meg til å gråte (forfatteren av den står som nr. 1 på denne listen).

Sammendrag, (fra Goodreads):

«Aging and reclusive Hollywood movie icon Evelyn Hugo is finally ready to tell the truth about her glamorous and scandalous life. But when she chooses unknown magazine reporter Monique Grant for the job, no one is more astounded than Monique herself. Why her? Why now?

Monique is not exactly on top of the world. Her husband has left her, and her professional life is going nowhere. Regardless of why Evelyn has selected her to write her biography, Monique is determined to use this opportunity to jumpstart her career.

Summoned to Evelyn’s luxurious apartment, Monique listens in fascination as the actress tells her story. From making her way to Los Angeles in the 1950s to her decision to leave show business in the ’80s, and, of course, the seven husbands along the way, Evelyn unspools a tale of ruthless ambition, unexpected friendship, and a great forbidden love. Monique begins to feel a very real connection to the legendary star, but as Evelyn’s story near its conclusion, it becomes clear that her life intersects with Monique’s own in tragic and irreversible ways.

Written with Reid’s signature talent for creating «complex, likable characters» (Real Simple), this is a mesmerizing journey through the splendor of old Hollywood into the harsh realities of the present day as two women struggle with what it means -and what it costs- to face the truth.»

3. The Hunger Games, Suzanne Collins

[image error]

Denne overrasket meg. Det er en ungdomsbok, så jeg hadde ikke ventet at den skulle treffe meg så til de grader. Men den er så spennende at det nesten er umulig å legge den fra seg. Både plottet og karakterene er suverene, ja den var så god at jeg var redd mens jeg leste, for at slutten skulle skuffe. For hvordan kunne forfatteren toppe alt dette? Ingen fare. Pulsen var høy til siste slutt.

Anbefales til alle som liker spenning og trenger et avbrekk fra hverdagen.

Sammendrag, (fra Goodreads):

«The nation of Panem, formed from a post-apocalyptic North America, is a country that consists of a wealthy Capitol region surrounded by 12 poorer districts. Early in its history, a rebellion led by a 13th district against the Capitol resulted in its destruction and the creation of an annual televised event known as the Hunger Games. In punishment, and as a reminder of the power and grace of the Capitol, each district must yield one boy and one girl between the ages of 12 and 18 through a lottery system to participate in the games. The ‘tributes’ are chosen during the annual Reaping and are forced to fight to the death, leaving only one survivor to claim victory.

When 16-year-old Katniss’s young sister, Prim, is selected as District 12’s female representative, Katniss volunteers to take her place. She and her male counterpart Peeta, are pitted against bigger, stronger representatives, some of whom have trained for this their whole lives. She sees it as a death sentence. But Katniss has been close to death before. For her, survival is second nature.»

2. Ready Player One, Ernest Cline

[image error]

Selv om denne boken har en helt annen handling enn The Hunger Games, kan den beskrives på omtrent samme måte. Vanvittig spennende, original, og umulig å legge fra seg.

Den er mesterlig skrevet, både språklig og plotmessig. Noen ganger leser du bøker der plottet er godt, og du forstår, på et intellektuelt nivå, hvorfor protagonistens mål er viktig, men du klarer ikke å bry deg likevel. Vel, det var ikke tilfellet med denne boken. Her er du desperat etter at Wade skal nå målet sitt, og du klarer ikke å lese boken uten å gispe høyt.

Sammendrag, (fra Goodreads):

“In the year 2045, reality is an ugly place. The only time teenage Wade Watts really feels alive is when he’s jacked into the virtual utopia known as the OASIS. Wade’s devoted his life to studying the puzzles hidden within this world’s digital confines, puzzles that are based on their creator’s obsession with the pop culture of decades past and that promise massive power and fortune to whoever can unlock them. When Wade stumbles upon the first clue, he finds himself beset by players willing to kill to take this ultimate prize. The race is on, and if Wade’s going to survive, he’ll have to win—and confront the real world he’s always been so desperate to escape.»

1. Sea Prayer, Khaled Hosseini

[image error]

Hvordan kan jeg yte denne boken rettferdighet? Hvordan går det an å skrive så vakkert?

Boken handler om en far og sønn på flukt, og det blir fortalt på en måte som berører deg fysisk, lenge etter at du har lagt boken fra deg.

Hosseini har et så fabelaktig grep om språket at jeg ikke tror noen kan imitere ham. Noe av det mest slående i akkurat denne boken, er bruken av vakre, nesten lystige ord, for å beskrive det mest grusomme man kan tenke seg:

«You have learned that mothers and sisters and classmates can be found, in little triangular patches of sunlit skin, shining in the dark, through narrow gaps in concrete and bricks and exposed beams.»

Khaled Hosseini er og blir min favorittforfatter over alle.

 

Nå gleder jeg meg til leseåret 2019. En god jul og et godt nytt år til alle!